Gir åreforkalkning økt risiko for blodpropp?

I en ny studie, basert på tall fra Tromsøundersøkelsen, har vi undersøkt om det er en sammenheng mellom åreforkalkning og risiko for venøs blodpropp. Vi har også sett på om selve dannelsen og veksten av plakkene påvirker risikoen. Resultatet av studien kan du lese her, og den vil også publiseres i en av de kommende utgavene av tidsskriftet Journal of Thrombosis and Haemostasis (JTH).

Illustrasjonen viser åreforkalkning i halskarene. Foto: xxx
I mange år har det vært vanlig å dele blodpropp i to undergrupper som er ansett som ulike sykdommer: Arteriell blodpropp og venøs blodpropp. Arteriell blodpropp omfatter hjerteinfarkt og slag, mens venøs blodpropp omfatter dyp venetrombose og lungeemboli. De siste årene har det kommet flere nye studier som tyder på at det er en sammenheng mellom disse sykdommene – at de med hjerteinfarkt har økt risiko for å få venøs blodpropp i tiden etter infarktet, og at de med venøs blodpropp har økt risiko for påfølgende hjerteinfarkt. Åreforkalkning er en sterk risikofaktor for arteriell blodpropp. I en ny studie, basert på tall fra Tromsøundersøkelsen, har vi undersøkt om det også er en sammenheng mellom åreforkalkning og risiko for venøs blodpropp. Vi har også sett på om selve dannelsen og veksten av plakkene påvirker risikoen.

Mens arteriell blodpropp oppstår på grunn av fettrikt plakk (åreforkalkning) og skade på blodkarene (se bildet), vet man lite om hvorfor og hvordan venøs blodpropp oppstår. Tradisjonelt tror man at blodets evne til å levre seg, samt stuvning av blodet forårsaker venøs blodpropp. I 2003 kom det imidlertid en studie som viste at det var en sammenheng mellom arteriell og venøs blodpropp. Forskere fra Italia fant da økt risiko for venøs blodpropp hos personer med plakk i halskarene. I denne studien var plakkene målt etter at den venøse blodproppen hadde oppstått, og det var dermed vanskelig å si hva som kom først – høna eller egget – plakket eller blodproppen.

I tiden etter 2003 kom det flere store studier som viste at personer som hadde plakk i halskarene sine ikke hadde økt risiko for blodpropp de påfølgende årene. Her var imidlertid problemet at det tok mange år fra målingene ble gjort til den eventuelle blodproppen oppsto. Kunne noen ha fått nye plakk, eller kunne plakkenes størrelse ha endret seg i mellomtiden? Dersom dette var tilfellet, kunne det være en sammenheng likevel som forskerne ikke hadde oppdaget.

I den nye studien vår fulgte vi personer over tid og undersøkte om plakk i halskarene økte risikoen for venøs blodpropp. Hele 10.000 personer i Tromsø hadde undersøkt halskarene sine i Tromsøundersøkelsen, og over 5000 av disse var undersøkt 2 eller 3 ganger. Dette gjorde at vi kunne oppdatere deltakernes plakkstatus underveis i studien, slik at risikoestimatene ble mer nøyaktige. Resultatene våre tyder på at plakk i halskarene – som også sier noe om åreforkalkning i resten av kroppens blodårer – ikke øker risikoen for venøs blodpropp. Heller ikke dannelsen eller vekst av plakkene påvirket risiko for venøs blodpropp.

Funnene våre tyder på at det er noe annet enn selve åreforkalkningen som driver sammenhengen mellom arteriell og venøs blodpropp. En kan tenke seg at pasienter med hjerteinfarkt har økt risiko for venøs blodpropp på grunn av andre årsaker, for eksempel at de blir sengeliggende, eller at en forbigående betennelsestilstand i hjerte-lunge området som følge av infarktet øker risikoen for lungeemboli. Denne teorien om forbigående risikofaktorer som en følge av infarktet, underbygges av en studie som viste at risikoen for blodpropp var størst i tiden rett etter hjerteinfarktet, mens ett år etter infarktet var det ikke lenger spesielt økt risiko.

Flere og flere studier tyder på at det er en sammenheng mellom arteriell og venøs blodpropp, men årsaken bak denne sammenhengen forblir en gåte. Åreforkalkning og risikofaktorer for åreforkalkning (høyt blodtrykk, kolesterol, røyking osv.) ser ikke ut til å være felles risikofaktorer. Dette er to veldig vanlige og potensielt livsfarlige sykdommer, og det kreves mer forskning for å finne den ukjente fellesnevneren!



Ansvarlig for siden: Birgit Småbrekke
opprettet: 05.01.2018 16:01