Studiet har som mål å utdanne formsterke landskapsarkitekter som kan operere innenfor rammene av en bærekraftig samfunnsutvikling. Som landskapsarkitekt fra dette studieprogram skal du kunne bidra med ny kunnskap om hvordan vi kan formgi, videreutvikle og beskytte spesielt sårbare landskap.

Studiet er et femårig integrert masterprogram. Studentene starter sin utdanning ved AHO, hvor de følger en treårig grunnutdanning bygd opp omkring tre hovedstammer:

Form: Den kunstneriske dimensjonen i landskapsarkitekturen.

Systemer: Naturlige og menneskeskapte systemer.

Fellesrom: Offentlige og allmenne rom.

De tre første årene er studiestedet Oslo og de to siste årene er studiestedet UiT, hvor studiet har fokus på arktiske/subarktiske forhold. Denne del av studiet er åpen for internasjonale studerende opptatt via UiT.

Studiet passer best for søkere med interesse for formgivning, skapende
kunstnerisk og vitenskapelig arbeid, samt forståelse og interesse for naturgitte,
kulturelle og samfunnsmessige forhold.

Læringsutbytte:

Kunnskap

• Ha inngående kunnskap om landskapsarkitekturen som praksis, kunst- og vitenskapelig disiplin - dens medier, historie, teori og metoder.
• Kunne beherske landskapsarkitekturprosjektering gjennom spesialisert innsikt om natur- og menneskeskapte materialer og hvordan de påvirkes gjennom komposisjon, avgrensing og formgivning. Raske endringsprosesser i sårbare landskap og samfunn i nord vektlegges.
• Kunne benytte kunnskap om det naturgitte, samfunn og kultur, kvalifisere og integrere dette i landskapsarkitekturprosjektering.
• Kunne analysere kritisk og diskutere hvordan landskapsarkitekturen påvirker omgivelsene på kort og lang sikt, med særlig vekt på kulturforståelse, sted og relasjonen mellom naturgrunnlaget og det menneskeskapte.

Ferdigheter

• Ha en fullverdig evne til å kritisk analysere, kvalifisere, forklare og argumentere for landskapsarkitekturfaglige former og løsninger i komplekse plan- og prosjektarbeider.
• Kunne på en selvstendig måte gjennomføre og lede landskapsarkitekturfaglige plan- og prosjektarbeider.
• Evne til å kunne innta en kritisk holdning til relevante teorier og metoder, og være åpen for tverrfaglig innsikt.
• Ha evne til å drive vitenskapelig og kunstnerisk kunnskapsproduksjon i faget, med spesiell vekt på landskapsarkitektens hovedarbeidsform; prosjektering.

Generell kompetanse

• Kunne på en selvstendig måte analysere, planlegge og gi form til landskaps-prosjekter i ulike lokale, urbane og territorielle kontekster. Kompetansen skal være særlig innrettet mot raske endringsprosesser og sårbare landskap og samfunn, og i tillegg være overensstemmende med fagetiske standarder.
• Kunne anvende fagkunnskaper og ferdigheter i prosesser for et samfunn i stadig endring og være forberedt til å ta fagbasert lederskap for en bærekraftig samfunnsutvikling.
• Kunne bidra til nyskaping og utvikling av landskapsarkitekturfaget.
• Kunne kommunisere og formidle landskapsarkitekturfaglige problemstillinger både til spesialister og allmennheten samt bidra til nyskaping og utvikling av landskapsarkitekturfaget

Landskapsarkitekter har jobbmuligheter i både privat og offentlig sektor: Private arkitekt- og landskapsarkitektkontorer, større konsulentfirmaer, kommuner, fylker, statlige etater mv.

Utdannelsen kvalifiserer dessuten for opptak til ph.d.-program.

Opptakskrav er generell studiekompetanse eller godkjent realkompetanse i tillegg til beståtte opptaksprøver.

Mer informasjon om opptak og opptaksprøver finnes hos Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

Studiet er et heltidsstudium over fem år. For å nå læringsmålene må studentene forvente å arbeide minimum 40 timer i uken med studiene.

Undervisningsformer kan være forelesninger, feltarbeid/ekskursjoner, prosjektarbeid, seminarer, workshoper og lignende.

Prosjektarbeid med direkte lærer/student - student/student dialog vil utgjøre en betydelig del av læringsprosessen. Det forventes stor deltakelse, tilstedeværelse og stor evne til både selvstendig arbeid og til samarbeid.

For å følge studiet må studentene ha grunnleggende ferdigheter i bruk av
dataverktøy samt tilgang til egen bærbar PC/MAC. Studenter får tilgang til
nødvendig programvare.

Eksamensordning og kontinuasjonsadgang er beskrevet i emnebeskrivelsene for hvert enkelt emne som inngåri programmet.

De vanligste eksamensordninger i studiet er skriftlig eksamen, muntlig
eksamen, prosjektrapporter og mappevurdering, også i ulike
kombinasjoner.

Følgende vurderingsuttrykk benyttes:

- Bestått/Ikke bestått, eller

- En gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Norsk/Engelsk

Det vil bli lagt til rette for utvekslingsopphold ved godkjente partnerinstitusjoner. Utveksling kan skje i 7., 8. og 9. semester med en samlet maksimal lengde på to semester. Godkjenning av utveksling i 9. semester forutsetter at arbeid med prediplom inngår.

Det forutsettes at studenten har avlagt eksamen i henhold til normert studieprogresjon før utveksling kan godkjennes.