Historie - bachelor

Varighet: 3 år

Foto: Ingun A. Mæhlum
Foto: Ingun A. Mæhlum

Historie - bachelor

Varighet: 3 År

Studiested
Tromsø
Søknadsfrist

15.april

1. mars for søkere med realkompetanse.

Søking og opptak
Slik søker du

Historie er vitskapen om endring. I fortida ligg kunnskap om notida og om ein forstår fortida, kan ein også forstå notida. Endring kan skje i løpet av berre nokre dagar, medan noko er uforanderleg gjennom fleire hundre år. Kva skapar endring? Kva rolle har enkeltmennesket, samfunnet og strukturane for historia? Ved UiT har vi fokus på historie frå mellomalderen til i dag med vekt på norsk, samisk og internasjonal historie. Frå historia til lokalsamfunn til store europeiske verdsimperium, revolusjonar og reformasjon, enkeltskjebnar og store forteljingar - dette får du eit innblikk i gjennom studiet.

Spørsmål om studiet
E-post: aisi@hjelp.uit.no
Telefon: 77660793

Ofte treng ein langtidsperspektiv for å forstå raske endringar i eiga samtid så vel som langsame endringar som har skapt det mangfaldet av samfunnsformer vi er omgitt av. Historie tar opp erfaringane frå tidlegare generasjonar, erfaringar som er fascinerande i seg sjølve, men som også aukar forståinga vår for mangfaldet i vår eiga tid.

Studiet i historie gir ei innføring i faget frå mellomalderen til i dag med vekt på norsk, samisk og internasjonal historie med ulike fordjupingar. Frå historia til lokalsamfunn til store verdsimperium, revolusjonar og reformasjon, enkeltskjebnar og store forteljingar, får du eit innblikk i korleis historia har blitt framstilt og kva metodar ein bruker for å finne ut av og tolke fortida. Du lærer deg å sjå samanhengar og reflektere over menneska sine handlingar i samfunnet, om det er for eit avgrensa tidsrom på nokre dagar, eller ein periode på fleire hundre år.

Allereie første studieår får du innføring i prinsipp for kjeldekritikk, metodar i historieforsking samt historieforskinga si eiga historie. Gjennom heile studiet blir du trena i å lese både andre sine framstillingar av historie og historiske kjelder og får sjølv prøvd ut skriveferdigheitene gjennom semesteroppgåver og heimeeksamenar. Mange eldre kjelder er skrivne med gotisk handskrift. Dette er ei handskrift vi ikkje brukar i dag, og som kan vere vanskeleg å lese og forstå. Siste semester på studiet frå du grunnleggande opplæring i å lese og forstå gotisk handskrift, noko som gjer det mogleg for deg å nå inn til tankane og problema til menneska på 1500-talet og fram til 1800-talet.

Ved UiT får du på andre og tredje studieår moglegheit til å fordjupe deg i mellom anna mellomalderhistorie, tidleg nytid (1500-/1600-talet), 1800- og 1900-talets historie og russisk historie for å nemne nokon. Siste semester skriv du bacheloroppgåve der du får testa ut dine ferdigheiter i tolking, kjeldekritikk, refleksjon og historieframstilling.

Valemne

Gjennom valemna kan du skreddarsy breidda og djupna i studiet ditt. I løpet av studiet skal du ha minimum historieemne tilsvarande 90 studiepoeng, av desse er det ein obligatorisk del på 70 studiepoeng. Resten av dei 20 studiepoenga i historieemne vel du sjølv. Kva for valemne du tek, er avhengig av dine interesser, og du bør velje utifrå dine eigne planar for vidare studium eller arbeid. I tillegg til valemne på historie, har du moglegheit til å velje frie valemne på til saman 60 studiepoeng frå andre fagområde, som f.eks. arkeologi, sosialantropologi, kunsthistorie, sosiologi, statsvitskap, religionsvitskap eller språk.

Etter bestått studieprogram skal kandidatane ha følgande læringsutbytte:

Kunnskapar

Kandidaten:

• har brei kunnskap om norsk, samisk og internasjonal historie frå rundt år 1000 og fram til vår eiga tid

• har god innsikt i sentrale historiske tema, teoriar og forskingstradisjonar

• har brei kunnskap om sentrale kjelde- og metodespørsmål i historiefaget, mellom anna den historiske kjeldekritikken, diakron og synkron komparasjon samt periodisering av historiske utviklingsløp

• har god forståing for korleis historisk kunnskap blir etablert, kva som særmerker historievitskapleg forsking og formidling og kva for rolle historievitskapen har i samfunnet

Ferdigheiter

Kandidaten:

• kan munnleg og skriftleg gjere greie for historiske problemstillingar med bruk av relevante faglege omgrep og uttrykksformer

• kan finne fram til relevante historiske kjelder og faglitteratur

• kan referere til kjelder og faglitteratur i samsvar med fagets tradisjonar og etablerte akademiske standardar

• kan under rettleiing skrive faghistoriske tekstar av eit visst omfang, reflektere over eiga historieskriving og justere denne under rettleiing

• kan bruke digitale informasjons- og søkjeverktøy, til dømes på databasar, bibliografisk materiale og arkivmateriale

• har evne til å oppdatere historiekunnskapen sin

Generell kompetanse

Kandidaten:

• kan skriftleg og munnleg gjere greie for innhaldet i faglitteratur, for teoretiske og metodiske spørsmål samt innhaldet i kjelder av ulik art

• kan planlegge og gjennomføre eit mindre prosjekt i samsvar med akademiske tradisjonar og etiske krav

• har innsikt i metodiske og etiske problemstillingar

• kan arbeide sjølvstendig med ei problemstilling og formidle hovudpunkta både munnleg og skriftleg

• kan setje seg inn i nye problemfelt og kunne analysere saker frå fleire sider

• kjenner til akademisk argumentasjonsteknikk og kan dokumentere skriftleg arbeid på ein vitskapleg måte

Bachelorstudiet i historie gjev kompetanse som er relevant for arbeid i fleire bransjar og sektorar: offentleg administrasjon og forvaltning, museum og arkiv, internasjonalt arbeid, forlag/media, journalistikk, reiseliv og forsking.

Med ein bachelor i historie er det også mogleg å kvalifisere seg til stilling som bibliotekar. Føresetnaden er at ein i tillegg tar eit biblioteksfagleg årsstudium (til dømes ved UiT).


3. semester: Eit HIS-valemne på 1000-nivå og to valfrie emne

4. semester: Eit HIS-valgemne på 1000- eller 2000-nivå og to valfrie emne

5. semester: Utveksling eller valfrie emne

6. semester: i tillegg HIS-2xxx Bachelorppgåve (20 sp) - kjem

Sjå emnekatalogen her


Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Tilrådd forkunnskap for realkompetanse er norsk, engelsk og samfunnsfag frå vidaregåande skule og 5 års relevant yrkeserfaring.

Undervisninga er forskingsbasert og tilpassa bachelornivå, med ein kombinasjon av tradisjonelle fysiske førelesingar, nettbasert undervisning, omvendt klasserom, seminar, ekskursjonar og individuell og kollektiv rettleiing. Undervisninga går som hovudregel gjennom heile semesteret, dvs. at ein studerer fleire emne parallelt. Storparten av undervisninga er på campus i Tromsø, men enkelte emne er fullt fleksibiliserte og nokre emne har heilt eller delvis nettbasert undervisning.

I bachelorstudiet blir ulike læringsformer tatt i bruk. Sjølvstudium av pensum og fagstoff utgjer ein viktig del. Likeins individuelt arbeid med oppgåver og fagstoff, men også deltaking i gruppearbeid, kollokviegrupper og hospitering. Gjennom ulike studentaktive læringsformer, der lesing, skriving og munnleg aktivitet inngår, utviklar vi den kritiske lesaren og den gode skribenten.

Studentane har gjennom heile studiet ein aktiv rolle i læringsprosessen: Gjennom opplæringsdelen tileignar dei seg kunnskap om historiefaget sin teori, metode og faghistorie, kunnskap dei sjølve nyttar aktivt i arbeidet med bacheloroppgåva. Oppbygginga av studiet legg til rette for fagleg refleksjon og mogning. Gjennom dei ulike undervisnings- og læringsformene får studentane høve til å fokusere fagleg og studere fleire type tema ut frå ulike tilnærmingar.

Alle historieemna har obligatoriske arbeidskrav, skriftlege og/eller munnlege, desse må vere gjennomførte og godkjende før studenten kan framstille seg til eksamen. Storparten av arbeidskrava er individuelle, men det er også arbeidskrav som må løysast i gruppe. Studentane får tilbakemelding på alle arbeidskrav, saman med rettleiing stimulerer det til læring og er eksamensførebuande.

Eksamensformene er varierte, frå ulike former for skriftleg eksamen, til oppgåveskriving med og utan rettleiing og til ulike former for munnleg eksamen. Eksamen på historieemna er i regelen individuell og skal vere eit sjølvstendig arbeid. Eksamensforma er tilpassa innhaldet og karakteren til emna, og dei ulike eksamensformene er valde for å prøve studentane i ulike typar kunnskap og ferdigheiter, og for å måle studentane sitt læringsutbytte.

Eksamen blir vurdert ut frå ein karakterskala med seks trinn: A–F, der A er beste karakter og F er ikkje bestått. Ved ikkje bestått på eksamen blir det som regel gjeve tilbod om kontinuasjonseksamen i påfølgande semester.

Alle emne har sensorrettleiing til eksamen.

Undervisningsspråket er til vanleg norsk, men på heile eller delar av valfrie enkeltemne kan undervisningsspråket vere engelsk. Eksamensspråk er normalt norsk, men kan også vere andre skandinaviske språk. Engelsk kan etter avtale nyttast som eksamensspråk.

Med bachelorgrad i historie kan du søke opptak til mastergrad i historie. Vær oppmerksam på at det er eit krav om eit karaktergjennomsnitt på C eller betre for opptak til mastergraden.

Graden er også opptaksgrunnlag til fakultetet sine tverrfaglege masterprogram i Russlandsstudier, Peace and Conflict Transformation og Indigenous Studies.

Du kan også bygge på bachelorgraden med eit årsstudium i bibliotek- og dokumentasjonsvitenskap som gir deg godkjent bibliotekarutdanning.

Det er lagt til rette for studieopphald ved eit utanlandsk universitet i femte semester.

Før studieopphald i utlandet må 60 studiepoeng i bachelorprogrammet i historie ved UiT vere bestått. Studieprogrammet i historie har utvekslingsavtalar med fleire utanlandske universitet. I tillegg er instituttet også partnar i Nordplus-nettverket, det opnar for å studere ved mange universitet i Norden. Studentane kan også gjere seg nytte av andre avtalar med universitet verda rundt.

Studieopphald i utlandet må vere godkjent på førehand som del av studentens utdanningsplan, og det krevst at ein studerer historie eller andre relevante emne. Før utreise må studenten ha ei førehandsgodkjenning, det vil seie at faglærar hjelper studenten med å velje emne som skal godkjennast som del av studiet. Studenten søkjer om endeleg godkjenning ved UiT med dokumentasjon på bestått eksamen i dei tilrådde emna i utlandet. For oppdatert oversikt over kva for universitet studieprogrammet i historie har avtale med, sjå UiTs si nettside om studentutveksling, eller ta kontakt med internasjonal koordinator.

Sigrun Høgetveit Berg
Berg, Sigrun Høgetveit

Professor i eldre historie.

Arbeider særleg med kyrkje og samfunn i mellomalder, reformasjonshundreår og tidleg nytid, og generelt med eldre historie i nordområda.

 

Professor i eldre historie
Bilde av Bones, Stian
Bones, Stian

Min forskning og undervisning er hovedsakelig knyttet til norsk og internasjonal historie på 1900-tallet

Professor i historie
Bilde av Grohse, Ian Peter
Grohse, Ian Peter

Førsteamanuensis i eldre historie

Grohse har sin masterutdanning fra Humboldt-Universität zu Berlin (2009) og doktorgrad fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim (2014). Det sistnevnte var del av det NFR-finansierte prosjektet "Norgesveldet – The Realm of Norway and its Dependencies as a Political System", ledet av prof. Steinar Imsen (2010-2014). Hans doktorgradsforskning tok for seg Orknøyene og Hjaltlands forhold til Norge i senmiddelalderen, og ble senere utgitt som bok (Frontiers for Peace in the Medieval Norway. The Norwegian-Scottish Frontier c.1260-1470) i 2017.

Fra 2014 til 2016 hadde Grohse et postdoc-stipend, finansiert av Alexander von Humboldt Stiftung, ved Wilhelms Westfälische-Universität Münster. Fra 2016 til 2017 var han førsteamanuensis i eldre historie på Historisk institutt ved Høgskulen i Volda, og fra 2017 førsteamanuensis i eldre historie på Institutt for arkeologi, historie, religionsvitenskap og teologi ved UiT – Norges arktiske universitet.

Grohses forskning tar for seg ulike aspekter av norsk og nordeuropeisk historie i høy- og senmiddelalderen. I tillegg til studier av de norske skattlandene, spesielt Orknøyene og Færøyene, har han publisert om bl.a. Norges mindreårige konger under borgerkrigene, bondeopprør, riksrådet og forfatning i senmiddelalderen, samt tidlige sjøretter og vergemålslovgivning. Grohse er redaksjonsmedlem av NORDEUROPAforum og siden vår 2022 leder av forskningsgruppen Creating the New North.

Publikasjoner (viten. bøker, arikler, kapitler)

o «Kommentar», i S. Jaros,  E. Böhme, M.U. Jaros, S. Magnussen & W. Huschner (red.), Changes of Monarchical Rule in the Late Middle Ages / Monarchische Herrschaftswechsel des Spätmittelalters: Negotiations – Actors – Ambivalences / Aushandlungen – Akteure – Ambivalenzen, Europa im Mittelalter 44, Berlin 2024, 293-300.

o «Die Kontroverse um die Färöer ca. 1524–1536», Hansische Geschichtsblätter 141 (2023): 83-109.

o «Norgesveldet som rettsfelleskap - en presisering», i E. Mundal, E. Opsahl, J. Øyrehagen Sunde, M. Tveit (red.), Landslova av 1274. Rett, politikk og samfunn i norsk mellomalder, Oslo 2023, 261-282.

o (med Stefan Magnussen) «The Earldom of Orkney, the duchy of Schleswig and the Kalmar Union in 1434», Scandinavian Journal of History 48 (2) (2022 - online, 2023 - trykt): 137–156

o «Kristian 2.s sak mot Joachim Wullenwever. Eksilkongens færøypolitikk ca. 1523–25», Historisk tidsskrift 101 (2022): 7-20.

o «Fogder på Færøyene ca. 1520-1556», Heimen 58 (2021): 209–225.

o «Fremmede i forvaltningen. Rakkestad og Orknøyene 1424/25», Historisk tidsskrift 99 (2020): 97-111.

o «Bjarkeyjarréttr and fárrmanna logh. Norse or European laws of the sea?», i Louis Sicking og Alain Wijffels (red.), Conflict Management in the Mediterranean and the Atlantic, 1000-1800: Actors, Institutions and Strategies of Dispute Settlement, Leiden 2020: 67-77.

o «Guardianship of Minors’ Property in Medieval Norse Law», i Auður Magnúsdóttir, Marianne Holdgaard og Bodil Selmer (red.), Space of Action and Legal strategies – The Workings of Nordic Inheritance Law through the Ages, Leiden 2020: 53-71.

o «Strength through Weakness. Regent Elites under Kings Inge, Sigurd and Magnus Haraldsson», i Hans Jacob Orning, Kim Esmark og Lars Hermansson (red.), Nordic Elites in Transformation, c. 1050-1250. Vol. II: Strategies and Social Networks, London/New York 2020, 252-270.

o «Bonde og borgerkrig. Lokalkonflikter og de norske innbyrdesstridene», Collegium Medievale (2019)/2: 151-170. 

o «Preface» til Vicki A. Hild, Henry Sinclair Casebook. 1st Sinclair Earl of Orkney, 9th Baron of Rosslyn 1345-1400: A Case Study Investigation of His Life, Kirkwall 2019. 

o «The Lost Cause. Kings, the council and the question of Orkney and Shetland 1468-1536», Scandinavian Journal of History (2019).

o Frontiers for Peace in the Medieval North. The Norwegian-Scottish Frontier c. 1260-1470, Leiden 2017.

o «Nation and Nativism in Medieval Scandinavia. A Workshop Introduction», Frühmittelalterliche Studien 51 (2017): 389-406.

o «Nativism in Sub-National Communities. Iceland and Orkney in the Late Middle Ages», Frühmittelalterliche Studien 51 (2017): 407-26.

o «Nativism in Late-Medieval Norway. Scrutinizing a Theory», Scandinavian Journal of History 42 (2017): 219-44.

o «Between Royal Orbits. Jurisdiction in the Northern British Isles ca. 1100-1360», Comparative Legal History  5 (2017): 16-35.

o «Late Medieval Vikings – The MacDonald Raids on Orkney in 1461», i Alan Macniven og Chris Cooijmans (red.), Traversing the Inner Seas: Contacts and Continuity around Western Scotland, the Hebrides and Northern Ireland (Edinburgh 2017).

o «Frå småbarns munn. Myte og propaganda under kongene Inge og Sigurd Haraldsson c. 1136-39», Historisk tidsskrift 96 (2016): 473-91.

o «The Royal Origins of Commercial Diplomacy. King Hákon IV Hákonarson and the Council of Lübeck, 1247-50», i Jesús Ángel Solórzano Telechea et al. (red.), Diplomacia, comercio y navegación entre las ciudades medievales de la Europa atlántica, Logroño 2015, 61-86.

o «Orknøyene og Norgesveldet. Økonomisk eller politisk avhengighet?», Heimen 57 (2014): 307-18.

o «Defending Country and Realm. Military Features of the Norse-Scottish Frontier», i Steinar Imsen (red.), Rex Insularum. The King of Norway and his Tributary Lands as a Political System c.1260-1450, Bergen 2014, 163-80.

o «Medieval Maritime Diplomacy. The Case of Norwegian-Scottish Relations ca. 1266-1468/69», International Journal of Maritime History 26 (2014): 512-28.

o «Tutor Testamentary – A Case of Guardianship in Late Norse Orkney», Historisk tidsskrift 93 (2014): 214- 41.

o «From Asset in War to Asset in Diplomacy. Orkney and the Medieval Realm of Norway», Island Studies Journal 8 (2013): 255-68.

Bokanmeldelser

o «The Fish Lands. German trade with Iceland, Shetland and the Faroe Islands in the late 15th and 16th Century, Bart Holterman. Berlin / Boston: De Gruyter, 2020», Historisk tidsskrift 101:3 (2022): 245-248.

o «hva er middelalderen, Leidulf Melve. Oslo, Universitetsforlaget, 2016», Historisk tidsskrift 96 (2017): 355-59.

o «The Death of Aztec Tenochtitlan, the Life of Mexico City, Barbara E. Mundy. Austin, University of Texas Press, 2015», Urban Island Studies 2 (2016).

o «The Stewart Earls of Orkney, Peter Anderson. Edinburgh, Birlinn Ltd, 2012», Northern Scotland 6 (2015): 101-04.

o «Cities of Commerce: The Institutional Foundations of International Trade in the Low Countries, Oscar Gelderblom. Princeton, Princeton University Press, 2013», Scandinavian Economic History Review 63 (2015): 95-97.

o «The Hanse in Medieval and Early Modern Europe, Justyna Wubs- Mrozewicz and Stuart. Leiden, Brill, 2013», Historisk tidsskrift 93 (2014): 670-75.

o «The German Hansa and Bergen 1100-1600, Arnved Nedkvitne. Vienna, Böhlau, 2013», Scandinavian Journal of History 39 (2014).

o «The Northern Earldoms: Orkney and Caithness from AD 870 to 1470, Barbara E. Crawford. Edinburgh, John Donald, 2013». Scandinavian Journal of History 38 (2013): 659-62.

Førsteamanuensis i eldre historie
Bilde av Mankova, Petia
Mankova, Petia

Førsteamanuensis i moderne historie med fokus på nordområdene, det russiske Arktis og norsk-russiske relasjoner

Førsteamanuensis i historie
Bilde av Myklebost, Kari Aga
Myklebost, Kari Aga

Barents Chair in Russian Studies, Professor of History

Professor i historie
SIv Rasmussen
Rasmussen, Siv
Førsteamanuensis i historie
Bilde av Smith-Simonsen, Christine
Smith-Simonsen, Christine

Globalhistorie og fredsstudier. Stillingen er delt mellom AHR og Senter for fredsstudier

Førsteamanuensis i historie
Bilde av Soleim, Marianne Neerland
Soleim, Marianne Neerland
Professor i historie
Bilde av Sommerseth, Hilde Leikny
Sommerseth, Hilde Leikny
Professor i historisk demografi
Bilde av Zachariassen, Ketil
Zachariassen, Ketil

Førsteamanuensis i moderne historie med særleg ansvar for urfolks- og minoritetshistorie

 

Førsteamanuensis i historie
Bilde av van Gerven, Tim
van Gerven, Tim

Min forskning retter seg mot skandinaviske nasjonale bevegelser i et bredere transjonalt, europeisk perspektiv. Jeg er særlig interessert i pan-nasjonalisme og dens innvirkning på nasjonal identitetsdannelse.  Dette gjelder ikke utelukkende skandinavisme, men også pangermanisme, pannederlandisme, panslavisme, panlatinisme, turanisme, pankeltisisme og anglosaksonisme.

Førsteamanuensis i 1800-talls historie