Lettere for kvinner å redusere hjerteflimmer-risiko

Ny forskning viser at kvinner kan halvere risikoen for hjerteflimmer ved å ta noen grep. For menn er det ikke like enkelt. 

en eldre dame og en middelaldrende dame i Tromsø havn
Enkle grep kan redusere risikoen for alvorlig hjertesykdom med nesten 50 prosent hos kvinner. Det viser data fra Tromsøundersøkelsen. Foto: Edvard Kristiansen/Tromsøundersøkelsen
Portrettbilde av Bludd, Ellen Kathrine
Bludd, Ellen Kathrine ellen.kathrine.bludd@uit.no Kommunikasjonsrådgiver
Publisert: 25.05.24 22:00 Oppdatert: 24.05.24 13:09
Helse og velferd Naturvitenskap Samfunn og demokrati

I dag er det over 140.000 nordmenn med hjerteflimmer, et tall som øker etter hvert som befolkningen vår blir stadig eldre. Dette er dårlig nytt, for hvis du har hjerteflimmer, har du også en økt risiko for blant annet hjerneslag og for tidlig død.

Heldigvis går det an å gjøre noe med det. 

– Små endringer i livsstil kan redusere befolkningens risiko for å utvikle hjerteflimmer, og en rekke andre skumle sykdommer. Men hvor mye kan man endre risikoen? Det hadde vi lyst til å finne ut, sier Linn Nilsen som er doktorgradsstipendiat ved UiT Norges arktiske universitet. 

smilende dame med lyst krøllete hår
Doktorgradsstipendiat Linn Nilsen ved UiT forsker på hjerteflimmer. Foto: UiT

Fem livsstilsendringer 

Hver dag slår hjertet ditt 115.000 ganger.  

Ideelt sett holder det en bestemt rytme, sinusrytmen. Men hos stadig flere av oss, gjør det ikke det, og da kan det hende du har en rytmeforstyrrelse, en arytmi.  

Det finnes flere typer arytmier, men atrieflimmer – hjerteflimmer i folks dagligtale, er den vanligste typen.  

Den forsker Linn Nilsen på. 

Basert på data fra den store befolkningsstudien Tromsøundersøkelsen har Nilsen og kolleger undersøkt effekten av fem hypotetiske livsstilsendringer for å se om risikoen for å få atrieflimmer ble redusert på befolkningsnivå. 

Forskningen er publisert i tidsskriftet European Journal of Preventive Cardiology.

Størst effekt for kvinner 

I Tromsøunderøkselsen har mer enn 45.000 Tromsøværinger bidratt til forskning på blant annet hjerte- og karsykdom siden 1974. 

– Vi har sett på hva som ville skje hvis 15.000 av disse Tromsøværingene hypotetisk sett sluttet å røyke, økte sitt fysiske aktivitetsnivå, reduserte alkoholmengden til et moderat inntak, gikk ned i vekt og holdt seg på et normalt blodtrykk, forklarer Nilsen. 

Personene som ble med i analysen måtte ha deltatt på minst tre ulike tidspunkter i Tromsøundersøkelsen. 

– Den største helsegevinsten for befolkningen fant vi av å gå ned i vekt. Deretter fulgte redusert alkoholinntak – og hvis vi også la til litt mer aktivitet, kuttet røyken og hadde et normalt blodtrykk, gikk risikoen for atrieflimmer ned med 41 prosent hos kvinner og 14 prosent hos menn, sier Nilsen. 

Hva er det med menn? 

Hvorfor har menn lavere helsegevinst av å gjøre de samme endringene? Vel, det vet ikke forskerne helt enda. Det er spesielt fysisk aktivitet og røykeslutt som ikke ga den effekten som var forventet hos menn. 

– Informasjonen som ble brukt i Tromsøundersøkelsen på fysisk aktivitet og røyking er samlet inn via spørreskjema som deltakerne selv har fylt ut. Kanskje er det slik at kvinner og menn har en systematisk forskjell i hvordan de svarer på slike spørsmål? sier Nilsen.  

Hun forklarer at en slik systematisk forskjell kan lede til uriktige resultater.  

Det er viktig å understreke at det er en gevinst for menn også, men den er lavere enn forventet. 

Stor helsegevinst 

Så hvorfor er dette viktig?  

– Det at en sunn livsstil er bra for helsa vår er jo ingen nyhet. Denne informasjonen er likevel verdifull fordi vi nå vet hvor mange tilfeller av hjerteflimmer vi kan forebygge, ved hjelp av små justeringer i hverdagen. Vi ser at små endringer gir stor helsegevinst for alle som slipper hjerteflimmer, og det gjør at vi som samfunn i tillegg sparer store summer på behandling, sier Nilsen.   

Hun mener at penger spart på behandling er penger som kan brukes på forebygging i stedet. 

Les også: 9 viktige ting du bør vite om kvinnehelse

Les også: Kan fysisk aktivitet beskytte hjertet mot atrieflimmer? 

Bludd, Ellen Kathrine ellen.kathrine.bludd@uit.no Kommunikasjonsrådgiver
Publisert: 25.05.24 22:00 Oppdatert: 24.05.24 13:09
Helse og velferd Naturvitenskap Samfunn og demokrati
Vi anbefaler