Studieretning:

Russisk

Tilhører studiet:
Lektor i språk og samfunnsfag trinn 8-13 - master
Foto: Jon Terje Hellgren Hansen
Foto: Jon Terje Hellgren Hansen
Studieretning:

Russisk

Tilhører studiet:
Lektor i språk og samfunnsfag trinn 8-13 - master
Studiested
Tromsø
Søknadsfrist
15. april
Søking og opptak
Slik søker du

Liker du å omgås mennesker og ønsker en jobb der du kan være kreativ og ha muligheter for å utvikle deg faglig underveis? Velg læreryrket! Du spesialiserer deg i to fag og kan velge mellom en rekke ulike fag. Forholdet til Russland blir bare viktigere og viktigere for Norge. Velger du russisk i lektorutdanninga, står du godt rustet til å møte framtidas utfordringer i skolen. Programmet gir en lektorutdanning som er spesielt godt egnet for ungdomstrinnet og videregående skole.

Spørsmål om studiet
TorhildSkill
Torhild Skillingstad

Studiekonsulent for nordisk, russisk, russlandsstudier og tysk


Med russisk som studieretningsfag (fag 1) kan du velge engelsk, historie, eller nordisk som fag 2.

I første semester tar du profesjonsfag (10 studiepoeng), 20 studiepoeng i fag 2 og har to ukers praksis. Andre og tredje semester er satt av til russiskemner på 1000-nivå (60 studiepoeng).

I fjerde semester tar du 30 studiepoeng i fag 2 og har to ukers praksis. Det siste emnet i fag 2 kommer i femte semester og er tilpasset for lektorprogrammet, særlig med tanke på praksisperioden. I dette semesteret har du også 20 stp profesjonsfag og syv uker praksis.

I sjette semester tar du Ex. phil., et russiskemne på 2000-nivå (RUS-2040) og skriver bacheloroppgave innenfor enten språk eller litteratur/kultur. Tema velges i samråd med faglærer. Det blir ikke gitt undervisning i forbindelse med BA-oppgaven, men veiledning.

I syvende semester tar du russiskemner på 2000- og 3000-nivå, nærmere bestemt RUS-2021, RUS-3010 og et 3000-emne i enten litteratur/ kultur eller språk (hvilke emner som tilbys kan variere). I dette semesteret kan du dra på utveksling, det vil si at du tar tilsvarende emner på et lærested i utlandet UiT har utvekslingsavtale med. Vær oppmerksom på at fordelingen mellom språk- og litteratur/kulturemner skal være lik, så hvis du velger et litteratur/kulturemne i syvende semester, må du velge et språkemne i niende og omvendt.

Åttende semester er satt av til profesjonsfag og åtte ukers praksis.

I niende semester tar du ett emne i litteratur/kultur eller språk på 3000-nivå (angående valg, se beskrivelse av syvende semester), fem studiepoeng praktisk russisk, samtidig som du begynner å skrive masteroppgave (tilsvarende 15 studiepoeng, masteroppgaven er på 40 stp tilsammen). Du kan velge om du ønsker å skrive masteroppgave innenfor språk eller litteratur/kultur.

I siste semester har du praktisk russisk tilsvarende fem studiepoeng mens resten av semesteret er viet skriving av masteroppgaven (25 stp).

I løpet av femte studieår har du også din siste praksis (10 dager).

Etter fullført utdanning blir man lektor og kan undervise på grunnskolens ungdomstrinn og i videregående opplæring i dine fag. Utdanningen kan også gi grunnlag for annet arbeid som informasjonsarbeid, kommunikasjonsrådgivning, voksenopplæring, skolerådgiving og skoleledelse.

Semester 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng
1. sem høst
Fag 2
Fag 2
2. sem vår
3. sem høst
4. sem vår
Fag 2
Fag 2
Fag 2
5. sem høst
Fag 2
PFF-20xx Didaktikk i fag 2
6. sem vår
7. sem høst
eller
RUS-emne på 3000-nivå
8. sem vår
PFF-30xx Didaktikk i fag 2
9. sem høst
RUS-emne på 3000-nivå
RUS-3982/RUS-3983 Mastergradsoppgave i russisk språk/litteratur (15 stp)
10. sem vår
RUS-3045 Praktisk russisk for lektorutdanninga (5 stp)
Forts. RUS-3982/RUS-3983 Mastergradsoppgave i russisk språk/litteratur (25 stp)

Opptak til studiet reguleres av Forskrift om opptak til høyere utdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet

Opptakskravet er generell studiekompetanse med:

  • Gjennomsnittskarakter 3 eller bedre i norsk (393 timer)
  • Gjennomsnittskarakter 4 eller bedre i matematikk (224 timer)
  • Minst 35 skolepoeng.

Du dekker også karakterkravet i matematikk hvis du har bestått ett av følgende programfag: S1, S2, R1 eller R2.

NB! Dersom du ønsker å ta matematikk som fag 2 på lektor i språk og samfunnsfag trinn 8-13 med ett av fagene nordisk, engelsk eller sosiologi som fag 1, må du også oppfylle tilleggskravene for lektor i realfag trinn 8-13 (LÆREA2):
Generell studiekompetanse med:

  • gjennomsnittskarakter 3 eller bedre i norsk (393 timer) og
  • minst 35 skolepoeng og
  • Matematikk R1 (eller Matematikk S1 og S2) og R2 og i tillegg enten Fysikk 1 + 2 eller Kjemi 1 + 2 eller Biologi 1 + 2 eller Informasjonsteknologi 1 + 2 eller Geofag 1 + 2 eller Teknologi og forskningslære 1 + 2

Rangeringsregler ved opptak vil være karakterpoeng på grunnlag av vitnemål fra de tre årene i videregående skole.

Studiet er adgangsregulert. Studieplasser totalt: 100 (2019 kom alle kvalifiserte søkere inn).

Studenter som er tatt opp på utdanningen, kan søke innpassing av relevante emner med bestått eksamen. Innpass kan gis under forutsetning av at alle krav til progresjon og emner tilfredsstilles. Innpassing av emner vil nødvendigvis ikke føre til en reduksjon av studietiden. Fordypningsoppgaver som skal innpasses må vurderes opp mot kravet for bestått for tilsvarende oppgaver som inngår i lektorutdanninga.

Anbefalte forkunnskaper i språk:
Studenter som ønsker å ta engelsk bør ha forkunnskaper i engelsk som svarer til Vg2 og Vg3. Studenter som ønsker å ta russisk, spansk og tysk bør ha forkunnskaper tilsvarende Vg2.

Politiattest og skikkethetsvurdering
Søkere som tas opp på lektorutdanningen, må legge frem politiattest, jamfør Forskrift om opptak til høyere utdanning, Kapittel 6. Det foretas skikkethetsvurdering av studenter i alle deler av utdanningen, både på universitetet og ved praksisskolen, i henhold til Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Skikkethetsvurdering utføres som en helhetsvurdering av studentenes faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer.

Søknadsfristen er 15. april for søkere med generell studiekompetanse. Det er ikke mulig så søke opptak på grunnlag av realkompetanse.

Studentene skal gjennom utdanningen få erfaring med profesjonsrelevante undervisnings- og arbeidsformer.

  • Forelesninger og refleksjoner omkring utvalgte temaer
  • Individuelle faglitteraturstudier knyttet til konkrete problemstillinger og prosjekt
  • Ulike tekstproduksjoner og oppgaveskriving som metode for læring herunder også bacheloroppgave og masteroppgave
  • Ulike digitale undervisnings- og læringsformer
  • Praksis
  • Presentasjoner og andre framlegg for medstudenter med respons
  • Ulike andre aktiviteter i grupper

Praksisopplæringen er obligatorisk og omfatter 100 dager praksis. Studentene skal møte elever både på grunnskolens ungdomstrinn og i videregående opplæring. Praksis er spredt over hele studieløpet. I praksisstudiet blir studentene kjent med de krav og utfordringer som stilles til læreren. Studentene skal prøve ut, bearbeide og utvikle sine faglige og didaktiske kunnskaper.

Gjennomføringen av praksis skjer til vanlig ved skoler universitetet har partnerskapsavtale med. Rektor og koordinator ved praksisskolen er ansvarlig for organiseringen av praksisopplæringen, mens praksislærer har ansvar for selve gjennomføringen. Universitetslærere har ansvar for den oppfølgingen som skal gjøres fra universitetet.

Praksisskolen/praksislærer skal gjennom veiledning og oppfølging bidra til utvikling av studentenes profesjonsfaglige kompetanse i samarbeid med lærerne på universitetet. Krav til studentenes kvalifikasjoner i praktisk-pedagogisk arbeid, og evne til refleksjon i tilknytning til dette, skal ha tydelig progresjon fra den ene praksisperioden til den neste.

Både praksis, samt for- og etterarbeid knyttet til praksis, må være bestått for at studenter kan fremstille seg til avsluttende eksamen. Ved ikke bestått i praksis i en praksisperiode, kan denne bare tas om igjen en gang. Dersom det også da blir vurdert til ikke bestått, må studenten slutte på lektorutdanningen.

Praksisstudiet er nærmere beskrevet i egne emnebeskrivelser.

Undervisnings- og eksamensspråk er norsk og de respektive språkene i fremmedspråksfagene.

Oppnådd mastergrad kvalifiserer til å søke opptak til ph.d.-utdanning. For mer informasjon om ph.d.-utdanninga ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, se www.uit.no/hsl/phd.

I en stadig mer globalisert verden er det viktig med internasjonale erfaringer. Et utvekslingsopphold i utlandet vil utvide din personlige og faglige horisont.
UiT gir deg mange muligheter til å ta deler av studiene dine som utvekslingsstudent ved et utenlandsk lærested. Med russisk som masterfag kan du reise på utenlandsopphold i syvende semester. Du tar tilsvarende masteremner ved en av institusjonene som vi har avtale med. Emnene du skal ta må godkjennes før du reiser.
Informasjon om søknadsprosessen, frister, stipendmuligheter osv. finner du på UiTs nettsider om utveksling.