Feil på innlogging for blant annet Eduroam og Ephorte - se driftsmeldingen / Login error for Eduroam and Ephorte - see the operational notice

Kan fysisk aktivitet beskytte hjertet mot atrieflimmer?

Økt forkammerstørrelse i hjertet er forbundet med økt risiko for atrieflimmer. En ny studie ved UiT viser at fysisk aktivitet kan redusere denne risikoen.

Snø-hjerte holdt av en person med votter
atrieflimmer Foto: mostphotos.com
Portrettbilde av Bludd, Ellen Kathrine
Bludd, Ellen Kathrine ellen.kathrine.bludd@uit.no Kommunikasjonsrådgiver
Publisert: 07.03.22 16:00 Oppdatert: 07.03.22 16:23
Helse og velferd Idrett og friluftsliv

Både de som trener mye og de som er hjertesyke kan få forstørrede forkamre i hjertene. Hos syke øker dette risikoen for å få hjerteflimmer i forkamrene, såkalt atrieflimmer, mens det er usikkert om treningsrelatert forstørrelse av forkamrene øker risikoen for atrieflimmer. 

Dette ønsket Kim Arne Heitmann og hans kolleger ved UiT å undersøke nærmere, og gjennom Tromsøundersøkelsen fulgte de derfor 2479 voksne menn og kvinner over en periode på 22 år, for å undersøke sammenhengen mellom fysisk aktivitet og risiko for atrieflimmer hos personer med normale eller forstørrede forkamre.

− Hos de som var regelmessig fysisk aktive, fant vi ingen forskjell i risiko for atrieflimmer, uavhengig av om forkamrene var forstørret eller ei, sier Heitmann som er doktorgradsstipendiat ved Idrettshøgskolen ved UiT.

Hos de som var ikke var fysisk aktive så forskerne at de med forstørret forkammer hadde økt risiko for atrieflimmer, mens de med normale forkamre ikke hadde økt risiko.   

Forsker Kim Heitmann
Stipendiat Kim Arne Heitmann ved Idrettshøgskolen ved UiT. Foto: Christian Halvorsen

Aktivitet kan forebygge

− Studien vår viser at fysisk aktivitet muligens kan beskytte mot å få atrieflimmer hos de som har fått økt forkammerstørrelse, sier Maja-Lisa Løchen, professor i forebyggende medisin ved UiT. Hun har også bidratt i denne studien som biveileder på doktorgradsprosjektet.

Atrieflimmer er en uregelmessig hjerterytme som oppstår på grunn av flimring i hjertets forkamre.

Løchen forklarer at i utgangspunktet er økt forkammerstørrelse forbundet med økt risiko for atrieflimmer. Men nå viser altså denne studien at personer som er fysisk aktive har lavere risiko for atrieflimmer enn inaktive personer, dersom de har økt størrelse av hjertets forkamre.

− Atrieflimmer er den vanligste årsaken til hjerneslag hos personer over 65 år, og det er derfor viktig å oppdage sykdommen og viktig å behandle for å forebygge hjerneslag. Dersom fysisk aktivitet kan bidra til å forebygge eller utsette debut av atrieflimmer hos personer som allerede har utviklet forstørret hjerteforkammer, så er dette med trening et meget viktig folkehelsebudskap, mener UiT-professoren.

Professor Maja-Lisa Løchen
Professor Maja-Lisa Løchen ved Institutt for samfunnsmedisin, UiT. Foto: Stina Gulbrandsen

Atrieflimmer kan få alvorlige følger

− I studien vår så vi at deltakere med forstørret forkammer hadde 38 % høyere risiko for atrieflimmer enn de med normale forkamre. Men hvis deltakerne med forstørret forkammer var aktive så reduserte de risikoen med 45% sammenliknet med inaktive, sier Heitmann.

Han forklarer at dette gir dem en like lav risiko som folk med normal forkammerstørrelse.

Atrieflimmer er ikke dødelig og vanligvis heller ikke veldig farlig i seg selv der og da. Men atrieflimmer kan være ubehagelig hos mange som har det, med uregelmessig hjertebank, brystsmerter, tung pust, angst. Noen som har atrieflimmer kjenner ikke at de har det, så plagene varierer.

−Atrieflimmer kan ha meget alvorlige følger, som hjerneslag, og det er dette som kan være farlig. Spesielt hvis man har høyt blodtrykk og andre hjertesykdommer eller er over 65 år, forklarer Løchen.

Hun forteller at faktorene som øker risikoen for atrieflimmer er økende alder, fysisk inaktivitet, ubehandlet høyt blodtrykk, overvekt, arv, annen hjertesykdom, diabetes, stress. Totalt så har 3-4% av hele den voksne befolkningen atrieflimmer, men hos for eksempel 70-åringer så er forekomsten om lag 15 %.

− Atrieflimmer er noe vanligere hos menn enn hos kvinner. Også i vår studie så vi at menn hadde høyere risiko for atrieflimmer enn kvinner. Det finnes også noen studier som indikerer at store mengder hard fysisk aktivitet eller utholdenhetstrening kan øke risikoen for atrieflimmer hos menn, men sannsynligvis ikke hos kvinner, men dette er svært usikre tall fordi få studier har undersøkt kvinner, forteller Heitmann.

En årsak til kjønnsforskjeller kan være størrelsesforskjell mellom menn og kvinner, og at menn har større forkamre enn kvinner. Høyde regnes også som en risikofaktor for å få atrieflimmer.  

figur som viser hjertets kammer
Figuren viser hjertet, med de fire kamrene. Det er venstre forkammer som kan variere i størrelse og gi økt risiko for atrieflimmer. Figur: Matt Cole/mostphotos.com

Ikke farlig å trene mye

Heitmann forteller at flere tidligere studier har vist at risikoen for å få atrieflimmer er lavere hos folk som er fysisk aktive, men at store mengder hard fysisk aktivitet eller trening kan øke risikoen.

− Vår studie bekrefter at det er en slags U-formet kurve når det gjelder risiko, hvor den høyeste risikoen er hos inaktive, og den laveste hos moderate aktive. Mens risikoen igjen kan øke litt hos de som er mest aktive.

Men forskerne understreker at det ikke er farlig å trene for mye!

− Det er meget gunstig for hjertet å trene, og det gjelder for hele befolkningen. Fysisk aktivitet og trening forebygger ikke bare atrieflimmer, men mange andre hjertesykdommer, slik som angina, hjerteinfarkt og hjertesvikt, sier Maja-Lisa Løchen.

Hun forklarer at en veldig liten andel av toppidrettsfolk som trener ekstremt intensivt utholdenhet over mange år, har litt økt risiko for å utvikle atrieflimmer. Men atrieflimmer kan behandles, og man kan dessuten trene selv om man skulle få atrieflimmer, så det er ingen grunn til å unngå trening.

− Det er mye farligere å være helt inaktiv med tanke på hjertesykdom, sier Løchen.

− De positive effektene av trening utveier den svært lille risikoen for negative hendelser, og det er godt dokumentert at utholdenhetstrening reduserer risikoen for hjertesykdom og tidlig død. Det er observert at også veldig høye treningsmengder, f.eks. over 25 timer med moderat til høy aktivitet i uka reduserer risikoen for tidlig død sammenliknet med inaktive. Det er også observert at over 40 timer moderat til høy aktivitet i uka reduserer risiko for hjerteinfarkt og hjerneslag sammenliknet med inaktive, forteller Heitmann. 

Han sier at til tross for økt risiko for atrieflimmer blant utholdenhetsutøvere, har studier vist at utholdenhetsutøvere har lavere risiko for tidlig død enn den generelle befolkninga. 

Media skaper økt bekymring

En tidligere studie av Heitmann og medarbeidere, viser at hjertet endrer litt struktur og størrelse ved mye hard fysisk aktivitet. Slike endringer medfører ikke dårligere funksjon og heller ikke økt risiko for hjertestans, viser annen forskning.

− Slike hendelser med hjertestans under for eksempel fotballspilling, skyldes ikke treningen i seg selv. De er ekstremt sjeldne og forekommer i hjerter som av ulike grunner har en sårbarhet eller uoppdaget hjertesykdom, forklarer Løchen.

Hun sier at flere av disse svært sjeldne sykdommene kan oppdages på forhånd, mens andre er det ikke mulig å oppdage selv ved grundige hjerteundersøkelser.

− Mediedekning i etterkant av traumatiske hendelser hos toppidrettsutøvere kan føre til unødvendig bekymring hos fysisk aktive og friske folk. Heldigvis er kunnskapen om hjerte-lungeredning nå så høy i befolkningen at de fleste som opplever dette under idrettsutøvelse, blir reddet, sier Løchen.

Hun oppfordrer personer med økt bekymring for egen hjertehelse knyttet til trening, til å være oppmerksomme på faktorer som endringer i pust og utholdenhet, for eksempel under fysisk aktivitet, brystsmerter, besvimelse, urolig hjerterytme og en familiehistorikk med alvorlig hjertesykdom eller plutselig død innen 65 års alder, hos foreldre eller søsken.

− Da er det viktig å oppsøke fastlegen for en hjertesjekk, sier professoren.  

Bludd, Ellen Kathrine ellen.kathrine.bludd@uit.no Kommunikasjonsrådgiver
Publisert: 07.03.22 16:00 Oppdatert: 07.03.22 16:23
Helse og velferd Idrett og friluftsliv
Vi anbefaler