Lungeemboli – kreftens hemmelige følgesvenn

I Norge vil én av tre personer utvikle kreft før fylte 75 år, og de siste årene har det vært en årlig økning i krefttilfeller på 2% (kreftregisteret.no). Dermed vil folk flest være berørt av sykdommen, enten ved man selv er pasient, nær pårørende eller kjenner noen som er syk. Mange personer som har opplevd kreft vet at det ikke er bare er sykdommen i seg selv de må hanskes med, men også en eller flere komplikasjoner av ulik alvorlighetsgrad. Én slik komplikasjon er dannelse av venøs blodpropp.

Tine Hiorth Schøyen, stipendiat ved TREC

En venøs blodpropp er en stivnet masse av blodceller og proteiner som kan dannes i venene (blodårene som leder oksygenfattigblod tilbake til lungene). Én form for blodpropp – dyp venetrombose – dannes ofte i vener i beina og hindrer normal blodstrøm. I noen tilfeller vil blodproppen løsne og føres med blodet til lungene, der den setter seg fast. Dette kalles lungeemboli. Personer som opplever blodpropp vil kunne kjenne på symptomer som smerte og hevelse i foten, samt pustebesvær, sistnevnte særlig i tilfeller av lungeemboli.

Billedtakning av lungene brukes ofte i forbindelse med diagnostikk og oppfølgning av kreftpasienter. De siste års forbedring av denne teknologien har bidratt til uventede funn av lungeemboli i de små blodårene ytterst i lungevevet. Faktisk er så mye som halvparten av disse funnene tilfeldige ettersom pasientene ikke opplever symptomer. Om disse tilfellene bør behandles eller ikke har vært omdiskutert. Gjeldende retningslinjer anbefaler at slike tilfeldig oppdagede lungeembolier bør behandles, fordi tidligere studier har vist at risikoen for tilbakefall er høy. Disse studiene har imidlertid hatt begrensninger, og det trengs derfor mer kunnskap om emnet.

Nylig ble det utført en større studie ledet av nederlandske forskere med deltakere fra ni land i Europa og Nord-Amerika. Hensikten var blant annet å undersøke sammenhengen mellom rådende behandlingsstrategi for symptomfri lungeemboli, som er blodfortynnende medisinering i tre til seks måneder etter blodproppen, og risiko for tilbakevendende blodpropp.

Inkludert i studien var 675 kreftpasienter som var diagnostisert med symptomfri lungeemboli. Disse ble fulgt opp i 12 måneder, og fikk behandling med blodfortynnende medisin. Hovedfunnet fra studien viste at på tross av slik behandling opplevde inntil 6 % av kreftpasientene tilbakefall og fikk altså en ny blodpropp i ettertid. I all hovedsak, sammenfalt resultatene i stor grad med funn fra tidligere studier, og styrket dermed gjeldende retningslinjer som anbefaler at kreftpasienter som opplever symptomfri lungeemboli bør behandles med blodfortynnende medisiner i minimum tre til seks måneder.

Artikkelforfatterne konkluderte med at risikoen for tilbakevendende blodpropp hos kreftpasienter med symptomfri lungeemboli er relativt høy. Selv om det er bra at man nå har utstyr til å oppdage også disse «hemmelige» tilfellene av lungeemboli, kreves det ytterligere forskning for å utvikle mer treffsikre behandlingsmetoder. Siden blodfortynnende medikamenter har blødning som bivirkning, er det viktig å finne verktøy som gjør at bare de som trenger slik behandling får det.



Ansvarlig for siden: Dana Meknas
Sist oppdatert: 28.11.2019 07:42