Kan sykehusinnleggelse utløse blodpropp?

Venøs blodpropp, forkortet VTE, er en samlebetegnelse for blodpropp i kroppens dype venesystem, og oppstår hovedsakelig i beina og lungene. Opp mot 60 % av alle tilfeller av VTE oppstår i relasjon til sykehusinnleggelse, det vil si under oppholdet eller opp mot 90 dager etter, hvilket gjør VTE til en ledende dødsårsak i sykehus.

Av Esben Bjøri, forskerlinjestudent ved TREC

Tidligere studier har vist at sykehusinnleggelse er knyttet til en 7 til 21 ganger høyere blodpropprisiko. Sykehusinnlagte pasienter er ofte sengebundet eller på andre måter bevegelseshemmet, og det har derfor vært foreslått at immobilisering delvis kan forklare den økte blodpropprisikoen relatert til sykehusinnleggelse. Det er etablert fra tidligere studier at sykehusinnleggelse medfører økt risiko for VTE, men om sykehusinnleggelse kan fungere som utløsende faktor (trigger) for VTE er usikkert. Det er også uklart i hvilken grad immobilisering bidrar til denne risikoen, og i hvilken utstrekning andre sykehusrelaterte faktorer, som lengden og hyppigheten av innleggelser bidrar til en økt blodpropprisiko. Vi ønsket derfor å undersøke sykehusinnleggelse som utløsende faktor for venøs blodpropp, samt utforske betydningen av immobilisering på dette forholdet. I tillegg undersøkte vi betydningen av lengde og hyppighet av innleggelser på risiko for å utvikle blodpropp.

Ved hjelp av data fra Tromsøundersøkelsen identifiserte vi 530 personer som hadde gjennomgått en førstegangs blodpropp. Deretter undersøkte vi hva de hadde vært eksponert for i 90-dagersperioden (risikoperioden) før VTE-hendelsen og sammenliknet dette med 4 tilsvarende 90-dagers kontrollperioder i det foregående året. Resultatene viste at sykehusinnleggelse var 9-ganger vanligere i risikoperioden enn i tilsvarende kontrollperioder, som innebærer at sykehusinnleggelse var en vesentlig triggerfaktor for VTE. Risikoen viste seg å være hovedsakelig avhengig av lengdensykehusinnleggelsen, heller enn hyppigheten av innleggelser i 90-dagers perioden før VTE-hendelsen. Da vi undersøkte sykehusinnlagte pasienter med og uten immobilisering nærmere, så vi at sykehusinnleggelse uten immobilisering var over 6-ganger så vanlig, mens sykehusinnleggelse med immobilisering var nærmere 20-ganger så vanlig i risikoperioden sammenliknet med kontrollperiodene.

Resultatene våre understreker at sykehusinnleggelse er en avgjørende triggerfaktor for VTE, også i fravær av immobilisering, men at immobilisering bidrar i betydelig grad til den økte blodpropprisikoen hos sykehusinnlagte pasienter. Den sykehusrelaterte VTE-risikoen er i hovedsak avhengig av lengden på innleggelsen. Funnene våre innebærer at sykehusinnleggelse må betraktes som en høyrisikosituasjon for VTE, uavhengig av immobilisering, som krever særskilt årvåkenhet hos leger og annet helsepersonell.

Studien ble nylig publisert i tidsskriftet Thrombosis Research, og kan leses i sin helhet ved å følge denne linken: https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0049384819300696?via%3Dihub

Referanse: Bjøri et al. Hospitalization as a trigger for venous thromboembolism – Results from a population-based case-crossover study. Thrombosis Research 2019; 176: 115–119



Ansvarlig for siden: Dana Meknas
Sist oppdatert: 29.08.2019 21:19