Ikke kast hamsteren din! Den er kanskje i dvale.

Hamsterens død er kanskje barnets første møte med døden. Og vi har en tårevåt begravelsesseremoni i hagen (kanskje etter en runde i fryseren mens vi ventet på våren) eller så kaster vi den. Noen av disse hamsterne har kanskje vært i dvale, for mange vet ikke at hamstre kan det.

– Den er kald, vi ser ikke pulsen og ser heller ikke at den puster. Da er det ikke rart vi tar feil noen ganger, sier Melum.

Går i dvale for å spare energi om vinteren

Vebjørn Melum på laben med en av hamstrene han forsker på. Foto: Fredrik Markussen / UiT

Dyr som skal overleve vinteren har ulike måter å tåle lite mat og kulde på. Trekkfugler stikker sørover, andre spiser masse på sommeren så de har store fettlagre på kroppen, noen skifter til vinterpels og noen går i dvale.

Dvale er når et dyr får veldig lav kroppstemperatur, hjerterytme og puster veldig sjelden. Da bruker dyret lite energi. Melum forsker på hamstre og hjernene deres for å finne ut hvordan dvale fungerer. Han lurer også på hvilke signaler som setter i gang dvalen.

– Men hamsteren er ikke i dvale hele tiden. Den våkner jevnlig for å spise og gå på do, sier Melum.

Hamsteren øver på dvale før vinteren

På laben måler Melum og kollegaene hans kroppstemperaturen til hamstrene. De har funnet ut at i ukene før hamstrene går i dvale øver noen av de seg på å gå inn og ut av dvale. I starten av øveperioden detter temperaturen ned noen få grader. Så ned til 20 grader, men fortsatt bare en kort stund. Etter noen uker går hamsteren inn i dvalen med en kroppstemperatur på 10 grader, som er det samme som temperaturen på dvalelaben.

Kroppstemperaturen til en hamster som går inn og ut av dvale. Figur: Markussen et al. 2021.

De første ukene øver hamsteren seg med små fall i kroppstemperatur. Så går den over i dvaleperioden der kroppstemperaturen senkes til temperaturen i rommet. Da senkes også forbrenningen og hamsteren puster kanskje så lite som 1 gang i minuttet, eller enda sjeldnere. Hjertet går fra å slå 325 ganger i minuttet til bare 11 ganger.

Hamsteren er i dvale 3 til 7 dager om gangen. Når den skal våkne varmes det brune fettvevet på ryggen opp for å få opp kroppstemperaturen raskt og livne til igjen. Så går den på do, sover, spiser og drikker litt og går inn i dvale igjen etter 6 til 24 timer. Det kaldeste noen forskere har målt en hamster er 4°C. Hvis det blir kaldere enn det vil den våkne for å kunne få opp kroppstemperaturen og overleve.

bildex_DSC_1051 annet utsnitt.jpg — Hamster i dvale Foto: Fredrik Markussen / UiT

Verdensrekorden på lavest kroppstemperatur hos et likevarmt dyr har det arktiske jordekornet. Helt ned til -2,9°C kroppstemperatur har forskere målt hos det. Kun målt i et individ en gang, men fortsatt utrolig! Det arktiske jordekornet er også i dyp dvale lenger enn hamstrene, ofte flere uker om gangen.

Hva kan vi bruke dvaleforskning til?

Hvordan et pattedyr, som du og jeg, kan koble ut de normale neurale kretsløpene sånn at kroppen tåler å være helt nede i 4 grader er et av biologiens største mysterier. Bare av nysgjerrighet er det et mysterium vi må finne svaret på. Når vi forstår det, kan det være første steg for å forstå hvordan vi kan skru opp eller ned hjernens termostat. Klarer vi det vil vi kunne bruke det i alt fra traumebehandling til romferder.

Kanskje denne hamsteren kan bidra til å utvikle medisin- og romfartsfeltet? Foto: Fredrik Markussen / UiT

Hvis vi forstår dvale, kan vi bruke det i medisin. Hvis mennesker kunne legges i dvale så blodomløp, pust og hjertet var på et minimum ville de fleste operasjoner og transplantasjoner være tryggere og enklere. NASA er også interessert i dvaleforskning, for tenk så enkelt og billig det ville være å sende astronauter opp i rommet mens de var i dvale. Da kunne de kommet lengre uten å ha med like mye mat og vann.

Styrer spesialiserte celler dvalen?

Melum og kollegaene tror svaret på dvalemysteriet kan ligge i disse cellene i hjernen Foto: Vebjørn Melum/ UiT

Hvordan hjernen setter i gang og kontrollerer vekslingen mellom dvale og oppvåkning vet vi fortsatt ikke. Vi vet heller ikke nøyaktig hvor hjernens termostatfunksjon er, eller hvordan den blir regulert for å bestemme når et dyr skal gå inn i dvale.

Hypothalamus er kontrollsenteret for kroppstemperatur, søvn, sult og tørst. Innenfor hypothalamus er det flere ulike områder. Mange forsker på mus og rotter for å finne ut hvordan områdene er koblet sammen og hvordan den styrer balansen i kroppstemperatur. Vi vet enda mindre om dyr som går i dvale. Vi vet ikke hvordan den temperaturen styres eller og hvordan de kan gå i dvale.

Området i hjernen som styrer kroppstemperatur, sult og tørst blir påvirket ulikt i de ulike årstidene. Det skjer når det er endringer i nivået til et hormon som heter thyroid. Det igjen styres av tanycytter som er en spesialisert celle. Disse cellene ligger i en del av hjernen der de får informasjon fra blodet og hjernevæsken. Melum og de andre i hans forskningsgruppe prøver å forstå hvordan disse tanycyttene påvirker forberedelsene til og under dvalen i gullhamster (Mesocrisetus auratus).

Så hvordan skal vi sjekke om hamsteren er død eller i dvale?

Hamsteren ligger sammenkrøllet i en ball når den er i dvale Foto: Fredrik Markussen / UiT

Hvis du er i tvil om hamsteren er død eller i dvale foreslår Melum noen ting du kan gjøre for å sjekke:

Ligger hamsteren som en sammenkrøllet ball er det god grunn til å tro at den er i dvale.
Se nøye på hamsteren i 5 minutter. I løpet av denne tiden skal det være mulig å se i hvert fall et til to innpust.
Legg litt sagflis på ryggen til hamsteren og se om det blir borte i løpet av de neste 3 dagene.
Hvis ikke 1-3 virker kan du løfte den opp og holde den i hånden en stund, varmen fra hånden og forstyrrelsen vil mest sannsynlig få den til å starte oppvåkningsprosessen, men det tar litt tid (1-2 timer). Du vil nå se økende pustefrekvens og etter hvert skjelving. Det er en normal del av oppvåkningen fra dvale.

– Kanskje jeg kan redde noen hamsterliv nå, avslutter Melum.

Visste du at bjørnen ikke går i ordentlig dvale?

Den går i vintersøvn. Bjørnen spiser masse før vinteren og lagrer fettet som den kan tære på iløpet av vinteren. Siden den har så stor kropp, klarer den å ta med seg all energien den trenger i løpet av vinteren i from av kroppsfett. Dette store energilageret gjør at den ikke trenger å senke kroppstemperaturen mer enn 3-5 grader. Likevel er det en fascinerende tilpasning, siden bjørnen kan resirkulere urinen sin så den kan bygge muskler mens den skjelver i søvne.