Studieretning:

Religionsvitenskap

Tilhører studiet:
Lektor i språk og samfunnsfag trinn 8-13 - master
Foto: Ingun A. Mæhlum
Foto: Ingun A. Mæhlum
Studieretning:

Religionsvitenskap

Tilhører studiet:
Lektor i språk og samfunnsfag trinn 8-13 - master
Studiested
Tromsø
Søknadsfrist
15. april
Søking og opptak
Slik søker du

Med religionsvitenskap i lektorutdanninga får du viktige verktøy til å møte mangfoldet som i dag preger skolen og samfunnet. Du blir i stand til å forstå og undervise om sammenhenger mellom religiøse og politiske forhold i verden.

Spørsmål om studiet
Siv Aina Hansen

Studiekonsulent for religionsvitenskap, teologi og årsstudiet i likestilling og kjønn


OBS! Vi gjør oppmerksom på at det til tross for korona-situasjonen ikke er noen endringer i søknadsfristene for opptaket for høsten 2020.

Religionsvitenskap tar for seg religiøse tradisjoner lokalt og globalt, og behandler fenomenet religion som en viktig del av samfunn og kultur. Faget er en innfallsport til å forstå ulike kulturers idé- og samhandlingstradisjoner og er perfekt for den som ønsker å utvikle en selvstendig holdning til religionshistorisk kildemateriale. Ved UiT har faget særlig fokus på samiske og nordnorske religiøse forhold, kristendom, nye religioner og religioner i Latin-Amerika, men søker samtidig å dekke de fleste områder innenfor religionsvitenskap.

På 1000- og 2000-nivå gis mer oversiktspreget og allmenn undervisning i faget religionsvitenskap. Masterstudiet i religionsvitenskap åpner for konsentrasjon av en rekke religionsvitenskapelige emner av relevans for både skole og skolens undervisningsemner. Språkfagene gresk (REL-1011) og hebraisk (REL-1010) inngår ikke som valgemner for studieretning eller fag 2 i religionsvitenskap.

Lektorprogrammet er et innholdsrikt og veldig variert studium. Det gir deg faglig fordypning i to disiplinfag og i profesjonsfag samt praksiserfaring. Alle fagene som inngår i lektorutdanninga er forsknings- og erfaringsbasert, og det gir deg de beste forutsetningene for å lykkes i arbeidslievet. Lektorutdanninga gir undervisningskompetanse på grunnskolens ungdomstrinn og i videregående opplæring.

Som fag to kan du velge engelsk, historie, nordisk eller samfunnfag. Under oppbygging av studiet finner du emner som inngår i studiet. Alle emner i tabellen er obligatorisk.

For ytterligere detaljer om studieretningen og progresjonskrav, se gjeldende studieplan/fagplan.

Semester 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng
1. sem. (høst)
PFF-1020 Eleven, læring og danning i sentrum
PFF-1015 Praksis år 1 (10 dager)
REL-1000 Innføring i religionsvitenskap
REL-1001 Kristendom I: Kristendommens opphav og historie
2. sem. (vår)
Valgfritt REL-emne på 1000 nivå
Valgfritt REL-emne på 1000 nivå
3. sem. (høst)
Fag 2
Fag 2
Fag 2
4. sem. (vår)
Fag 2
Fag 2
Fag 2
5. sem. (høst)
PFF-2020 Undervisningsledelse og ledelse av læringsprosesser (10 sp.)
PFF-2024 Religionsdidaktikk (5 sp.)
PFF-20XX Didaktikk i fag 2 (5 sp.)
PFF-2001 Praksis år 3 (35 dager)

1000 emne angitt av instituttet
6. sem. (vår)
REL-2020 Fordypningsoppgave i religionsvitenskap
7. sem. (høst)
REL-3050 Teori og metode III eller utveksling
Valgfritt REL-emne på 3000 nivå eller utveksling
8. sem. (vår)
PFF-30XX Didaktikk i fag 2
9. sem. (høst)
REL-3053 Prosjektplanlegging, materiale og metode
PFF-3002 Praksis år 5 (5 dager)
REL-3980 Mastergradsoppgave i religionsvitenskap
10. sem. (vår)
REL-3980 Mastergradsoppgave i religionsvitenskap

Opptak til studiet reguleres av Forskrift om opptak til høyere utdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet

Opptakskravet er generell studiekompetanse med:

  • Gjennomsnittskarakter 3 eller bedre i norsk (393 timer)
  • Gjennomsnittskarakter 4 eller bedre i matematikk (224 timer)
  • Minst 35 skolepoeng.

Du dekker også karakterkravet i matematikk hvis du har bestått ett av følgende programfag: S1, S2, R1 eller R2.

NB! Dersom du ønsker å ta matematikk som fag 2 på lektor i språk og samfunnsfag trinn 8-13 med ett av fagene nordisk, engelsk eller sosiologi som fag 1, må du også oppfylle tilleggskravene for lektor i realfag trinn 8-13 (LÆREA2):
Generell studiekompetanse med:

  • gjennomsnittskarakter 3 eller bedre i norsk (393 timer) og
  • minst 35 skolepoeng og
  • Matematikk R1 (eller Matematikk S1 og S2) og R2 og i tillegg enten Fysikk 1 + 2 eller Kjemi 1 + 2 eller Biologi 1 + 2 eller Informasjonsteknologi 1 + 2 eller Geofag 1 + 2 eller Teknologi og forskningslære 1 + 2

Rangeringsregler ved opptak vil være karakterpoeng på grunnlag av vitnemål fra de tre årene i videregående skole.

Studiet er adgangsregulert. Studieplasser totalt: 100 (2019 kom alle kvalifiserte søkere inn).

Studenter som er tatt opp på utdanningen, kan søke innpassing av relevante emner med bestått eksamen. Innpass kan gis under forutsetning av at alle krav til progresjon og emner tilfredsstilles. Innpassing av emner vil nødvendigvis ikke føre til en reduksjon av studietiden. Fordypningsoppgaver som skal innpasses må vurderes opp mot kravet for bestått for tilsvarende oppgaver som inngår i lektorutdanninga.

Anbefalte forkunnskaper i språk:
Studenter som ønsker å ta engelsk bør ha forkunnskaper i engelsk som svarer til Vg2 og Vg3. Studenter som ønsker å ta russisk, spansk og tysk bør ha forkunnskaper tilsvarende Vg2.

Politiattest og skikkethetsvurdering
Søkere som tas opp på lektorutdanningen, må legge frem politiattest, jamfør Forskrift om opptak til høyere utdanning, Kapittel 6. Det foretas skikkethetsvurdering av studenter i alle deler av utdanningen, både på universitetet og ved praksisskolen, i henhold til Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Skikkethetsvurdering utføres som en helhetsvurdering av studentenes faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer.

Søknadsfristen er 15. april for søkere med generell studiekompetanse. Det er ikke mulig så søke opptak på grunnlag av realkompetanse.

Studentene skal gjennom utdanningen få erfaring med profesjonsrelevante undervisnings- og arbeidsformer.

  • Forelesninger og refleksjoner omkring utvalgte temaer
  • Individuelle faglitteraturstudier knyttet til konkrete problemstillinger og prosjekt
  • Ulike tekstproduksjoner og oppgaveskriving som metode for læring herunder også bacheloroppgave og masteroppgave
  • Ulike digitale undervisnings- og læringsformer
  • Praksis
  • Presentasjoner og andre framlegg for medstudenter med respons
  • Ulike andre aktiviteter i grupper

Eksamensformer vil variere mellom skoleeksamen, hjemmeoppgave, mappevurdering, muntlig eksamen, praktisk eksamen og mastergradsoppgave. Det gis bokstavkarakteren A-F (F er ikke bestått) eller bestått/ ikke bestått. Muligheten for kontinuasjonseksamen er oppgitt i de ulike emnebeskrivelsene. Se hver enkelt emnebeskrivelse for nærmere informasjon.

Praksisopplæringen omfatter 100 dager praksis. Studentene skal møte elever både på grunnskolens ungdomstrinn og i videregående opplæring. Praksis er spredt over hele studieløpet. I praksisstudiet blir studentene kjent med de krav og utfordringer som stilles til læreren. Studentene skal prøve ut, bearbeide og utvikle sine faglige og didaktiske kunnskaper.

Gjennomføringen av praksis skjer til vanlig ved skoler universitetet har partnerskapsavtale med. Rektor og koordinator ved praksisskolen er ansvarlig for organiseringen av praksisopplæringen, mens praksislærer har ansvar for selve gjennomføringen. Universitetslærere har ansvar for den oppfølgingen som skal gjøres fra universitetet.

Praksisskolen/praksislærer skal gjennom veiledning og oppfølging bidra til utvikling av studentenes profesjonsfaglige kompetanse i samarbeid med lærerne på universitetet. Krav til studentenes kvalifikasjoner i praktisk-pedagogisk arbeid, og evne til refleksjon i tilknytning til dette, skal ha tydelig progresjon fra den ene praksisperioden til den neste.

Både praksis, samt for- og etterarbeid knyttet til praksis, må være bestått for at studenter kan fremstille seg til avsluttende eksamen. Ved ikke bestått i praksis i en praksisperiode, kan denne bare tas om igjen en gang. Dersom det også da blir vurdert til ikke bestått, må studenten slutte på lektorutdanningen.
Praksisstudiet er nærmere beskrevet i egne emnebeskrivelser.

Undervisnings- og eksamensspråk er norsk, og de respektive språkene i fremmedspråkfagene. Se for øvrig den enkelte emnebeskrivelse for detaljer for det enkelte emne når det gjelder undervisnings- og eksamensspråk.

Oppnådd mastergrad kvalifiserer til å søke opptak til ph.d.-utdanning. For mer informasjon om ph.d.-utdanninga ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, se www.uit.no/hsl/phd.

I en stadig mer globalisert verden er det viktig med internasjonale erfaringer. Et utvekslingsopphold vil utvide din personlige og faglige horisont.

UiT gir deg mange muligheter til å ta deler av studiene dine som utvekslingsstudent ved et utenlandsk lærested. Med religionsvitenskap som masterfag kan du reise på utenlandsopphold i syvende semester. Du tar da tilsvarende masteremner (på til sammen 30 stp.) ved en av institusjonene som vi har avtale med. Emnene du skal ta må godkjennes før du reiser.

Vi anbefaler et utenlandsopphold i syvende semester, og du kan blant annet benytte deg av utvekslingsavtaler ved følgende universiteter:


UiT har også avtaler med en rekke universiteter i hele verden gjennom ulike nettverk (f.eks. Erasmus, North2North, Barentsplus og Nordpluss) som du som student kan benytte deg av dersom du ønkser å ta deler av ditt studium ved et universitet i utlandet.

nformasjon om søknadsprosessen, frister, stipendmuligheter osv. finner du på UiTs nettsider om utveksling.