Høye doser D-vitamin forhindrer ikke diabetes

Selv om personer med høy risiko diabetes får ukentlige D-vitamindoser som tilsvarer 25 spiseskjeer tran, utvikler de sykdommen.

Det er lite som tyder på at D-vitamintilskudd utgjør en klinisk relevant
forskjell på risikoen for å få diabetes, i alle fall ikke for personer som
ikke har D-vitaminmangel i utgangspunktet.
Foto: www.colourbox.com

Man har lenge antatt at D-vitaminmangel kan gi type 2 diabetes senere i livet, men fersk forskning ved Universitetet i Tromsø viser at dette mest sannsynlig er feil.


– Vi gav personer med høy risiko for diabetes 20.000 internasjonale enheter (IU) D-vitamin hver uke i fem år, sier professor Rolf Jorde ved UiT til UNIKARD, og forteller at 20.000 IU tilsvarer 500 mikrogram D-vitamin, eller omtrent den samme mengden man får gjennom 25 spiseskjeer med tran.

Resultatet var ikke som man hadde håpet på.

– Ingen grunn til tilskudd

– Resultatene tyder på at det ikke er noen grunn til å ta tilskudd av D-vitamin med tanke på å forebygge diabetes, for vi kunne ikke påvise lavere risiko for diabetes hos deltakerne. Dette gjaldt også blant de deltakerne som hadde utilstrekkelige nivåer av D-vitamin da studien startet, sier Jorde.

Dette er nedslående, for i dyreforsøk har tilskudd av D-vitamin gjenopprettet normal insulinutskillelse, men hos mennesker kan ikke sykdommen bremses selv med høye doser D-vitamintilskudd.

40 prosent fikk diabetes

Til sammen gjennomførte 227 personer studien. Alle var deltakere i

Tromsøundersøkelsen i 2007 og 2008, men ble invitert til studien på bakgrunn av målinger av langtidsblodsukkeret og resultater fra en oral glukosetoleransetest som indikerte at de hadde pre-diabetes.

Deltakerne ble tilfeldig fordelt halvt om halvt til å få D-vitamintilskudd eller placebopiller i fem år.

D-vitaminnivået i blodet steg markant blant de 116 deltakerne som fikk D-vitamin, mens nivået var uendret blant de 111 deltakerne som fullførte fem år med placebopiller. I begge gruppene fikk drøyt 40 % diagnostisert diabetes i løpet av perioden.

Ikke forebyggende effekt med D-vitamin

Forskerne kunne altså ikke vise en forebyggende effekt på tross høye D-vitamindoser, heller ikke målinger av glukose, insulin og langtidsblodsukker var særlig bedre i D-vitamingruppa i forhold til de som fikk placebo. Men det kan tenkes at man ville ha sett en sterkere effekt av D-vitamintilskudd dersom studien hadde inkludert enda flere deltakere.

– Det er uansett lite som tyder på at D-vitamintilskudd utgjør en klinisk relevant forskjell på risikoen for å få diabetes, i alle fall ikke for personer som ikke har D-vitaminmangel i utgangspunktet, sier Jorde.

D-vitamin og brystkreft

D-vitamin har av mange blitt sett på som ”vidundervitaminet”, og forskning har vist at D-vitamin har en preventiv virkning på tarmkreft, men da stipendiat Kåre Edvardsen ved UiT så på D-vitamin og brystkreft i sin doktorgradsavhandling, fant han negative svar.

– Gjennom å analysere kosthold og kvinner solvaner – alt fra sydenturer, solbrenthet og solariumsvaner – kan man ikke si at D-vitamin er preventivt i forhold til brystkreft, sa han da uit.no intervjuet ham.

Til sammen hadde han 42.000 kvinner i alderen 40–70 år i studien sin, men kunne ikke finne noen sammenheng mellom D-vitaminstatus og brystkreft. Kvinnene ble fulgt opp i gjennomsnittlig 8,5 år gjennom UiT sin store folkehelseundersøkelse Kvinner og Kreft.

Mer D-vitamin i nord

Men i sin forskning fant Edvardsen et oppsiktsvekkende funn: jo lenger nord man kommer i Europa, jo mer D-vitamin har kvinnene i blodet.

– Man skulle jo tro at jo lenger nord du bor, jo mindre D-vitamin har befolkningen på grunn av mangel på sollys. Men faktisk finner man høyere D-vitamininnhold jo lenger nord du kommer, konstaterte Edvardsen.

Les også: D-vitamin forhindrer ikke brystkreft

Les også: Tromsøforsker anbefaler D-vitamin mot høstdepresjon

Les også: Er D-vitamin et vidundermiddel?



Ansvarlig for siden:
Sist oppdatert: 15.04.2016 17:37