Studieretning:

Religionsvitenskap

Tilhører studiet:
Lektor i språk og samfunnsfag trinn 8-13 - master
Foto: Ingun A. Mæhlum
Foto: Ingun A. Mæhlum
Studieretning:

Religionsvitenskap

Tilhører studiet:
Lektor i språk og samfunnsfag trinn 8-13 - master
Studiested
Tromsø
Søknadsfrist
15. april 2023 kl. 23.59
Søking og opptak
Slik søker du

Med religionsvitenskap i lektorutdanningen får du verktøy til å møte mangfoldet som preger skolen og samfunnet, historisk sett og i dag. Du blir i stand til å forstå og undervise om komplekse forhold mellom religiøse minoriteter og majoriteter, politikk og makt, geografisk variasjon og religioners utvikling over tid.

Spørsmål om studiet

Religionsvitenskap gir deg innsikt i en rekke religiøse tradisjoner lokalt og globalt, og behandler fenomenet religion som en viktig del av samfunn og kultur. Faget er en innfallsport til å forstå ulike kulturers idé- og samhandlingstradisjoner og er perfekt for den som ønsker å utvikle en selvstendig holdning til religionshistorisk kildemateriale. Ved UiT har faget et særlig fokus på samiske og nordnorske religiøse forhold, kristendom, nye religioner og religioner i og med utspring i Asia. Tematisk handler det blant annet om religioners roller i forhold til politikk, media, natur og klimautfordringer, migrasjon, mangfold og skole.

Lektorprogrammet er et innholdsrikt og variert studium. Det gir deg faglig fordypning i to disiplinfag og i profesjonsfag samt praksiserfaring. Alle fagene som inngår i lektorutdanninga er forsknings- og erfaringsbaserte, og samlet gir dette deg gode muligheter for å lykkes i arbeidslivet. Lektorutdanninga gir undervisningskompetanse på grunnskolens ungdomstrinn og i videregående opplæring.

Religionsvitenskap anbefaler følgende valgemner (endringer kan forekomme):

• REL-1001 Kristendom I: Kristendommens opphav og historie
• REL-1022 Religion i Sápmi
• REL-1027 Religion, natur og klima
• REL-1032 Religion og media
• REL-1034 Religion, politikk og samfunn

Ikke alle valgemner tilbys hvert semester. Hvilke valgemner som tilbys hvilket semester se UiTs emnekatalog på nett. Merk at språkfagene gresk og hebraisk ikke inngår som valgemner for religionsvitenskap som fag 1 eller fag 2.

Med religionsvitenskap som studieretningsfag (fag 1), kan du velge engelsk, historie, nordisk eller samfunnsfag som fag 2.

For detaljert oppbygging av studieretning religionsvitenskap og hvilke fag du kan kombinere religionsvitenskap som masterfag med, se studieplan/fagplan nedenfor.



Opptak til studiet reguleres av Forskrift om opptak til høgre utdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet.

For å kvalifisere for opptak til Lektor i språk og samfunnsfag trinn 8-13, må du dokumentere generell studiekompetanse. I tillegg må du dokumentere:

  • minimum 35 skolepoeng
  • gjennomsnittskarakter 3 i norsk (393 timer)
  • gjennomsnittskarakter 4 matematikk (224 timer)

ELLER:

  • minimum 40 skolepoeng
  • gjennomsnittskarakter 3 i norsk (393 timer)
  • gjennomsnittskarakter 3 i matematikk (224 timer)

Karakterkravet i matematikk gjelder ikke for søkere som kan dokumentere bestått programfag i matematikk (S1, S2, R1 eller R2) med et omfang på minst 140 timer eller tilsvarende.

For søkere som har samisk som første- eller andrespråk, gjelder karakterkravet i norsk for gjennomsnittet av karakterene i norsk (309 timer) og samisk (309 timer).

Anbefalte forkunnskaper i språk:
Studenter som ønsker å ta engelsk bør ha forkunnskaper i engelsk som svarer til Vg2 og Vg3. Studenter som ønsker å ta russisk og spansk bør ha forkunnskaper tilsvarende Vg2.

NB! Dersom du ønsker å ta matematikk som fag 2 i kombinasjon med ett av fagene nordisk, engelsk eller sosiologi som fag 1 på lektor i språk og samfunnsfag trinn 8-13, må du også oppfylle tilleggskravene for lektor i realfag trinn 8-13 (LÆREA2):
Generell studiekompetanse og i tillegg:

  • gjennomsnittskarakter 3 eller bedre i norsk (393 timer) og
  • minst 35 skolepoeng og
  • Matematikk R1 (eller Matematikk S1 og S2) og R2 og i tillegg enten Fysikk 1 + 2 eller Kjemi 1 + 2 eller Biologi 1 + 2 eller Informasjonsteknologi 1 + 2 eller Geofag 1 + 2 eller Teknologi og forskningslære 1 + 2

Rangeringsregler ved opptak vil være karakterpoeng på grunnlag av vitnemål fra de tre årene i videregående skole.

Studiet er adgangsregulert. Studieplasser totalt: 100 (Høsten 2022 kom alle kvalifiserte søkere inn.)

Det er ikke mulig så søke opptak på grunnlag av realkompetanse.

Politiattest og skikkethetsvurdering
Søkere som tas opp på utdanningen, må legge frem politiattest, jamfør Forskrift om opptak til høgre utdanning, Kapittel 6. Det foretas skikkethetsvurderingav studenter i alle deler av utdanningen, både på universitetet og ved praksisskolen, i henhold til Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Skikkethetsvurdering utføres som en helhetsvurdering av studentenes faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer.

Innpassing

Studenter som er tatt opp på utdanningen, kan søke innpassing av relevante emner med bestått eksamen. Innpassing kan gis under forutsetning av at alle krav til progresjon og emner tilfredsstilles. Innpassing av emner vil nødvendigvis ikke føre til en reduksjon av studietiden. Fordypningsoppgaver som skal innpasses må vurderes opp mot kravet for bestått for tilsvarende oppgaver som inngår i lektorutdanninga.

Studentene skal gjennom utdanningen få erfaring med profesjonsrelevante undervisnings- og arbeidsformer.

  • Forelesninger og refleksjoner omkring utvalgte temaer
  • Individuelle faglitteraturstudier knyttet til konkrete problemstillinger og prosjekt
  • Ulike typer tekstproduksjon og oppgaveskriving som metode for læring, herunder også fordypningsoppgave og masteroppgave
  • Ulike digitale undervisnings- og læringsformer
  • Praksis
  • Presentasjoner og andre framlegg for medstudenter med respons
  • Ulike andre aktiviteter i grupper

Eksamensformer vil variere mellom skoleeksamen, hjemmeoppgave, mappevurdering, muntlig eksamen, praktisk eksamen og mastergradsoppgave. Det gis bokstavkarakteren A-F (F er ikke bestått) eller bestått/ ikke bestått. Muligheten for kontinuasjonseksamen er oppgitt i de ulike emnebeskrivelsene. Se hver enkelt emnebeskrivelse for nærmere informasjon.

Praksisopplæringen er obligatorisk og omfatter 100 dager. Du møter elever både i ungdomsskolen og i videregående opplæring. Gjennom praksis blir du kjent med de krav og utfordringer det innebærer å jobbe som lærer. Du skal prøve ut, bearbeide og utvikle dine faglige og didaktiske kunnskaper.

Gjennomføringen av praksis skjer til vanlig ved skoler universitetet har partnerskapsavtale med, både i Tromsø og i Troms og Finnmark regionen. I vårt samfunnsmandat er det en forventning om at vi skal bidra til å utdanne og rekruttere lærere til hele vår region. Vi har derfor kontakt med partnerskapsskoler i hele Troms og Finnmark. Som student kan du forvente å få et innblikk i læringsmiljøer i Troms og Finnmark regionen. Praksisplasser tildeles og det kan hende at noen praksisperioder må gjennomføres utenfor Tromsø ved en av våre partnerskapsskoler. Ved tildelt praksisplass ved våre partnerskapsskoler utenfor Tromsø, vil UiT gi støtte til bo- og reisekostnader etter gjeldende retningslinjer.

Under praksis får du oppfølging av lærere ved universitetet og lærere fra skolen du har praksis ved. Din praksis skal ha en tydelig progresjon fra den ene praksisperioden til den andre.

Både praksis, samt for- og etterarbeid knyttet til praksis, må være bestått for at du kan fremstille seg til avsluttende eksamen. Ved ikke bestått i praksis i en praksisperiode, kan denne bare tas om igjen en gang. Dersom det også da blir vurdert til ikke bestått, må du slutte på lektorutdanningen.

Praksis er nærmere beskrevet i egne emnebeskrivelser og ytterligere detaljer finner du på våre nettsider om praksis.

Undervisnings- og eksamensspråk er for de fleste emner norsk.
Noen emner kan ha engelsk som undervisningsspråk og valgfritt norsk eller engelsk som eksamensspråk. Enkelte forelesninger kan også i de øvrige emner bli holdt på engelsk. Se den enkelte emnebeskrivelse for ytterligere detaljer om undervisnings- og eksamensspråk.

Oppnådd mastergrad kan kvalifisere til å søke opptak til doktorgradsutdanning og kan gi muligheter for en forskerkarriere.

Delstudier i utlandet gjør deg ekstra attraktiv på arbeidsmarkedet. Utenlandsopphold gir deg bedre språkkunnskaper, unike opplevelser og internasjonale erfaringer.

UiT gir deg mange muligheter til å ta deler av studiene dine som utvekslingsstudent ved et utenlandsk lærested. Med religionsvitenskap som masterfag kan du reise på utenlandsopphold i syvende semester. Du tar da tilsvarende masteremner (på til sammen 30 stp.) ved en av institusjonene som vi har avtale med. Emnene du skal ta må godkjennes av instituttet før du reiser. Endelig godkjennig ved UiT søkes med dokumentasjon på bestått eksamen i de anbefalte emnene i utlandet.

Vi anbefaler et utenlandsopphold i syvende semester, og du kan blant annet benytte deg av utvekslingsavtaler ved følgende universiteter:

Vi tar forbehold om hvilke emner det utenlandske universitetet kan tilby. Utenlandsoppholdet må godkjennes av instituttet før du reiser. Endelig godkjenning ved UiT søkes med dokumentasjon på bestått eksamen i de anbefalte emnene i utlandet. For nærmere informasjon om søkeprosessen, frister og stipendmuligheter, se universitetets nettsider om studentutveksling eller kontakt veileder for ditt masterfag.

Søknadsfrist for utveksling i vårsemesteret er 1. september.
Søknadsfrist for utveksling i høstsemesteret er 1. februar.

Studiested Land
Tallinn University Estland
University of Copenhagen Danmark
University of Huelva Spania
Bilde av Hovden, Astrid
Hovden, Astrid
Førsteamanuensis i religionsvitenskap
Bilde av Czachesz, Istvan
Czachesz, Istvan

In my teaching and research, I combine the historical study of religion with insights from the natural sciences, including cognitive neuroscience, evolutionary theory, and computer modeling. I lecture and supervise theses in the cognitive science of religion, early Christianity, and the religious history of the ancient Mediterranean world, which often brings to my courses students from various programs. One of my passions is to introduce scientific approaches into historical research. The big question I would like to answer is whether religion has increased human wellbeing in history.

Professor i teologi
SIV ELLEN KRAFT copy.jpg
Siv Ellen Kraft
Professor, religionshistoriker
Bilde av Heneise, Michael T.
Michael T. Heneise

Michael T. Heneise er førsteamanuensis i religionsvitenskap ved UiT Norges arktiske universitet. Han har drevet antropologisk forskning i de søramerikanske Andesfjellene, og i det indiske Himalaya. Doktorgradsforskningen hans ved University of Edinburgh utforsket forholdet mellom drømmer og handlingsfrihet blant Nagaene i Indo-Myanmar-høylandet. Før Edinburgh studerte han antropologi i Ecuador ved Latin American School of Social Sciences (FLACSO). Han var med å grunnlegge Highland Institute i India, og er medredaktør for tidsskriftene Himalaya og Highlander.

Førsteamanuensis
Espen Dahl, AHR
Espen Dahl
Professor i systematisk teologi