UiT får to nye Aurora-sentre

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen er over to år gammel, og kan ha innhold som er utdatert.

UiT-prosjektet ArcEGen har fått status som Aurora-senter og har etter intern tildeling fått 30 millioner kroner. Pengene tildeles for at forskningsmiljøet skal kunne styrke seg i forhold til annen ekstern finansiering. Det samme gjelder for Aurora-senteret MaSCot, som skal forske på matematikk og kunstig intelligens.

professor Inger Greve alsos portrett — VIKTIG: Professor Inger Greve Alsos er prosjektleder for det nye Aurora-senteret som skal finne spor bakover i tida for å forklare dagens endringer i klima. Foto: UiT

De nordlige økosystemer

Professor i biologi ved Norges arktiske universitetsmuseum, Inger Greve Alsos, er prosjektleder for ArcEGen. Hun sier dette om hovedmålet med det nye Aurora-senteret:

– Målet er å øke vår kunnskap om hvordan klima, menneskelig bruk av naturen og ulike komponenter av naturen sammen har påvirket nordlige økosystemer i fortiden, hvordan de virker nå og hva vi kan forvente oss i fremtiden, sier Greve Alsos.

Hun legger til at det innenfor senterets arbeid også finnes andre prosjekter, for eksempel to ERC-prosjekter (ERC står for European Research Council, som er EUs forskningsråd).

Alsos fikk i 2018 et stipend fra ERC som var startskuddet for denne forskningen.

– Jeg er utrolig glad for dette stipendet. Det gir en unik mulighet for å utvikle metoder for studier av fossilt DNA ved universitetet, sa hun den gangen. Les mer om dette her

Aurorasenteret ArcEGen har også et NFR (Norges forskningsråd) Topforskprosjekt.

– Hva kan bli resultatet av denne forskningen på høy følsomhet for arktiske arter og økosystemer, som har vært utsatt for tidligere endringer i klima, når det i søknaden og tildelingen av midlene heter at dette Aurora-senteret skal kunne levere ny innsikt om tidligere samfunn og økosystemdynamikk og det i bredde som aldri har vært mulig før?

– Kunnskap er viktig for forvaltning av nordlige områder som i dag er under økt press både på grunn av klimaendring og grunnet endringer i bruk av naturen, sier professor Inger Greve Alsos.

professor Kim Præbel Fiskerihøgskolen — FØR OG NÅ: Professor Kim Præbel ved Fiskerihøgskolen, UiT, påpeker at prosjektet både handler om fossilt DNA og nåtidig miljøDNA. Foto: UiT

Et større samarbeid

Professor Kim Præbel ved Fiskerihøgskolen sier prosjektet som har endt opp i Aurora-tildelingen er et nært samarbeid mellom flere partnere knyttet til UiT og nevner Norges arktiske universitetsmuseum, UMAK, Fakultetet for biologi, fiskeriog økonomi, BFE-FAK (NFH og AMB), og NT-FAK (IG).

Præbel understreker at prosjektet ikke bare handler om studier som bruker fossilt DNA, men også om utviklingen av applikasjoner av nåtidig miljøDNA til studier av biodiversitet, endringer av denn) og bruken, og utnyttelsen av arktiske resurser.

– For arbeidspakken jeg leder, handler dette om marine, spesielt kystnære, samfunn, sier Præbel.

Se mer om dette her

Og her

Viktig for synligheten

Senteret har så langt fått 30 milllioner kroner ved en intern bevilgning fra UiT, noe seniorrådgiver Steinar Martin Paulsen ved seksjon for forskning og utdanningskvalitet ved UiT forklarer slik:

– Denne bevilgningen som er gitt til begge de to Aurora-sentrene gis for at sentrene skal ha kapital som styrker dem i forhold til andre eksterne finansieringskilder. Det kalles gjerne en synergibevilgning, sier Paulsen.

prorektor Brekke — ØKOSYSTEMER: Forskningen vil vise sammenhenger i miljø-DNA, sier prorektor for forskning ved UiT, Camilla Brekke. Foto: UiT Foto: UiT

– Prosjektet vil bidra til å løfte og synliggjøre UiTs kapasitet på forskning innen miljø-DNA, sett i sammenheng med endringer av arktiske økosystem gjennom tid. Aurora-satsingen skal bidra til at dette fremragende fagmiljøet kan posisjonere seg enda bedre for å vinne frem på eksterne finansieringsarenaer, sier prorektoren.

Arktis først og mest utsatt

I prosjektbeskrivelsen og vurderingene heter det at prosjektet slår fast at Arktis er i forkant av klimaendringene, der en rekke registreringer foretatt allerede, viser at det er store tidligere klimaendringer og hvor arter og økosystemer allerede er påvirket av tidligere endringer i klimaet. Det foreslåtte arbeidet vil kunne utnytte det som er gjort tidligere, samtidig som det mest sannsynlig vil kunne levere stor ny innsikt om tidligere samfunn og økosystemdynamikk i en bredde som aldri før var mulig.

«Vitenskapelige resultater for å forstå biodiversitetsdynamikken i hele økosystemet under tidligere miljøendringer, i en svært klimasensitiv region, er godt knyttet til FNs bærekraftsmål og andre arktiske forskningsprogrammer. Forslaget gjør en god jobb med å artikulere disse sammenhengene», heter det i prosjektbeskrivelsen.

Fireårig MaSCot-prosjekt

professor matematikk og fysikk Kruglikov — VIKTIG: Professor Boris Kruglikov er med i forskningsgruppa for geometri og matematisk fysikk og er sterkt involvert i den suksessen som nå tilkommer dette forskningsmiljøet. Foto: UiT

Aurora MaSCot heter senteret som matematikerne, med Cordian Riener og Boris Kruglikov i spissen, håper skal ende opp som et Senter for fremragende forskning (SFF) ved UiT.

Matematikkmiljøet som nå blir Aurora-senter, har som ett av flere forskningsmiljø ved UiT gått videre til andre runde i konkurransen om å bli et såkalt SFF. Arbeidet med dette pågår i det som kalles for Lie-Størmersenteret, hvor Cordian Riener fra UiT og Hans Munthe-Kaas ved Universitetet i Bergen samarbeider om den videre prosessen.

Riener står sammen med Boris Kruglikov bak søknaden for Aurorasenteret for MaSCot – Mathematical Structures in Computation. Han forteller at senteret vil utforske grunnleggende matematiske strukturer og deres økende betydning i beregninger.

Også kunstig intelligens

– Senteret skal forene forskere innen ren matematikk, informatikk og industriteknikk. Det vil dermed knytte sammen to fakulteter og skape en viktig bro innenfor UiT fra Tromsø til Narvik. Forskerteamet samlet i senteret vil undersøke hvordan matematiske strukturer driver beregninger, og hvordan disse strukturene kan brukes for å gjøre vanskelige beregninger enklere, sier Riener.

Han mener dette for eksempel har sentral betydning for ulike områder innen moderne teknologi og kunstig intelligens.

Bedre verktøy for beregning

Med nye algoritmer som bedre verktøy, skal de nærme seg beregningsutfordringer innen matematikk, men også beregninger som stammer fra virkelige anvendelser. Den overordnede ambisjonen til MaSCot er å etablere et vitenskapelig forskningssenter av topp kvalitet, som skal være unikt nasjonalt og skal bli internasjonalt kjent for sin rolle som en brobygger mellom ren matematikk og anvendte beregninger.

Ambisjonen til senteret er at MaSCot skal ende opp som et Senter for fremragende forskning ved UiT. Et såkalt SFF.

– Sjansene for dette er ikke dårlige, fordi matematikkmiljøet som nå blir kjernen av Aurora-senteret er ett av de fem forskningsmiljøene ved UiT som gikk videre til andre runde i konkurransen om å bli et SFF. I samarbeid med Universitetet i Bergen og andre matematikere fra Norge og Europa, har vi en visjon om at et matematikksenter for Norge skal ligge i Tromsø, forteller Cordian Riener.

Publisert: 14.12.21 13:00 Oppdatert: 18.12.21 15:57

Arktis Bærekraft Klima Naturvitenskap Om UiT Urfolk Tromsø