Barns rett til familieliv

Doktorgradsprosjekt om menneskerettslige og konstitusjonelle rammer for familielivet.

Illustrasjon av familiekonstellasjon bestående av flere par med felles barn.
Til illustrasjon Foto: KRISSIKUNTERBUNT | Mostphotos.com
Portrettbilde av Sollid, Sondre
Sollid, Sondre sondre.sollid@uit.no Studentansatt
Publisert: 06.06.24 10:25 Oppdatert: 11.06.24 11:34
Lov og rett Samfunn og demokrati

I fjor vår leverte Ida Jørgine Bendiksen sin master ved forskerlinja i rettsvitenskap ved UiT. Mye tyder på at forskerlivet ga mersmak, da hun siden nyttår har vært på plass som doktorgradsstipendiat ved det juridiske fakultetet på UiT.

Menneskerettslige rammer for familielivet?

I doktorgradsprosjektet skal hun undersøke de rettslige rammene og implikasjonene av barns rett til familieliv etter Grunnloven, den europeiske menneskerettighetskonvensjonen art. 8 og FNs Barnekonvensjon.

– Jeg skal blant annet se på hvilke personlige relasjoner som inngår i barnets rett til familieliv, forklarer hun.

Ida viser til at det verken etter EMK-retten eller norsk rett eksisterer noen legaldefinisjon på hva som utgjør en familie. Hun påpeker at familiebegrepet har utviklet seg fra å ta utgangspunkt i en kjernefamilie bestående av mor, far og barn, til et mer fleksibelt begrep som kan omfatte flere ulike typer familiekonstellasjoner.

– Dagens lovgivning tar hovedsakelig utgangspunkt i kjernefamilien, noe som i enkelte tilfeller skaper rettslige problemer for andre typer familier, påpeker hun.

Hun forklarer oss at nyere rettspraksis kan tyde på at barneloven ikke strekker til i dagens samfunn, dette synes domstolene å løse ved å ta veien om EMK art. 8.

– Spørsmålet blir da hvordan man rettslig avgrenser familien i henhold til den europeiske menneskerettighetskonvensjonen og Grunnloven; omfatter den for eksempel søsken, stesøsken, fosterforeldre eller bonusforeldre, spør Ida retorisk.

Hun poserer og har masse bøker foran seg hulter til bulter.
Det er mye stoff Ida skal gjennom. Foto: UiT

Utfordringer og implikasjoner

En utfordring for prosjektet er at praksisen fra menneskerettighetsdomstolen, så vel som fra norske domstoler i all hovedsak bygger på saker anlagt av foreldre og andre voksenpersoner.

– På en slik bakgrunn blir retten til familieliv ofte sett på som en rettighet for voksne, noe som gjør at barns egen rett til familieliv kommer i baksetet, slår Ida fast.

En annen utfordring er at barns menneskerettigheter som felt er svært omfattende og dynamisk, der mange ulike hensyn og rettigheter til enhver tid må vektlegges.

– Man kan se for seg at det vil være konfliktskapende dersom for mange personlige relasjoner nyter rettslig beskyttelse, noe som igjen ikke nødvendigvis er til det beste for barnet, reflekterer hun.

I løpet av stipendiatperioden forventer hun at det blir vedtatt en ny barnelov.

– Allerede i NOUen ser vi tegn på at en ny lov i større grad vil fokusere på barnets rett til familieliv, avslutter hun.

Ida håper at forskningen hennes vil bidra til en bedre forståelse av hvilke relasjoner som inngår i barns familieliv, og hva det i så fall innebærer. I tillegg ønsker hun å bidra til at barns rettigheter tilknyttet familielivet kan bli bedre ivaretatt for barn i Norge.

Er du interessert i barns rettigheter?

Det juridiske fakultetet ved UiT har en egen forskergruppe for barnerett

Barnerett og barnevernsrett er obligatoriske fag på henholdsvis 1. og 2. avdeling av masterstudiet i rettsvitenskap ved UiT. 

Høsten 2024 tilbyr vi spesialfaget JUR-3617 BARNS MENNESKERETTIGHETER som gir 15 studiepoeng. Spesialfag ved UiT er åpne også for studenter i rettsvitenskap ved UiO og UiB. 

Vi har for tiden utlyst:


Kortnytt fra Det juridiske fakultet
Sollid, Sondre sondre.sollid@uit.no Studentansatt
Vi anbefaler