Ukrainakrigen under lupen

Forrige uke markerte det juridiske fakultet og Senter for Fredsstudier ved UiT at det var ti år siden Russlands invasjon av Ukraina, og to år siden Russland eskalerte til en fullskala krig.

Markeringen ble gjennomført med en tverrfaglig konferanse som samlet en rekke eksperter, samt aktivister fra sivilsamfunnet, for å belyse hvordan krigen har påvirket folk i Ukraina, den geopolitiske situasjonen og mulighetene for straffeforfølgelse av krigsforbrytere. Vi var tilstede og dekket konferansens første halvdel.

Fred og okkupasjon bør ikke forveksles

Hovedtaleren på konferansen var Oleksandra Matviichuk som deltok per videokobling fra den ukrainske hovedstaden Kyiv. Organisasjonen hun leder Centre for Civil Liberties mottok i 2022 Nobels fredspris for sitt arbeid, som blant annet omfatter å dokumentere krigsforbrytelser, politisk forfølgelse og menneskelig lidelse forårsaket av krigen.

Et av hennes hovedpoeng var at man ikke må forveksle fred og russisk okkupasjon, og at en fremtidig fred er vanskelig å forestille seg og akseptere for ukrainerne dersom russiske krigsforbrytere forblir ustraffede.

Oleksandra trakk historiske linjer fra straffeforfølgelsen av nazismens politiske ledere under Nürnbergprosessen til i dag. Dette for å vise at en sentral utfordring for den internasjonale strafferetten har vært at krigsforbrytelser som regel kun blir straffeforfulgt i etterkant av et regimes fall.

Når ukrainere selv blir spurt hva rettferdighet for krigsforbrytelser innebærer for dem, er svarene varierte. Hun viser likevel til at svarene grovt kan deles inn i fire kategorier. For det første de som mener rettferdighet forutsetter at krigsforbrytere blir fengslet. For det andre at sannheten om krigsforbrytelsene kommer frem. For det tredje at ofrene får anerkjennelse for at de faktisk har blitt utsatt for en forbrytelse. Og for det fjerde at ofrene kompenseres for det de er utsatt for.

Ukrainifisering som kulturell motstand

Konferansens første panelsamtale tok mål for seg å undersøke hvordan krigen har påvirket Ukrainsk kultur og infrastruktur, så vel som krigens geopolitiske implikasjoner.

De tre sitter ved siden av hverandre på et bord. — Fra venstre; Mark Lanteigne, Artem Galushko og Albina Mahomedova. Foto: UiT

Den første av paneldeltakerne, Albina Mahomedova er opprinnelig fra Ukraina, men har de siste årene gjort tromsøværing av seg. Der har hun blant annet vært leder for Ukrainsk Forening i Tromsø. Hun trakk frem ukrainifisering som en trend både i den ukrainske internettkulturen, men også i hennes eget liv.

Ukrainifiseringen innebære en økt oppmerksomhet om og bruk av ukrainsk språk og kultur. Albina brukte seg selv som eksempel, dette ved å vise til at hun etter krigens utbrudd har sluttet å snakke russisk, og heller benytter seg av det ukrainske språket.

Videre ble det vist til en rekke konkrete negative konsekvenser krigen har hatt for ukrainsk kultur. Spesielt ble drap på ukrainske kunstnere og forfattere trukket frem. Som eksempel ble det vist til drapet på barnebokforfatteren Volodymyr Vakulenko. Vakulenkos dagbok ble i etterkant av drapet funnet og publisert av forfatteren Victoria Amelina, som selv ble drept etter et russisk rakettangrep mot en restaurant.

Fra denne situasjonen ble linjene trukket tilbake i tid til den henrettede renessansen. Den henrettede renessansen er et begrep som brukes om en generasjon ukrainske kunstnere og intellektuelle som levde og ble henrettet i den daværende Ukrainske sovjetrepublikken på 1920- og 1930-tallet.

Uforholdsmessige angrep på sivil infrastruktur

Artem presenterer engasjert forskningen sin. — Artem Galushko Foto: UiT

Den andre paneldeltakeren var Artem Galushko, som er en ukrainsk forsker som til daglig er Marie Curie-finansiert postdoktor ved det juridiske fakultet på UiT. Han satte søkelyset på krigens ødeleggende konsekvenser for den sivile infrastrukturen i Ukraina.

Artem viste til at russerne har angrepet både demninger og atomkraftverk, og i liten grad synes å skille mellom sivile og militære mål. En fremgangsmåte han fastslo å være i klar strid med blant annet proporsjonalitetsprinsippet i krigens folkerett. Prinsippet går kort forklart ut på at et angrep som ellers ville være et lovlig militært mål likevel er ulovlig dersom det vil gi uforholdsmessige skader på sivile personer og sivil infrastruktur.

Han viste til anslag om at gjenoppbygging av ødelagt infrastruktur i Ukraina vil ta minst ti år, og at det er behov for en internasjonal koalisjon for å gjennomføre en slik gjenoppbygging.

Kina forsøker å holde seg i en nøytral «gullhårsone»

Også i panelet var førsteamanuensis Marc Lanteigne, som hadde fått som oppgave å sette Russlands krig mot Ukraina inn i en større geopolitisk kontekst. Han tok fatt på oppgaven ved å peke på en utbredt tendens til å nedvurdere krigens påvirkning, både regionalt i Europa og i global sammenheng.

Krigen kan ifølge Marc sees som et uttrykk for en russisk buffersonepolitikk. Denne buffersonepolitikken går ut på at Russland ser seg berettiget til å ha nøytrale eller russiskvennlige stater mellom sine egne grenser og presumptivt russiskfiendtlige stater.

Han viste så til at etableringen av en slik buffersone har vært en kontinuerlig målsetning for Russland etter kommunismens sammenbrudd, fra Yeltsin på nittitallet til Putin i dag. Buffersonepolitikken forklarer ifølge Marc hvorfor Russlands krig mot Ukraina vekker vesentlig mer bekymring hos hans øst-europeiske forskerkolleger enn kollegaer lenger vest i Europa.

For øvrig drøftet han Kinas rolle i det hele, og påpekte at landets offisielle nøytralitet etterstreber å holde seg i en svært vanskelig «gullhårsone» mellom partene og interessentene i krigen. Denne nøytraliteten møter en enorm utfordring i tiden fremover ved de nye tredjelandsanksjonene fra EU. Disse sanksjonsutvidelsene tar sikte på å begrense Russlands tilgang til militær teknologi og materiell gjennom også å ramme tredjeland som handler med Russland.

Marc bemerket at Kina trolig ble svært overasket da Russland eskalerte til en fullskala krig i Ukraina. Og at krigen kan sies å være i veien for Kinas målsetning om å få EU til å utøve økt grad av diplomatisk avhengighet fra USA.

Andre del av programmet inneholdt blant annet panelsamtaler om hybrid krigføring og betydningen av rettferdighet for krigsforbrytelser. Hele konferansen kan strømmes ved å følge lenkene under.

Opptak av konferansens første del kan strømmes her!

Dekan Tore Henriksen ønsker velkommen
Hovedtaler Oleksandra Matviichuk
‘Speaking Through Ukrainian Art’ en film av Pamela Strandberg i samarbeid med Albina Mahomedova, Copyright © Visual Anthropology UiT
Første panelsamtale om krigens påvirkning for det Ukrainske folket, deres kultur og den geopolitiske situasjonen, med Artem Galushko, Albina Mahomedova og Marc Lanteigne.

Opptak av konferansens andre del kan strømmes her!

Andre panelsamtale om hybrid krigføring med Sergii Glebov, Gunhild Hoogensen Gjørv og Kari Aga Myklebost
Tredje panelsamtale om betydningen av rettferdighet med Nandor Knust, Gaiane Nuridzhanian, Marie Vangen og Gleb Bogush.
Refleksjoner om å leve under krigen med Oleksandra Hrebenshchykova.

Er du interessert i krigens folkerett og internasjonal strafferett?

Ved UiT tilbys de valgbare spesialfagene JUR-3626 INTERNATIONAL CRIMINAL LAW, ATROCITY CRIMES, AND TRANSITIONAL JUSTICE og JUR-3620 INTERNATIONAL LAW AND ARMED CONFLICT for studenter ved 5. avdeling i rettsvitenskap. Alle spesialfag ved UiT er åpne for studenter i rettsvitenskap fra UiO og UiB. International criminal law går som regel av stabelen i høstsemesteret, imens international law and armed conflict pleier å avholdes om våren.

Det juridiske fakultet har egne forskergrupper for både Statsrett og Crime Control and Security Law.

Kortnytt fra Det juridiske fakultet

Sollid, Sondre sondre.sollid@uit.no Studentansatt