– Samarbeid om rommet blir stadig viktigere

– Å jobbe med en partner som UiT er viktig for oss, fordi kompetansemiljøet som universitetet besitter er både komplementært og går godt sammen med oss. Å få fremdrift sammen gir noen muligheter vi ellers ikke ville hatt, sier Ketil Olsen.

I slutten av juni deltok han på UiTs Outreach-tokt på Svalbard om bord på forskningsfartøyet Helmer Hanssen, der formålet er å samle forskere, næringslivsledere og politikere for å dele kunnskap og diskutere arktiske spørsmål. I år var tema for toktet geopolitikk i det nye Arktis. Olsen mener det er viktig med slike initiativ, særlig med tanke på endringene vi ser i Arktis, knyttet til klima og økte geopolitiske spenninger.

Deltakerne fikk mange spektakulære opplevelser på Svalbard i forbindelse med Outreach-toktet. Her i Kongsfjorden vest på Spitsbergen. Foto: Karine Nigar Aarskog/UiT

– Her treffer vi folk i andre sammenhenger enn vi ellers gjør og har spennende diskusjoner, som alle tar med seg tilbake. Vi lager en felles oppfatning og eier denne turen i Arktis sammen, samtidig som vi skjønner betydningen av å være her, og mulighetene som finnes, sier Olsen.

Styrket samarbeidet gjennom avtale

I januar i fjor signerte UiT og Andøya Space en avtale som slår fast at samarbeidet, som strekker seg tilbake i tid, skal videreutvikles innen forskning, utdanning og næringsutøvelse. Avtalen bidrar blant annet til å styrke utdanningstilbudene ved UiT innen matematiske, naturvitenskapelige og teknologiske fag, samt lærerutdanning. Samtidig vil den medvirke til å styrke den faglige virksomheten både ved UiT i Tromsø og i Narvik og ved Andøya Space, gjennom felles forsknings- og utviklingsprosjekter.

Olsen mener slike samarbeid blir stadig viktigere, og spesielt med tanke på det geopolitiske bakteppet som ble diskutert på Outreach-toktet.

Isabelle Schulz ved den fransk-tyske stasjonen AWIPEV demonstrerte for toktdeltakerne hvordan man sender opp en værballong i Ny-Ålesund . — Stasjonsleder Isabelle Schulz ved den fransk-tyske forskningsstasjonen AWIPEV demonstrerte for toktdeltakerne hvordan man sender opp en værballong i Ny-Ålesund. Foto: Karine Nigar Aarskog/UiT

– Hurdalsplattformen slår fast at romteknologi er viktig, enten det gjelder jordobservatorium i Tromsø eller det vi trenger på Andøya med et nettverk rundt spaceporten. Disse tingene vil utvikle seg sammen, med komplementære ferdigheter, og det er det som gjør at vi bygger et sterkt Norge. Det gir en unik situasjon for en liten nasjon som Norge at vi er med i alle ledd i verdikjeden som rommet innebærer, sier Olsen.

– Tromsø er romhovedstaden

Prorektor for forskning og utvikling ved UiT, Camilla Brekke, forteller at samarbeidet er svært viktig også for UiT.

– UiT Norges arktiske universitet ligger i Nord-Norge, og Tromsø er romhovedstaden, og for at vi skal kunne realisere potensialet som ligger der, må vi jobbe sammen med Andøya Space, øvrige aktører i Tromsø og SvalSat på Svalbard, sier Brekke.

Hun understreker at satellittfjernmåling er den eneste teknologien som gir en effektiv dekning når man skal overvåke de store havområdene som Norge besitter, og at teknologien også kan brukes for å finne løsninger knyttet til klimaendringer og miljøutfordringer.

– I tillegg har universitetsstyret bevilget penger til en småsatellitt som bygges ved UiT i Narvik og som Andøya Space etter hvert skal hjelpe oss å få skutt opp, sier Brekke.

Satellitter gir bedre oversikt

Olsen mener man kan bruke både romteknologien og diskusjonene om bord på Helmer Hanssen til å møte de fremtidige utfordringene som er knyttet til geopolitiske spenninger og klimaendringer:

– Noe av det som både satellitter og diskusjonene vi har hatt fører fram til, er nettopp å skaffe oss bedre oversikt. På den måten kan vi legge forholdene til rette for at skadevirkningene blir minst mulig, samtidig som vi finner løsninger framover.

Hør gjerne også UiT-forsker Christopher Rossi snakke om Svalbardtraktaten i denne podkast-episoden fra Outreach-toktet.

Aarskog, Karine Nigar karine.n.aarskog@uit.no Konstituert kommunikasjonssjef (til 1. september 2024), seniorrådgiver og faggruppeleder, formidling

Publisert: 05.07.23 15:44 Oppdatert: 05.07.23 21:00

Arktis Bærekraft Geopolitikk Hav Om UiT Studentliv / Studier