Studieretning:

Religionsvitenskap

Tilhører studiet:
Lektor i språk og samfunnsfag trinn 8-13 - master
Foto: Ingun A. Mæhlum
Foto: Ingun A. Mæhlum
Studieretning:

Religionsvitenskap

Tilhører studiet:
Lektor i språk og samfunnsfag trinn 8-13 - master
Studiested
Tromsø
Søknadsfrist
15. april
Søking og opptak
Slik søker du

Med religionsvitenskap i lektorutdanninga får du viktige verktøy til å møte mangfoldet som i dag preger skolen og samfunnet. Du blir i stand til å forstå og undervise om sammenhenger mellom religiøse og politiske forhold i verden.

Spørsmål om studiet

Siv Aina Hansen

Studiekonsulent for religionsvitenskap, teologi og årsstudiet i likestilling og kjønn


Religionsvitenskap tar for seg religiøse tradisjoner lokalt og globalt, og behandler fenomenet religion som en viktig del av samfunn og kultur. Faget er en innfallsport til å forstå ulike kulturers idé- og samhandlingstradisjoner og er perfekt for den som ønsker å utvikle en selvstendig holdning til religionshistorisk kildemateriale. Ved UiT har faget særlig fokus på samiske og nordnorske religiøse forhold, kristendom, nye religioner og religioner i Latin-Amerika, men søker samtidig å dekke de fleste områder innenfor religionsvitenskap.

På 1000- og 2000-nivå gis mer oversiktspreget og allmenn undervisning i faget religionsvitenskap. Masterstudiet i religionsvitenskap åpner for konsentrasjon av en rekke religionsvitenskapelige emner av relevans for både skole og skolens undervisningsemner. Språkfagene gresk (REL-1011) og hebraisk (REL-1010) inngår ikke som valgemner for studieretning eller fag 2 i religionsvitenskap.

Lektorprogrammet er et innholdsrikt og veldig variert studium. Det gir deg faglig fordypning i to disiplinfag og i profesjonsfag samt praksiserfaring. Alle fagene som inngår i lektorutdanninga er forsknings- og erfaringsbasert, og det gir deg de beste forutsetningene for å lykkes i arbeidslievet. Lektorutdanninga gir undervisningskompetanse på grunnskolens ungdomstrinn og i videregående opplæring.

Som fag to kan du velge engelsk, historie, nordisk eller samfunnfag. Under oppbygging av studiet finner du emner som inngår i studiet.

For ytterligere detaljer om studieretningen og progresjonskrav, se gjeldende fagplan.

Semester 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng
1. sem. (høst)
PFF-1020 Eleven, læring og danning i sentrum
PFF-1015 Praksis år 1 (10 dager)
REL-1000 Innføring i religionsvitenskap
REL-1001 Kristendom I: Kristendommens opphav og historie
2. sem. (vår)
Valgfritt REL-emne på 1000 nivå
Valgfritt REL-emne på 1000 nivå
3. sem. (høst)
Fag 2
Fag 2
Fag 2
4. sem. (vår)
Fag 2
Fag 2
Fag 2
5. sem. (høst)
PFF-20xx Didaktikk i fag 2 (5 sp)
1000 emne angitt av instituttet
6. sem. (vår)
7. sem. (høst)
eller utveksling
Valgfritt REL-emne på 3000 nivå eller utveksling
8. sem. (vår)
PFF-3030 Skolen som organisasjon, elevens livsverden og kulturelt mangfold
PFF-30XX Didaktikk i fag 2
9. sem. (høst)
REL-3980 Mastergradsoppgave i religionsvitenskap
10. sem. (vår)
REL-3980 Mastergradsoppgave i religionsvitenskap

Opptak til studiet reguleres av Forskrift om opptak til høgre utdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet.

Opptakskravet er generell studiekompetanse. I tillegg må du dokumentere:

  • gjennomsnittskarakter 3 eller bedre i norsk (393 timer)
  • gjennomsnittskarakter 4 eller bedre i matematikk (224 timer)
  • minst 35 skolepoeng.

Du dekker også karakterkravet i matematikk hvis du har bestått ett av følgende programfag: S1, S2, R1 eller R2.

Anbefalte forkunnskaper i språk:
Studenter som ønsker å ta engelsk bør ha forkunnskaper i engelsk som svarer til Vg2 og Vg3. Studenter som ønsker å ta russisk, spansk og tysk bør ha forkunnskaper tilsvarende Vg2.

NB! Dersom du ønsker å ta matematikk som fag 2 i kombinasjon med ett av fagene nordisk, engelsk eller sosiologi som fag 1 på lektor i språk og samfunnsfag trinn 8-13, må du også oppfylle tilleggskravene for lektor i realfag trinn 8-13 (LÆREA2):
Generell studiekompetanse og i tillegg:

  • gjennomsnittskarakter 3 eller bedre i norsk (393 timer) og
  • minst 35 skolepoeng og
  • Matematikk R1 (eller Matematikk S1 og S2) og R2 og i tillegg enten Fysikk 1 + 2 eller Kjemi 1 + 2 eller Biologi 1 + 2 eller Informasjonsteknologi 1 + 2 eller Geofag 1 + 2 eller Teknologi og forskningslære 1 + 2

Rangeringsregler ved opptak vil være karakterpoeng på grunnlag av vitnemål fra de tre årene i videregående skole.

Studiet er adgangsregulert. Studieplasser totalt: 100 (Høsten 2020 kom alle kvalifiserte søkere inn.)

Det er ikke mulig så søke opptak på grunnlag av realkompetanse.

Politiattest og skikkethetsvurdering
Søkere som tas opp på utdanningen, må legge frem politiattest, jamfør Forskrift om opptak til høgre utdanning, Kapittel 6. Det foretas skikkethetsvurdering av studenter i alle deler av utdanningen, både på universitetet og ved praksisskolen, i henhold til Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Skikkethetsvurdering utføres som en helhetsvurdering av studentenes faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer.

Innpassing

Studenter som er tatt opp på utdanningen, kan søke innpassing av relevante emner med bestått eksamen. Innpassing kan gis under forutsetning av at alle krav til progresjon og emner tilfredsstilles. Innpassing av emner vil nødvendigvis ikke føre til en reduksjon av studietiden. Fordypningsoppgaver som skal innpasses må vurderes opp mot kravet for bestått for tilsvarende oppgaver som inngår i lektorutdanninga.

Studentene skal gjennom utdanningen få erfaring med profesjonsrelevante undervisnings- og arbeidsformer.

  • Forelesninger og refleksjoner omkring utvalgte temaer
  • Individuelle faglitteraturstudier knyttet til konkrete problemstillinger og prosjekt
  • Ulike tekstproduksjoner og oppgaveskriving som metode for læring herunder også bacheloroppgave og masteroppgave
  • Ulike digitale undervisnings- og læringsformer
  • Praksis
  • Presentasjoner og andre framlegg for medstudenter med respons
  • Ulike andre aktiviteter i grupper

Eksamensformer vil variere mellom skoleeksamen, hjemmeoppgave, mappevurdering, muntlig eksamen, praktisk eksamen og mastergradsoppgave. Det gis bokstavkarakteren A-F (F er ikke bestått) eller bestått/ ikke bestått. Muligheten for kontinuasjonseksamen er oppgitt i de ulike emnebeskrivelsene. Se hver enkelt emnebeskrivelse for nærmere informasjon.

Praksisopplæringen er obligatorisk og omfatter 100 dager. Du møter elever både i ungdomsskolen og i videregående opplæring. Gjennom praksis blir du kjent med de krav og utfordringer det innebærer å jobbe som lærer. Du skal prøve ut, bearbeide og utvikle dine faglige og didaktiske kunnskaper.

Gjennomføringen av praksis skjer til vanlig ved skoler universitetet har partnerskapsavtale med. Under praksis får du oppfølging av lærere ved universitetet og lærere fra skolen du har praksis ved. Din praksis skal ha en tydelig progresjon fra den ene praksisperioden til den andre.

Både praksis, samt for- og etterarbeid knyttet til praksis, må være bestått for at du kan fremstille seg til avsluttende eksamen. Ved ikke bestått i praksis i en praksisperiode, kan denne bare tas om igjen en gang. Dersom det også da blir vurdert til ikke bestått, må du slutte på lektorutdanningen.

Praksis er nærmere beskrevet i egne emnebeskrivelser.

Undervisnings- og eksamensspråk er norsk, og de respektive språkene i fremmedspråkfagene. Se for øvrig den enkelte emnebeskrivelse for detaljer for det enkelte emne når det gjelder undervisnings- og eksamensspråk.

Oppnådd mastergrad kan kvalifisere til å søke opptak til doktorgradsutdanning og kan gi muligheter for en forskerkarriere.

Delstudier i utlandet gjør deg ekstra attraktiv på arbeidsmarkedet. Utenlandsopphold gir deg bedre språkkunnskaper, unike opplevelser og internasjonale erfaringer.

UiT gir deg mange muligheter til å ta deler av studiene dine som utvekslingsstudent ved et utenlandsk lærested. Med religionsvitenskap som masterfag kan du reise på utenlandsopphold i syvende semester. Du tar da tilsvarende masteremner (på til sammen 30 stp.) ved en av institusjonene som vi har avtale med. Emnene du skal ta må godkjennes av instituttet før du reiser. Endelig godkjennig ved UiT søkes med dokumentasjon på bestått eksamen i de anbefalte emnene i utlandet.

Vi anbefaler et utenlandsopphold i syvende semester, og du kan blant annet benytte deg av utvekslingsavtaler ved følgende universiteter:

Det kan være mulig å benytte seg av andre utvekslingsavtaler ved UiT. UiT og HSL-fakultetet har flere åpne avtaler med universiteter verden rundt.

Søknadsfrister:
1. februar (høstsemester)
1. september (vårsemester)

Informasjon om søknadsprosessen, frister, stipendmuligheter osv. finner du på universitetets sider om utveksling. For nærmere informasjon om utveksling/utenlandsopphold, kontakt fakultetskontakt/utvekslingsveileder for ditt studieprogram/fagområde.

Studiested
Tromsø
Søknadsfrist
15. april
Søking og opptak
Slik søker du