Hudbakterie kan redde liv

Infeksjoner med antibiotikaresistente bakterier er et økende globalt problem. En del av løsningen kan ligge i å kopiere bakteriene sine egne våpen. Forskningsmiljøet i Tromsø har funnet et nytt bakteriosin hos en helt vanlig hudbakterie. Bakteriosinet hemmer vekst av antibiotikaresistente bakterier som ofte er årsak til sykdom, og som kan være vanskelige å behandle. 

En million dødsfall hvert år

At vi har medisiner mot bakterieinfeksjoner, er noe mange tar for gitt. Men økende resistens blant bakterier gjør at stadig mer antibiotika ikke virker. Når bakteriene blir resistente mot de antibiotika vi har tilgjengelig, står vi uten behandlingsalternativ for helt vanlige sykdommer. Over én million mennesker dør hvert år som følge av antibiotikaresistens. 

Første steg for å utvikle nye antibiotika er å lete etter stoffer som hemmer bakterievekst.

Samisk navn på spennende funn

Forskningsgruppe for barne- og ungdomshelse ved UiT Norges arktiske universitet har studert stoffer som bakteriene selv produserer for å hemme vekst av konkurrenter. Disse stoffene kalles bakteriosiner. Gjennom arbeidet har de oppdaget et nytt bakteriosin hos en helt vanlig hudbakterie. Bakteriosinet hemmer vekst av antibiotikaresistente bakterier som kan være vanskelige å behandle med vanlige antibiotika. 

Fakta om bakteriosiner

Produseres av bakterier for å hemme vekst av konkurrerende bakteriearter. 
Sikrer at produsenten beholder mer av næringsstoffene i økosystemet selv. 
Produsentbakterien tåler sitt eget bakteriosin, mens det er giftig for andre bakterietyper. 
Bakteriosiner er små peptider. De er ikke synlige i vanlig mikroskop. 
Kan bli en del av løsningen for å bekjempe antibiotikaresistens.

Funnet er nylig presentert i Microbiology Spectrum.

Forskerne har kalt det nye bakteriosinet for Romsacin etter det samiske navnet på Tromsø, Romsa. Håpet er at Romsacin kan utvikles til ny medisin for infeksjoner det i dag ikke finnes effektiv behandling mot. 

Lang vei å gå

Samtidig understreker stipendiat Runa Wolden ved Institutt for klinisk medisin ved UiT, at det er en lang vei å gå før man vet om Romsacin kan utvikles og tas i bruk som en ny medisin. For det er slik med grunnforskning; man kan ikke på forhånd si når noen får bruk for de resultatene man produserer.  

- Oppdagelsen er et resultat av noe vi har forsket på gjennom mange år, sier stipendiat Runa Wolden. Foto: Jørn Berger Nyvoll

– Denne oppdagelsen er resultatet av noe vi har forsket på i flere år. Å utvikle Romsacin - eller andre lovende stoffer - til nye antibiotika er svært kostbart og kan ta 10-20 år, sier Wolden, som er del av Forskningsgruppe for barne- og ungdomshelse.  

Virker mot bakterietyper

Før nye antibiotika kan tas i bruk som medisiner trenger man å forsikre seg om at de er trygge å bruke. Foreløpig vet ikke forskerne hvordan bakteriosinet virker i et menneske. En videre prosess vil derfor involvere omfattende testing, byråkrati og markedsføring.    

– Det betyr naturlig nok at det er en lang vei å gå før vi kan si noe sikkert. Det vi imidlertid allerede vet er at dette er et nytt bakteriosin, og at det virker mot noen bakterietyper som er antibiotikaresistente. Det er spennende, sier Wolden. 

Det nye bakteriosinet er produsert av en bakterie som heter Staphylococcus haemolyticus. Bakteriosinet produseres ikke av alle S. haemolyticus, men hos én av de 174  isolatene som forskerne har tilgjengelig i fryseren. 

Visste du at...

...mellom 18. og 24. november 2023 markeres den internasjonale antibiotika-uken i regi av Verdens Helseorganisasjon? Uka skal bidra til å øke bevisstheten rundt antibiotikaresistens – og oppmuntre til å ta i bruk tiltak som kan redusere spredningen av legemiddelresistente infeksjoner.

– Det kunne vi ikke vite før vi gikk i gang med prosjektet, og det er noe av det som gjør det gøy å holde på med forskning, sier Wolden.    

Hun forteller at forskerne for ti år siden  samlet inn bakterieprøver  fra friske personer da man ønsket å sammenligne S. haemolyticus hos friske med dem man finner hos pasienter på sykehus.  

– I etterkant har vi gjort mange forsøk med disse bakteriene, og dette er resultatet fra ett av prosjektene våre, forteller Runa Wolden.  

Eidum, Espen Viklem espen.eidum@uit.no Kommunikasjonsrådgiver

Publisert: 21.11.23 10:58 Oppdatert: 21.11.23 12:19

Helse og velferd