– Foreleserne forsker gjerne innenfor feltet de foreleser i, og de virker oppriktig interesserte i å lære bort sin kunnskap
Henriette Eilertsen
Les intervjuet
Hvorfor velge bachelor i farmasi?
Første studieår:
I ditt første år på farmasistudiet lærer du hva en farmasøyt gjør og hvilke arbeidsoppgaver du kan møte som farmasøyt. Du får innblikk i hvilken rolle farmasøytene har i helsevesenet, og får samarbeide med studenter på andre helseutdanninger. Du får innsikt i sammenhengen mellom hvordan molekyler er bygd opp og hvordan de fungerer. Du lærer om menneskekroppens oppbygning og funksjon, fra de minste byggesteinene i kroppens celler til de ulike organene og deres samspill. Du får både teoretisk undervisning og praktisk undervisning på laboratorium.
Andre studieår:
Fra andre studieår blir det et større fokus på rene farmasiemner. Du lærer om legemidlenes molekylstruktur og hvordan de virker i kroppen. Du får god innsikt i de vanligste og farligste sykdommene og hvordan de behandles med medisiner. Du får innføring i hvordan vi kan bruke statistikk til å undersøke legemiddelbruken i samfunnet og hvordan legemiddelbruk påvirker folkehelsen. I løpet av året lærer du hvordan ulike medisiner lages, og skal selv lage medisiner på lab. For eksempel lærer du å lage salver, kapsler og miksturer.
Tredje studieår:
Dette året går du enda dypere ned i de temaene du har fått kunnskap om de to første årene. Du lærer moderne analysemetoder for hvordan vi kvalitetssikrer produksjonen av legemidler, og for måling av konsentrasjonen av legemidler i kroppen og i naturen. Du lærer å lage mer avanserte typer legemidler (for eksempel tabletter og sterile legemidler) og du lærer hvilken betydning legemiddelets form har for virkningen i kroppen (for eksempel tablett vs. sprøyte).
På vårsemesteret skal du ut i praksis på apotek for å trene på å jobbe som farmasøyt. Under praksisoppholdet skal du ta i bruk alt det du har lært på studiet og får trent på kommunikasjon og veiledning. Du opparbeider deg ferdigheter i å gi faglige vurderinger av legemidlers effekt og bivirkninger i lys av din nå brede kunnskap om helse og sykdom.
Med en bachelorgrad i farmasi kan du søke autorisasjon som helsepersonell og få yrkestittelen reseptarfarmasøyt. Reseptarfarmasøyter har selvstendig rett til å kontrollere og utlevere legemidler etter resept.
De aller fleste reseptarfarmasøyter har sitt daglige virke i apoteksektoren, men det finnes også jobbmuligheter i andre sektorer.
Reseptarfarmasøyter kan jobbe:
Det er stor etterspørsel etter farmasøyter, spesielt i apotek. Lønnsbetingelsene er gode.
Med en fullført bachelorgrad i farmasi kan du søke opptak til master i farmasi.
UiT har også andre relevante helsemastere, blant annet:
Studiet er et heltidsstudium som krever tilstedeværelse på campus i Tromsø.
Du må forvente å jobbe med studiene ca 40 timer per uke. Dette inkluderer både timeplanfestet undervisning og selvstudium.
Som hovedregel er all gruppe- og seminarundervisning obligatorisk. Det betyr at det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse (minimum 80% oppmøte). Laboratoriekurs krever både 100 % oppmøte på alle laboratorieøvelsene og godkjente journaler.
Gjennom studiet blir det lagt stor vekt på kommunikasjon, formidling og aktiv deltakelse fra studentenes side.
Undervisningen foregår som forelesninger, seminar, gruppearbeid og laboratoriearbeid. I siste semester skal du ut i et fire måneders praksisopphold i apotek.
Eksamen varierer fra emne til emne, og foregår som skriftlige skoleeksamener, hjemmeoppgaver, muntlige eksamener og praktiske eksamener.
Krav til studieprogresjon:
Det gjøres ikke unntak fra disse bestemmelsene.
Det er obligatorisk oppmøte ved studiestart.
Norsk
Siste semester skal du ut i et fire måneders praksisopphold i apotek. Praksisplassene befinner seg over hele Norge. I løpet av praksisoppholdet skal du gjennomføre obligatoriske oppgaver og får tett oppfølging fra instituttet.
Du har mulighet til å søke om særplass, som innvilges etter gitte kriterier.
Det jobbes med å etablere utvekslingsmuligheter.
Opptak til studieprogrammet krever generell studiekompetanse + matematikk R1 (S1+S2) + kjemi 1. I tillegg kreves enten kjemi 2 eller biologi 1 eller fysikk 1.
Søkere som ikke har generell studiekompetanse, og er 25 år eller eldre, kan søke om opptak på grunnlag av realkompetanse. Søknadsfristen er 1. mars for realkompetansesøkere.
Krav til realkompetanse
Det er en forutsetning at du behersker norsk godt nok til at du gjør deg forstått både skriftlig og muntlig.
Antall studieplasser
35
Poenggrenser
Poenggrenser for opptak høsten 2025
Kvoter
Det er regionskvote på minst 50 % for søkere med nordnorsk tilknytning, og 50 % kvote for søkere med førstegangsvitnemål innenfor regionskvoten. Det er også kvote på inntil to studieplasser for søkere som kan dokumentere samisk språkkompetanse. For nærmere informasjon om dette, se Samordna opptak.
Politiattest
Får du tilbud om studieplass må du legge fram to politiattester, slik de er beskrevet i helse- og omsorgstjenesteloven § 5-4 og legemiddelloven § 30a. I søknaden til politiet må du legge ved opptaksbrevet ditt.
Følg @uitstudent på Instagram eller TikTok for å få et enda bedre innblikk i hvordan det er å studere på UiT. Her viser studentene fram sin studiehverdag, deler tips og nyttig informasjon, og du kan stille spørsmål om alt du måtte lure på.
Sjekk også @uitnorgesarktiske på Instagram eller TikTok for info om studier, jobbmuligheter og forskning.