– Handler om å få et større bilde nedenfra

I 1993, da den kalde krigen var over, ble Barentssamarbeidet etablert mellom Norge, Sverige, Finland og Russland. For Kirkenes skapte det grobunn for økonomisk vekst og sosialt og kulturelt samspill med de russiske naboene. Både fiskerinæringen og verftsindustrien fikk et stort oppsving, og veinettet ble bygget ut i takt med trafikken mellom Kirkenes og Murmansk.

Det grensekryssende samarbeidet sakket imidlertid farten med Russlands okkupasjon av Krimhalvøya i 2014. Deretter kom koronapandemien i 2020 og invasjonen av Ukraina i 2022. I 2023 opphevet Sør-Varanger kommune vennskapsavtalen med den russiske byen Severomorsk i 2023. At Kirkenes ikke lenger har noe samarbeid med Russland, har blant annet gitt flere økonomiske konsekvenser for byen. Regjeringen har derfor utformet flere støttepakker, og under Kirkeneskonferansen i år ble det drøftet hvilke nye grep som bør gjøres for å skape ny aktivitet i nordområdene.

Partnere i Arctic- 2030 BAHNER

Trent University (Canada)
Fridtjof Nansens Institutt
University of Alaska, Anchorage (USA)
University of Oulo (Finland)
Universitetet i Bergen
Luleå tekniska universitet (Sverige)
University of Akureyri (Island)

Perspektiv nedenfra

Universitetslektor ved UiT Peter Haugseth mener imidlertid at løfter fra toppolitikere og støttepakker ikke er tilstrekkelig for å skape en ny giv. Han forsker på hvordan befolkningen i Kirkenes selv reorienterer seg for å finne nye løsninger og opprettholde et bærekraftig samfunn.

– Det handler om å få et større bilde nedenfra og opp på hva som er endringene fra «før» til «nå». Da kan en ta i betraktning hvordan ulike deler av samfunnslivet, som næringsliv og offentlig sektor, er knyttet sammen. Men vi kan også inkludere mer private betraktninger om hvordan det er å bo i en by nært Russland som opplever konsekvensene av store geopolitiske endringer og internasjonale sanksjoner, sier Haugseth.

Han deltar på Arctic Congress som arrangeres i Bodø mellom 29. mai og 3. juni, der han legger fram funn fra det internasjonale forskningsprosjektet Arctic- 2030 BAHNER Sustainable approaches to Urban Arctic Places in times of Geopolitical Uncertainty.

Disse vyene ble kanalisert til det norsk-russiske grenselandet og ga store forhåpninger til samfunnsutviklingen lokalt. Visjonene passet godt inn i bildet på det «nye» Arktis. Men vår forskning viser at det er langt fra visjoner til virkelighet.

Haugseth har gjennom sitt forskningsprosjekt gransket utviklingen i Kirkenes og grenseområdene siden den daværende norske regjeringen la fram sin nordområdestrategi i 2006. Den innebar mål om å skape et løft for Finnmark, gjennom et tett samarbeid med Russland innenfor næringsliv, naturforvaltning, miljøvern og kulturelt samarbeid.

Haugseth beskriver utviklingen siden invasjonen i 2022 som en «reterritorialisering» og advarer om at Kirkenes kan vende tilbake til hva den var kjent for under den kalde krigen. Da var byen hovedsakelig preget av militær aktivitet og etterretningsvirksomhet.

– Det er likevel viktig at dagens situasjon ses i sammenheng med hva som har skjedd de 20 siste årene, påpeker han.

Han utdyper det med at Kirkenes står overfor utfordringer som berører hele samfunnet. Et eksempel er at verftet KIMEK mistet sitt viktigste inntektsgrunnlag på grunn av sanksjoner mot Russland. Dette er en hjørnesteinsbedrift som erstattet arbeidsplassene som forsvant med nedleggingen av Sydvaranger Gruve i 1996. KIMEK som bedrift har imidlertid blitt reorganisert og er igjen i drift. Den nære kontakten med Russland innebar ellers en vekst i maritim sektor, grensehandel og småskalaturisme. Til sammen utgjorde disse næringene hundrevis av arbeidsplasser. I tillegg mener Haugseth at det er mye annet, som ikke kan kvantifiseres, som er gått tapt.

– Det er mye som gir byen innhold utenom det som er vanlig i norsk og global målestokk og som har gitt oss unike erfaringer. Det kan dreie seg om alt fra gateskilt som kobler byen til Russland og selve Barentssamarbeidet med folk-til-folk-kontakt på tvers av landegrenser, sier Haugseth.

Det krever omstilling lokalt å ta inn over seg at byen må bli «grensesprengende» på andre måter enn før.

To påler ved et bygg. — En kunstinstallasjon fra 2023, plassert utenfor kulturhuset Terminal B i Kirkenes. På den russiske grensepålen er det klistret budskapet "Stop war in Ukraine". Foto: Foto: Jørn Berger Nyvoll / UiT.

Visjoner og virkelighet

Haugseth stiller også spørsmål ved hva som vil skje med institusjoner som er relatert til Barentsregionen. Et eksempel er det norske Barentssekretariatet som har kontor i Kirkenes.

– Barentshovedstaden Kirkenes uten Russland? Byen forfektet tidligere å være en «grensesprengende» kommune som samarbeidet med Russland, noe som henger sammen med mye av det som var «brandingen» av stedet, sier Haugseth.

I forskningsprosjektet brukes begrepet «Imagined Arctic Borderland» som ifølge Haugseth primært henviser til visjonene norske myndigheter og andre aktører hadde fra 2006, om en storskala utvikling av nordområdene i samarbeid med Russland.

– Disse vyene ble kanalisert til det norsk-russiske grenselandet og ga store forhåpninger til samfunnsutviklingen lokalt. Visjonene passet godt inn i bildet på det «nye» Arktis. Men vår forskning viser at det er langt fra visjoner til virkelighet, påpeker Haugseth.

Robust samfunn

Han forteller at mange han har intervjuet har bred bakgrunn fra å samarbeide med Russland, og at de er fortvilet over situasjonen i dag. De har blant annet gitt uttrykk for at det blir krevende å bygge opp nye relasjoner.

Et mål med forskningsprosjektet er derfor å kartlegge hvilke deler av Kirkenes-samfunnet som har potensial til å reise seg igjen. Haugseth mener det er viktig å ta utgangspunkt i byens egen historie, med gruvedrift i Sør-Varanger, flyktningkrisen i 2015 og koronapandemien som noen eksempler på utfordringer som har vist at samfunnet er robust.

– Det var mange miljøer som ble nødt til å tanke nytt etter 24. februar 2022, spesielt i næringslivet. Noen tok selvkritikk på at de ikke hadde begynt å se etter nye markeder allerede etter 2014, for å ha flere bein å stå på. Å forholde seg til markedet i Russland vet vi nå ikke var nok. Det krever omstilling lokalt å ta inn over seg at byen må bli «grensesprengende» på andre måter enn før, sier Haugseth.

Bredesen, Kim kim.bredesen@uit.no Rådgiver

Publisert: 31.05.24 10:00 Oppdatert: 02.06.24 16:26

Arktis Geopolitikk Internasjonalt samarbeid