Ett år som stipendiat i TREC: Bli kjent med Marthe!

Krise på ski, positiv og ærlig, ifølge seg selv – i morgen er det ett år siden Marthe Norreen Thorsen begynte som stipendiat i TREC. Hun er 32 år gammel og kommer fra Sandefjord. I august flyttet hun fra Sverige til Tromsø for å prøve å løse blodproppmysteriet i Nordens Paris.

Av Dana Meknas, journalist ved TREC

Du begynte i høst som stipendiat i TREC! Hvordan har det vært så langt?
– Jeg startet faktisk i jobben allerede 1. februar, men jeg var stasjonert i Stockholm i seks måneder fordi veilederen min var der på dette tidspunktet. I august flyttet både veilederen min og jeg til Tromsø. Det var flott å få vært litt i Stockholm først, der de har en flott lab og mange dyktige folk som bidro til at jeg fikk lære nye metoder. TREC-teamet her i Tromsø har tatt meg veldig godt imot og jeg trives veldig her oppe i nord. Det er et utrolig fint sted å bo, med vakker natur som jeg håper å få sett litt mer av. Dog tror jeg det vil ta litt tid å bli vant med mørketiden – det er en utfordring å holde energinivået oppe når det ikke er sol om dagen, he-he.

Hva gjør du egentlig om dagen?
– Det blir jo mye jobb som fyller hverdagene, men jeg prøver også å holde meg aktiv med litt trening på senteret. Forhåpentlig kommer jeg i gang som spinninginstruktør på Kraft sportssenter etter hvert – det gleder jeg meg til. Ellers er jeg på boligjakt, så det går noe tid der også. Det er ikke like lett å finne bolig som jeg trodde det ville være da jeg flyttet. Når våren kommer håper jeg også å få gått litt mer turer slik at jeg får sett mer av Tromsø. Jeg er dessverre ikke så glad i å gå på ski, så vinteren er innetid for min del og uteaktiviteter får komme når det blir lysere og varmere.

Hvordan ser løpet ut for deg fremover?
– Vel, jeg har nå jobbet i ett år, så jeg har tre år igjen, og i denne perioden håper jeg å få ferdigstilt og helst publisert fire vitenskapelige artikler i samarbeid med andre i gruppa. Vi har denne høsten jobbet med å få laben tillrettelagt for alle eksperimenter vi skal gjøre, så det har ikke blitt så mye labarbeid i høst, men nå satser vi på å komme skikkelig i gang! Jeg har også noen fag jeg skal ta framover, så det blir nok å gjøre.

Hvilke forventninger har du til tiden som kommer?
– Jeg har jo hørt fra andre som tar en doktorgrad at det er krevende å være stipendiat og at det er mye hardt arbeid og tidvis lange dager som skal til. Det er også erfaringen min så langt. Det er jo veldig mye man skal få til på relativt kort tid, men det er en bratt læringskurve og mye nytt man tar inn, så det er spennende! Jeg elsker å lære nye labmetoder og teknikker, og det skal det bli mer av framover, så det ser jeg fram til. Jeg gleder meg også til å finne på mer gøy med forskningsgruppa, som er en fantastisk gjeng. Jeg er veldig heldig som har kommet til en gruppe som er så inspirerende, imøtekommende og inkluderende.

Hvordan havnet du i TREC og hvordan fant du ut at TREC var stedet du ville være?
– Jeg tok en master innenfor molekylærbiologi og i den forbindelse var jeg utplassert på Radiumhospitalet i Oslo for å gjøre forskning innenfor kreft. Det synes jeg var helt topp, både fordi jeg følte jeg ble utfordet, fikk utfolde meg og teste potensialet mitt, samt at jeg fikk lære mye nytt. Jeg likte også tanken på at det arbeidet jeg gjorde kunne komme noen til gode i framtiden og at man kanskje kunne hjelpe eller bedre livskvaliteten til pasienter med å utføre denne typen arbeid. Alle disse erfaringene fikk meg til å innse at jeg ville ta en doktorgrad med ønske om en framtid innenfor forskningsarbeid relatert til sykdom. Jeg kunne aldri ha sett for meg en A4-jobb hvor man sitter på kontor og gjør de samme prosedyrene hver dag, så forskning er noe som passer veldig bra for meg. Jeg søkte på et par stipendiatstillinger etter at jeg var ferdig med masteren, blant annet jobben i TREC. Jeg var i utgangspunktet ikke bestemt på å jobbe i en spesiell by, innenfor en spesifikk gruppe eller et spesielt forskningsprosjekt, men jeg søkte på de jobbene jeg synes hadde interessante temaer og hvor stillingen virket variert og utfordrende. Det var etter intervjuet her i Tromsø at jeg ble sikker i min avgjørelse og  tenkte at dette måtte være den perfekte arbeidsplassen fordi de som holdt intervjuet virket som fantastiske folk, og jeg kjente at kjemien var god og at dette bare var riktig.

Trives du?
– TREC er en fantastisk gruppe å jobbe i. Det er godt samhold, herlig team-building, og mange aktiviteter som sørger for at man blir godt kjent og som styrker fellesskapet. Alle er imøtekommende og hyggelige, så det er vanskelig å ikke trives. Arbeidet i seg selv er også motiverende og inspirerende, og alle er hjelpsomme om man trenger noe, så det er toppers. Tromsø er også en fantastisk by å bo i, så jeg angrer ikke på at jeg flyttet!

Hva slags prosjekt er det du jobber med?
– På jobben gjør jeg en del eksperimenter på laben for å finne ut av hvordan endotel-spesifikke gener kan være relatert til blodpropp, og hvilke cellulære mekanismer som ligger bak denne relasjonen. Jeg har fordypet meg i ett spesifikt gen, men det blir muligens flere etter hvert. I tillegg jobber jeg med et annet prosjekt hvor jeg prøver å identifisere det spesifikke transkriptomet til endotelceller innenfor et vev, i mitt tilfelle fettvev. Dette gjøres med bakgrunn i sekvenseringsdata fra vev hvor ulike celletyper ikke er separert før analyse, og hvor sekvenseringsdata allerede er offentlig tilgjengelig. Dette er et databasert prosjekt hvor vi blant annet bruker korrelasjonsanalyse for å identifisere gener som er spesifikke for endotelceller.

Hvis du må beskrive deg selv med tre ord, hva ville det blitt?
– Positiv, ærlig, treningsnarkoman.

Hva liker du å gjøre på fritiden?
– Det går for det meste i trening, men jeg er også glad i fjellturer og å dra på vannet for å fiske. Jeg prøver også når jeg får det til å finne på ting med venner og familie – man får liksom aldri sett dem ofte nok. Jeg elsker også spill og konkurranser, og jeg har et enormt vinnerinstinkt, så jeg er god på å få til spillkvelder og lignende.

Fem kjappe spørsmål
En ting du ikke klarer deg uten?
– Kaffe.

Hva er den beste dagen i uka og hvorfor?
 Lørdag, da har jeg masser av fritid foran meg til å gjøre det jeg måtte ønske og jeg føler meg uthvilt nok til å gjøre ting. Søndag er også bra, men noe av gleden forsvinner når man vet mandag er rett rundt hjørnet og man må legge seg tidlig, hehe.

Et godt råd du har fått som har hjulpet deg?
– Du må tro på deg selv for at andre skal gjøre det.

Noe du er skikkelig dårlig til?
– Gå på ski, jeg er helt krise faktisk, haha.

Et kjent eller ukjent sitat du liker:
– Everybody is a genius. But if you judge a fish by its ability to climb a tree, it will live its whole life believing that it is stupid.



Ansvarlig for siden: Dana Meknas
opprettet: 31.01.2019 11:20