Flere jenter velger "kapteinsstudium" ved UiT

Nautikk-studiet inneholder grunnleggende fag knyttet til føring og drift av skip og maritime installasjoner. Du lærer blant annet navigasjon, drift og ledelse, sjørett, håndtering av skip og last, og meteorologi. Etter oppnådd bachelorgrad og fartstid kan du seile som styrmann, overstyrmann eller kaptein på alle typer skip over hele verden.

Lise Henriksen har studert nautikk ved UiT. Hun var ferdig utdannet i 2009. Nå er hun historisk, som første kvinnelige kaptein på kjemikalietanker i rederiet Odfjell.

– Å jobbe på sjøen har jeg alltid vist at jeg ville siden jeg var lita. Jeg vokste opp med fiske og startet tidlig med å være med ut på fiskebåt. Jeg har alltid vist at det var noe innen den maritime næringen jeg ville bli. Så har kapteins-jobben blitt et mål etterhvert som jeg har steget i gradene ombord, og sett at det faktisk er mulig å komme dit, sier Henriksen.

Annerledes for jenter

Nå styrer hun en kjemikalietanker, et stort skip som er 183 meter langt og har en fraktekapasitet på 40.000 tonn!

– Når man jobber med flinke folk og har det godt team rundt seg så er det ikke noe problem, sier hun.

Hun forklarer at man har ikke bare ansvar for å «styre» båten, men at det er mye kontorjobb med oppfølging av alle avdelinger ombord dekk, maskin og gally(messe). Man er jo ansvarlig ikke bare for skipet men også for hele crewets sikkerhet. Så dagene er ganske varierte ombord.

Henriksen tror det er litt annerledes for jenter å være kaptein, men ikke nødvendigvis av den negative retningen. Selv har hun ikke oppleved mye negativt som jente på sjøen, men for det meste bare hatt positive opplevelser.

– Men jeg tror helt klart jeg har måttet jobbet litt hardere enn gutter i samme situasjon for å komme dit jeg er nå. Har nok vært litt slik at man som jente har måttet bevise at man er god nok for jobben, men det håper jeg forandres nå som det kommer flere og flere jenter, sier Henriksen.

dame som står på brua på et skip — Lise Henriksen er første kvinnelige kaptein i rederiet Odfjell. Hun styrer en kjemikalietanker som kan ta opptil 40 000 tonn last. Her er hun på besøk på Hurtigrute-skipet Polarlys i Tromsø. Foto: Jørn Berger-Nyvoll

40% kvinner

Det er travle dager i skipssimulatorene på Teknologibygget ved UiT.

– Andelen jenter som søker studiet er økende år for år, og på kullet som startet høsten 2023 begynner nærmer vi oss nesten 40 % kvinner. Vi jobber og for at vi minst skal ha denne andelen i framtiden, og det er svært viktig for studiet og studiemiljøet at vi har en mest mulig lik andel av kvinner og menn. Dette er en profesjonsutdannelse hvor det er stort fokus på både operative, praktiske og faglige ferdigheter og kvinnene gjør det minst like bra som mennene, sier studieprogramleder for nautikk og havteknologi, Magne-Petter Sollid.

Dette er gode tall for en utdanning og næring som tradisjonelt har vært svært mannsdominert.

Adrianne Sofie Eide er ei av jentene som går på "kaptein-studiet". Hun forteller at hun valgte nettopp det studiet fordi hun rett og slett ønsker å bli skipper.

– Det var litt tilfeldig at jeg fant ut av det. Det var nemlig pappa som luftet ideen om å jobbe på havet og det å stå på bro. Et par år senere fikk jeg delta på Jenter og teknologi, en åpen dag på UiT hvor jenter får besøke utradisjonelle studieretninger, og da kom jeg tilfeldigvis på gruppen som blant annet besøkte nautikk. Da fikk vi gå inn i skipssimulatoren, og jeg fikk nesten en åpenbaring om at det var akkurat dette jeg vil drive på med, forteller Eide.

Simulatorkjøring

Men Eide har også det grunnlaget at hun har vært mye i båt og på kaia i løpet av oppveksten. Så havet har hun alltid vært glad i.

– Gulroten med hele studiet er den praktiske undervisningen. Altså simulatorkjøringen og spesielt når vi får dra på skipsbesøk, det er alltid stas. Det jeg også liker veldig godt, er at vi er en liten klasse med et veldig godt miljø. Terskelen er altså lav for å spørre om hjelp, og det synes jeg er ufattelig bra, sier hun.

Eide gleder seg nå til å komme på havet når hun er ferdig.

– Institutt for teknologi og sikkerhet jobber aktivt for å styrke rekrutteringen til nautikkutdanningen, og satsningen har gitt frukter, sier instituttleder Bjørn Morten Batalden, som selv er nautikk-utdannet fra UiT.

Maritim næring har behov for mange med nautikk-utdanning og mulighetene for å gjøre maritim karriere spenner bredt, fra kaptein og styrmann, til landbaserte yrker i rederier, havnemyndigheter, offshoreindustri, samt offentlige stillinger i Sjøfartsdirektoratet, Kystverket, og annet.

Flere av studentene opplever å få jobbtilbud lenge før de er ferdig utdannet.

jente og gutt i skipssimulator — Adrienne Sofie Eide gir Brage Gisle Johansen en omvisning i UiTs skipssimulator på Åpen dag. Foto: Jørn Berger-Nyvoll

Tilrettelegger for familieliv

Gerry Larsson-Fedde, Chief Operating Officer i Hurtigruten Norge, er glad for at stadig flere jenter velger maritim utdanning. Hurtigruten har som mål å ha 40-50% kvinner i ledelse, både på skip og på land.

– Det er svært dårlige grunner til at vi i Norge ikke har lykkes like bra på sjøen som på land. Jeg mener at den maritime bransjen, og ikke minst den sjøbaserte delen, representerer en super karrierevei også for kvinner. Mangfold gjør oss bedre på alle måter og vi har virkelig behov for et bredt spekter lederegenskaper også ombord.

Ulemper knyttet til balansen mellom familie og jobb har lenge vært brukt som argument for manglende rekruttering av kvinner til sjøbasert arbeid. Det lytter ikke Lasson-Fedde nevneverdig til.

– Dette er forhold vi i dag må klare å løse sammen. Spesielt for oss i Hurtigruten, som går tett på norskekysten med anløp flere ganger om dagen, er dette løsbart. Det er samtidig alltid et behov for maritim kompetanse i landorganisasjonen, dersom man trenger midlertidige tilpasningsordninger, sier Larsson-Fedde.

For å gjøre jobben som kaptein og styrmann lettere å kombinere med familieliv, satser Hurtigruten nettopp på tilrettelegging og fleksibilitet i seilingsmønster. Kvinner som er i foreldrepermisjon, får tilbud om å jobbe på kontoret i en overgangsperiode før og etter en går tilbake til skip.

– Dette er et tilbud vi naturligvis også prøver å gi fedre med behov for å jobbe litt nærmere familien.

Til andre jenter som vurderer å gå i samme retning sier Kaptein Lise Henriksen:

– Kjør på, vi trenger mange flere jenter i den maritime næringen, det er et hav av muligheter der. Det er ingen grunn til at jenter ikke kan jobbe på sjøen. Det er en flott arbeidsplass.

mann som står på brua på Hurtigruten og prater med damer — Gerry Larsen-Fedde og Hurtigruten ønsker seg flere kvinnelige kapteiner. Foto: Jørn Berger-Nyvoll

Bludd, Ellen Kathrine ellen.kathrine.bludd@uit.no Kommunikasjonsrådgiver

Publisert: 07.03.24 13:45 Oppdatert: 08.03.24 13:14

Hav Teknologi