Studieretning:

Sosiologi

Tilhører studiet:
Lektor i språk og samfunnsfag trinn 8-13 - master
Studieretning:

Sosiologi

Tilhører studiet:
Lektor i språk og samfunnsfag trinn 8-13 - master
Studiested
Tromsø
Søknadsfrist
15. april

Med sosiologi i lektorutdanninga kan du kombinere din interesse for samfunn, politikk og sosiale prosesser med læreryrket. Med den faglige fordypninga og pedagogiske kompetansen studiet gir, vil du være med på å utvikle den framtidige skolen.

Spørsmål om opptak

Ved spørsmål om opptak og søknadsprosess, ta kontakt på epost: opptak@uit.no

HSL-ISS-Lena-Bogstrand-512x640-.jpg
Lena Cecilie Bogstrand

Rådgiver


Som student i sosiologi på lektorutdanninga vil du utvikle deg selv og dine kunnskaper om det norske samfunnet og om verdenssamfunnet. Du vil arbeide med spennende tema som sosial ulikhet, makt og konflikt, men også lære om prosesser som skaper samhold, samhandling og fellesskap. Du vil lære metoder for å gjøre egne vitenskapelige undersøkelser og utvikle analytiske ferdigheter. Sosiologi er et samfunnsvitenskapelig basisfag i skolen som gir deg muligheten til å undervise på ulike retninger innenfor samfunnsfagene.

Lektorprogrammet er et innholdsrikt og veldig variert studium, det gir deg faglig fordypning i to disiplinfag og i profesjonsfag samt praksiserfaring. Alle fagene som inngår i lektorutdanninga er forsknings- og erfaringsbaserte, og det gir deg de beste forutsetningene for å lykkes i arbeidslivet. Lektorutdanningen gir undervisningskompetanse på grunnskolens ungdomstrinn og i videregående opplæring.

Som fag to kan du velge engelsk, nordisk eller matematikk. Under oppbygging av studiet ser du hvilke emner som inngår i studiet. Alle emnene i tabellen er obligatoriske. Med studieretning sosiologi er det også mulig å velge inntil 30 studiepoeng statsvitenskap som valgemner. Se oppbygging av studiet for mer informasjon om hvilke semestre det gjelder.

For detaljer om studieretningen og progresjonskrav, se gjeldende studieplan/fagplan.

Etter å ha fullført utdanningen kan du undervise på grunnskolens ungdomstrinn og i videregående opplæring. Samtidig er denne utdanningen så allsidig at den også gir grunnlag for veldig mange andre, spennende jobber. Opplæring skjer også på andre arenaer enn i skolen, som i store organisasjoner eller i voksenopplæringen, og her vil lektorer være attraktive. Med lektorutdanning kan du også finne jobber innenfor forskning, administrasjon og skoleledelse.

Semester 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng
1. sem (høst)
PFF-1015 Praksis år 1 i lektorutdanning for trinn 8-13
PFF-1020 Eleven, læring og danning i sentrum
SOS-1002 Sosiologiens klassikere
Valgfritt emne i enten sosiologi eller statsvitenskap på 1000-nivå
2. sem (vår)
3. sem (høst)
Fag 2
Fag 2
Fag 2
4. sem (vår)
Fag 2
Fag 2
Fag 2
5. sem (høst)
SVF-1051 Samfunnsvitenskapelig metode - Nettbasert
PFF-2020 Undervisning og ledelse av læringsprosesser
PFF-2001 Praksis år 3 i Lektorutdanning for trinn 8-13
PFF-2021 Samfunnsfagsdidaktikk
PFF-20XX Fagdidaktikk i fag 2
6. sem (vår)
Valgfritt emne i enten sosiologi eller statsvitenskap på 1000-nivå
7. sem (høst)
SVF-3003 Kvalitative forskningsmetoder
SOS-3015 Sosiologisk teori for lektorutdanninga
Valgfritt sosiologiemne på 3000-nivå
8. sem (vår)
PFF-30XX Fagdidaktikk i fag 2
9. sem (høst)
Valgfritt emne i enten sosiologi eller statsvitenskap på 3000-nivå
Valgfritt sosiologiemne på 3000-nivå
10. sem (vår)

Opptak til studiet reguleres av Forskrift om opptak til høyere utdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet

Opptakskravet er generell studiekompetanse med:

  • Gjennomsnittskarakter 3 eller bedre i norsk (393 timer)
  • Gjennomsnittskarakter 4 eller bedre i matematikk (224 timer)
  • Minst 35 skolepoeng.

Du dekker også karakterkravet i matematikk hvis du har bestått ett av følgende programfag: S1, S2, R1 eller R2.

NB! Dersom du ønsker å ta matematikk som fag 2 på lektor i språk og samfunnsfag trinn 8-13 med ett av fagene nordisk, engelsk eller sosiologi som fag 1, må du også oppfylle tilleggskravene for lektor i realfag trinn 8-13 (LÆREA2):
Generell studiekompetanse med:

  • gjennomsnittskarakter 3 eller bedre i norsk (393 timer) og
  • minst 35 skolepoeng og
  • Matematikk R1 (eller Matematikk S1 og S2) og R2 og i tillegg enten Fysikk 1 + 2 eller Kjemi 1 + 2 eller Biologi 1 + 2 eller Informasjonsteknologi 1 + 2 eller Geofag 1 + 2 eller Teknologi og forskningslære 1 + 2

Rangeringsregler ved opptak vil være karakterpoeng på grunnlag av vitnemål fra de tre årene i videregående skole.

Studiet er adgangsregulert. Studieplasser totalt: 100 (2019 kom alle kvalifiserte søkere inn).

Studenter som er tatt opp på utdanningen, kan søke innpassing av relevante emner med bestått eksamen. Innpass kan gis under forutsetning av at alle krav til progresjon og emner tilfredsstilles. Innpassing av emner vil nødvendigvis ikke føre til en reduksjon av studietiden. Fordypningsoppgaver som skal innpasses må vurderes opp mot kravet for bestått for tilsvarende oppgaver som inngår i lektorutdanninga.

Anbefalte forkunnskaper i språk:
Studenter som ønsker å ta engelsk bør ha forkunnskaper i engelsk som svarer til Vg2 og Vg3. Studenter som ønsker å ta russisk, spansk og tysk bør ha forkunnskaper tilsvarende Vg2.

Politiattest og skikkethetsvurdering
Søkere som tas opp på lektorutdanningen, må legge frem politiattest, jamfør Forskrift om opptak til høyere utdanning, Kapittel 6. Det foretas skikkethetsvurdering av studenter i alle deler av utdanningen, både på universitetet og ved praksisskolen, i henhold til Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Skikkethetsvurdering utføres som en helhetsvurdering av studentenes faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer.

Søknadsfristen er 15. april for søkere med generell studiekompetanse. Det er ikke mulig så søke opptak på grunnlag av realkompetanse.

Praksisopplæringen er obligatorisk og omfatter 100 dager praksis. Studentene skal møte elever både på grunnskolens ungdomstrinn og i videregående opplæring. Praksis er spredt over hele studieløpet. I praksisstudiet blir studentene kjent med de krav og utfordringer som stilles til læreren. Studentene skal prøve ut, bearbeide og utvikle sine faglige og didaktiske kunnskaper.

Gjennomføringen av praksis skjer til vanlig ved skoler universitetet har partnerskapsavtale med. Rektor og koordinator ved praksisskolen er ansvarlig for organiseringen av praksisopplæringen, mens praksislærer har ansvar for selve gjennomføringen. Universitetslærere har ansvar for den oppfølgingen som skal gjøres fra universitetet.

Praksisskolen/praksislærer skal gjennom veiledning og oppfølging bidra til utvikling av studentenes profesjonsfaglige kompetanse i samarbeid med lærerne på universitetet. Krav til studentenes kvalifikasjoner i praktisk-pedagogisk arbeid, og evne til refleksjon i tilknytning til dette, skal ha tydelig progresjon fra den ene praksisperioden til den neste.

 

Både praksis, samt for- og etterarbeid knyttet til praksis, må være bestått for at studenter kan fremstille seg til avsluttende eksamen. Ved ikke bestått i praksis i en praksisperiode, kan denne bare tas om igjen en gang. Dersom det også da blir vurdert til ikke bestått, må studenten slutte på lektorutdanningen.

Praksisstudiet er nærmere beskrevet i egne emnebeskrivelser.

Undervisnings- og eksamensspråk er norsk og de respektive språkene i fremmedspråksfagene.

Oppnådd mastergrad kan kvalifisere til å søke opptak til ph.d.-utdanning. For mer informasjon om ph.d.-utdanninga ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, se www.uit.no/hsl/phd.

I en stadig mer globalisert verden er det viktig med internasjonale erfaringer. Et utvekslingsopphold i utlandet vil utvide din personlige og faglige horisont.
UiT gir deg mange muligheter til å ta deler av studiene dine som utvekslingsstudent ved et utenlandsk lærested. Med sosiologi som masterfag kan du reise på utenlandsopphold i sjette semester. Du tar da tilsvarende emner (SOS-2001 Sosiologiske analysemåter, samt ett valgfritt sosiologiemne på 1000-nivå, og en bachelorgradsoppgave i sosiolog) ved et universitet i utlandet som UiT har utvekslingsavtale med. Bachelorgradsoppgaven i sosiologi kan eventuelt tas nettbasert ved UiT samtidig som du er på utveksling.

Som sosiologistudent kan du blant annet benytte deg av utvekslingsavtaler med institutter ved følgende universiteter:

  • Manchester Metropolitan University (England)
  • University of Grenada (Spania)
  • University of Warsaw (Polen)
  • University of Berkeley/California (USA)

UiT Norges arktiske universitet har også avtaler med en rekke andre universiteter i hele verden gjennom ulike nettverk (f. eks. Erasmus, North2North, Barentsplus og Nordpluss) som du som student kan benytte deg av dersom du ønsker å ta deler av ditt studium ved et universitet i utlandet.
Informasjon om søknadsprosessen, frister, stipendmuligheter osv. finner du på UiTs nettsider om utveksling.