Viktig brikke for å forutsi hjernehinneblødning

Utposninger på hjernens blodårer forandrer form i tiden før og når de sprekker. Det gjør at studier for å forutsi hjernehinneblødning må endre fokus.

Av Torbjørn Øygard Skodvin, forskerlinjestudent.

Forskere ønsker å finne ut hvilke aneurismer som kommer til å sprekke i fremtiden, og hvilke som forblir stabile. Illustrasjon: Torbjørn Skodvin

Saken er også omtalt i Pingvinavisa, som utgis av Universitetssykehuset Nord-Norge: HJERNEFORSKNING VEKKER INTERNASJONAL OPPSIKT

Hjerneaneurismer er utposninger på hjernens blodårer som forekommer hos 2-3 % av befolkningen. Noen av dem sprekker og gir opphav til en livstruende hjernehinneblødning. 

Hvem trenger aneurismeoperasjon?

Hvordan kan man finne ut på forhånd hvilke aneurismer som har høy risiko for å sprekke, slik at de kan sikres med en operasjon? Og på den andre siden, hvordan kan man plukke ut dem som har aneurismer med veldig lav risiko, slik at de ikke utsettes for en unødvendig operasjon?

For å finne ut dette har mange studier undersøkt formen på aneurismer som har sprukket og blødd. De har tenkt at dersom man finner lignende form på aneurismer som ikke har sprukket, betyr det at disse aneurismene har høy risiko for å sprekke. Da må man anta at aneurismene ikke forandrer form noe særlig i tiden rundt ruptur.

I en nylig publisert studie ledet av vår forskningsgruppe, viser vi at denne antakelsen ikke holder. Mange aneurismer forandrer form i så stor grad i tiden før og når de sprekker, at formen etterpå ikke er representativ for den før.

Aneurismene avbildes med CT- og MR-maskiner. Deretter settes nøyaktige mål på bildene. Foto: Øivind Gjertsen / Torbjørn Skodvin
Ny retning for fremtidige studier

I studien undersøkte vi 29 aneurismer som ble oppdaget før de hadde sprukket, som ikke ble behandlet med operasjon, men som likevel senere sprakk og ga hjernehinneblødning. I tidsrommet fra før til etter aneurismene sprakk hadde 15 av dem forandret seg så mye at formen etterpå ikke var representativ for hvordan disse aneurismene så ut før de sprakk.

Vi mener at andre studier nå må endre fokus. I stedet for å studere aneurismene etter at de har sprukket, må aneurismene fanges opp og undersøkes på forhånd.

Etterlengtet materiale

Internasjonalt er dette et sjeldent og etterlengtet materiale. Artikkelen ble valgt ut til forsiden av tidsskriftet Stroke sin april-utgave.

Studien er et samarbeid mellom de fire nevrokirurgiske avdelingene i Norge, og tre av medlemmene i Forskningsgruppe hjerne og sirkulasjon er sentrale.

Referanse: Skodvin TO, Johnsen LH, Gjertsen O, Isaksen JG, Sorteberg A: Cerebral Aneurysm Morphology Before and After Rupture: Nationwide Case Series of 29 Aneurysms. Stroke 48:880-886, 2017


Ansvarlig for siden:
Sist oppdatert: 07.04.2017 12:31