UiT-forsker får prestisjestipend
Professor Inger Greve Alsos ved UiT er en av ni norske forskere som får stipend fra Det europeiske forskningsrådet (ERC). Hun skal finne ut hvordan planter takler klimaendringer ved å spore dem fra siste istid og frem til nå.
– Jeg er utrolig glad for dette stipendet. Det gir en unik mulighet for å utvikle metoder for studier av fossilt DNA ved universitetet, sier professor Inger Greve Alsos.
Stipendet innebærer en bevilgning på 2,2 millioner euro til hennes forskning.
Det europeiske forskningsrådet (ERC) har tildelt ni såkalte Consolidator Grants til norske forskere.
– Så mange har vi aldri fått før. Dette er en fjær i hatten for våre fremste forskningsmiljøer, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø, i en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet.
ERC tildeler store, individuelle stipend til fremragende forskere. Consolidator Grants retter seg mot fremragende forskere som noen år etter avlagt doktorgrad har demonstrert vitenskapelig modenhet. Finansieringen gir dem mulighet til å etablere forskerteam og forfølge forskningsprosjekter over lenger tid.
– Årets rekordstore tildeling viser at den norske satsingen på forskertalenter og fremragende forskning har båret frukter. Den store tematiske spredningen i prosjektene viser at vi har fremragende forskere i mange ulike fagfelt. Dette resultatet oppmuntrer til videre satsing, sier Nybø.
Planter som klimaflyktninger
Inger Greve Alsos skal i sitt prosjekt IceAGenT finne ut hvordan planter takler klimaendringer ved å spore de gjennom tid og rom. Hun tar prøver fra innsjøer i hele området som var dekket av det Eurasiatiske isdekket og også isfrie områder sør og øst for dette. Ved hjelp av Tromsø Museums DNA-lab kan hun fastslå hvordan plantene har vandret og endret seg siden siste istid.
– Hvor overlevde plantene istiden? Hvordan taklet de overgangen fra siste istid til den varme perioden som vi faktisk er i nå? Hvor store temperaturendringer tåler de? Hvor fort kan plantene spre seg for å følge klimaendringen? Vi trenger å vite hvor vi bør legge inn støtet når det gjelder bevaring. Skal vi bevare områder hvor vi har sjeldne planter i dag, eller de områdene vi tror at plantene vil spre seg til i framtida? Hvis det er slik at plantene kan overleve til tross for klimaendringer eller spre seg i takt med dem, ja, da trenger vi kanskje ikke å bekymre oss så mye. I motsatt fall må handle for å unngå tap av naturresurser. Vi trenger masse ny kunnskap for å kunne ta gode valg under de klimaendringene vi står ovenfor nå, sier Alsos.
Utvikler ny DNA-metode
Som et ledd i prosjektet skal Alsos og hennes team også utvikle en helt ny DNA-metode.
– Vi kan i dag fastslå hvilke arter som har vokst i og ved innsjøene over tid, men nå vil vi utvikle teknologi som går enda lengre – helt ned til individuelle genotyper, sier Alsos.
– Vi er alle unike genotyper (bortsett fra eneggete tvillinger). Ved å studere ulike planters genotyper og slektskapet mellom dem, kan vi for eksempel finne ut om en plante har innvandret fra Russland til Nord-Norge eller fra England til Nord-Norge. Planen er å finne ut nøyaktig hvilken reiserute plantene har tatt.
Hør også Inger Greve Alsos fortelle om sin forskning ”Klimaforskning på bunn” i vår podcast Observatoriet.
