Blått hydrogen – er vi på blindspor?

FNs klimapanel er klare på at verden må være utslippsfri senest i 2050 hvis vi skal nå målet å begrense global oppvarming til 1,5 grader. Fossilt brennstoff må derfor fases ut og hydrogen kan spille en viktig rolle.

UiT Norges arktiske universitet har i år deltatt på FNs klimakonferanse COP28 i Dubai. Her samles verdensledere for å skape forpliktende avtaler som skal føre verden videre mot målet om å redusere global oppvarming til 1,5-2 grader.

Det eneste som er sikkert er at på veien mot et utslippsfritt samfunn må vi erstatte store mengder olje og gass med nye og rene energiformer.

– Og det må skje raskt, sier Matteo Chiesa, professor i fornybar energi ved UiT Norges arktiske universitet.

Blått eller grønt?

Et av disse alternativene er hydrogen. Det har blitt lansert som et alternativ til elektrisk energi, bensin, olje og naturgass. Som drivstoff slipper nemlig hydrogen bare ut vanndamp, og i utgangspunktet ses det derfor på som et klimavennlig alternativ. Men – dette avhenger av måten det er produsert på.

Sol- og vindkraft er nå billigere enn gass, og kostnadene kommer bare til å gå ned.

Hydrogen kan lages på mange forskjellige måter, og det kategoriseres gjerne i ulike farger etter produksjonsmåten. Diskusjonen i Norge er konsentrert rundt blått og grønt hydrogen.

I korte trekk er forskjellen at blått hydrogen produseres ved å bruke naturgass med karbonfangst og -lagring (CCS), mens grønt hydrogen produseres ved å bruke fornybar energi i en elektrolyseprosess uten CO2-utslipp.

I norsk sammenheng legges det relativt stor vekt på å utvikle kapasiteten til å produsere store mengder blått hydrogen.

I følge Chiesa er det gode grunner til å stille spørsmål ved denne prioriteringen. Den kan nemlig være problematisk hvis man skal få til en rask overgang til et fornybart energisystem.

– Diskusjoner om hydrogen fra fossile kilder, som blått hydrogen, er mest relevant for land som sitter på disse reservene. Det er ikke overraskende, for disse landene ønsker jo å utnytte sine tilgjengelige ressurser og eventuelle nye reserver. Norge og Emiratene er to eksempler på dette, sier Chiesa.

Portrett — – Er man villig til å binde seg til denne formen for teknologi- og industriutvikling, for ikke å snakke om investeringene det innebærer, de neste 20-30 årene? Mens resten av Europa investerer i grønt hydrogen? spør Chiesa. Foto: Tomas Rolland/UiT

Blått hydrogen kan forsinke overgangen

Mange argumenterer for å satse på blått hydrogen i en overgangsfase, mens man sørger for å få på plass mer fornybar kraft. Dette kan være et blindspor, ifølge Chiesa. Investeringen på fornybar kraft går allerede for sakte, og må vektlegges i mye større grad fremover.

– Legges det for stor vekt på produksjon av blått hydrogen, vil det sannsynligvis begrense innfasingen av ny fornybar energi, som igjen trengs for å få fart på det grønne skiftet, sier han.

Det vil kreve svært store investeringer for å kunne produsere blått hydrogen i stor skala, og anleggene vil måtte driftes i mange år for å kunne forsvare investeringene.

– Er man villig til å binde seg til denne formen for teknologi- og industriutvikling, for ikke å snakke om investeringene det innebærer, de neste 20-30 årene? Mens resten av Europa investerer i grønt hydrogen? spør Chiesa.

Fornybar energi blir bare billigere

I arbeidet med å etablere bærekraftige og varige løsninger, mener Chiesa det er viktig å legge mer vekt på grønt hydrogen. Ikke minst hvis vi tar utgangspunkt i realitetene i Nord-Norge i dag.

– Grønt hydrogen, produsert ved bruk av fornybar energi, er den mest miljøvennlige og bærekraftige tilnærmingen. Og Nord-Norge har gode forutsetninger for å øke fornybar kraftproduksjon, sier Chiesa.

Grønt hydrogen produseres fra helt vanlig vann, men det kreves store mengder fornybar energi for å spalte det. Chiesa peker på at produksjonsprisen for grønt hydrogen henger sammen med prisen på fornybar energi.

Og fornybar energi blir stadig billigere.

– Sol- og vindkraft er nå billigere enn gass, og kostnadene kommer bare til å gå ned, sier Chiesa.

Vi må skape et marked

En av utfordringene med hydrogen, er at du må ha et marked å selge det på for at det skal være lønnsomt. I Norge er vi langt unna det europeiske markedet. Skal vi selge hydrogen, uansett om det er blått eller grønt, så må det transporteres dit det skal selges.

Chiesa peker på at infrastrukturen som kreves for å transportere hydrogen krever store investeringer, og at det derfor kan være en god ide å skape et marked nærmest mulig der vi kan produsere hydrogenet.

– Ett eksempel som passer bra for Norge er skipsfart. Etter hvert som polhavet blir isfritt vil skipsfarten langs norskekysten øke, da kan vi for eksempel selge hydrogen ut fra havnene våre og forsyne fartøyene med drivstoff, forklarer Chiesa.

En stor utfordring å finne balansen

Claudia Cheng forsker på dette. Hun er stipendiat på ARC-senteret, og tidligere i år publiserte hun forskningsartikkelen «Does time matter? A multi-level assessment of delayed energy transitions and hydrogen pathways in Norway», i tidsskriftet Energy Research and Social Sciences.

Foredrag — Fra venstre: Førsteamanuensis Berit Kristoffersen og stipendiat Claudia Cheng. Foto: Tomas Rolland/UiT

Hvordan er tidsvinduet for at Norge kan bli en stor produsent av grønt hydrogen? Samtidig som det skal satses på blått? Og mye av dette skal eksporteres til vårt hovedmarked – Europa?

– Norge er godt posisjonert for å kunne eksportere hydrogen, men det å finne den rette balansen mellom blått og grønt er en stor utfordring for Norge, sier Cheng.

Hun peker på at hvis man ser på kostnadene, så ligger blått hydrogen fra nye gassfelt an til å bli dyrere enn hydrogen produsert av fornybar energi. Blått hydrogen kan bli politisk problematisk hvis det kommer fra nye gassfelt, og dermed kan det falle utenfor EUs regler for hva som anses som reelle klimaløsninger.

– Nå som olje- og gassreservene stadig minker på norsk sokkel, og med fallende global etterspørsel, er nok det tryggeste og mest klimavennlige alternativet å satse på nye grønne næringer. Dette er spesielt aktuelt i Nord-Norge som ikke har en stor petroleumssektor som i sør, sier Cheng.

Kan bli et av de første markedene

Hun er enig med Chiesa i at hydrogen kan være en nøkkel til transport til havs og at Nord-Norge er godt posisjonert til å bli et av de første hydrogenmarkedene i Europa.

– I min neste artikkel skisserer jeg muligheten for utviklingen av en verdikjede i Nord-Norge basert på grønn ammoniakk, som produseres fra grønt hydrogen, sier Cheng.

Hun bruker Tromsø og Berlevåg som eksempler på steder der man kan produsere grønn ammoniakk, som igjen kan brukes til å forsyne båter som går på godsruten mellom Tromsø og Svalbard.

I tillegg til at båtene kan være hybride med drift på både ammoniakk og diesel, kan skipene også frakte ammoniakk til kraftverket til Longyearbyen.

Dette kraftverket sluttet bruke kull i høsten 2023, og skal fremover kunne driftes som et «multifuel»-kraftverk.

– Dette kan dermed bli den første komplette verdikjeden for grønn energi i Norge, sier Cheng.

Rolland, Tomas tomas.rolland@uit.no Strategisk seniorrådgiver

Publisert: 11.12.23 14:06 Oppdatert: 13.12.23 10:51

Arktis Bærekraft Energi Teknologi