Dette er studiet for deg som ønsker å finne veien inn i den spennende elektroniske verden. Vi omgir oss med mengder av store og små gjenstander som styres av elektronikk og du kan bli en av dem som forstår hvordan det virker. I studiet vil du lære å konstruere, drifte, programmere, vedlikeholde elektronikk og datamaskiner og hvordan kommunisere data over korte eller lange avstander - for en uendelighet av formål. Du vil gjøre deg attraktiv innenfor en stor sektor av næringslivet som driver med elektroniske systemer og kommunikasjon nasjonalt eller internasjonalt, dette uten å være låst til en bestemt bransje.
Ved spørsmål om opptak og søknadsprosess, ta kontakt på epost: opptak@uit.no
Bjørk, Arne
Førstelektor
Oppstart: Uke 30 (obligatorisk oppmøte)
Studiet inneholder analog og digital elektronikk, konstruering av kretskort, programmering for utvikling av elektroniske kretser og forskjellige typer styringer. Vi ser videre på metoder for sending og mottaking av informasjon via ulike typer medier.
Etter de grunnleggende fagene i det første året vil utdanningen omhandle en rekke emner: programmerbare styringer, analog og digital elektronikk, høynivå-programmering i C++/LabView samt hardwareprogrammering for mikrokontrollere i Assembly/C++, kommunikasjonsteknologi, reguleringsteknikk, digital signalbehandling, distribuerte systemer med framstilling av kretskort, FPGA programmering og anvendt elektronikk. Mange emner består av obligatorisk lab-virksomhet og/eller praktiske prosjekter, dette gir studentene praktiske erfaringer som kommer til god nytte i arbeidslivet. Studentene vil designe digitale kretser på FPGA, utvikle kretskort for distribuerte systemer, designe og implementere egne kommunikasjonsprotokoller på mikrokontrollere, samt programmere styresystemer på PLS ved hjelp av Labview. Siste semester på Bachelor domineres av selvstendig arbeid i hovedoppgaven. I denne arbeides det gjerne med en oppgave som er gitt fra industrien og kan handle om å fremstille hardware inkludert programmering av den eller en annen programmerings-/simuleringsoppgave. Våre elektronikkstudenter har i de siste årene blant annet gjennomført hovedoppgaver hos Heinzmann, ABAX, Statoil, Nordkontakt, Kongsberg Satellite Services, Kongsberg Spacetec, Nordkraft og Norcem. Vår deltakelse i G-Chaser prosjektet omtales her: https://intranett.uit.no/forskning/forskningsgrupper/sub?p_document_id=397987&sub_id=593542
I løpet av studiet arrangeres det både bedriftsbesøk og en større studietur. Se lenke om turen til Amsterdam våren 2018 på hvilken både elektronikk- og satellitteknologi studenter deltok: https://uit.no/om/enhet/aktuelt/nyhet?p_document_id=576060
Se læringsutbytte beskrivelse studieplan 2019.
Med utdanning i elektronikk kan man jobbe innen mange ulike felt. F.eks. innen olje- og gassindustri som National Oilwell og Statoil, innen industri og produksjon som ABB, Crawford, Nammo, Statnett/ Statkraft, Kongsberg-gruppen og alle deres underavdelinger, innen utvikling som CERN, ARM, FFI og Rada, innen telekommunikasjon som Nkom og Telenor, innen transport som Jernbaneverket, Avinor og TTS, som ingeniør ved ulike sykehus og i konsulentselskaper.
| Semester | 10 studiepoeng | 10 studiepoeng | 10 studiepoeng | |||
| 1. semester (høst) | ||||||
| 2. semester (vår) | ||||||
| 3. semester (høst) | ||||||
| 4. semester (vår) | ||||||
| 5. semester (høst) |
Valgfri emner (10 sp): IGR1613 er obligatorisk for å kunne begynne på master-studier |
|||||
| 6. semester (vår) | ||||||
Generell studiekompetanse eller realkompetanse
3-semesterordningen i praksis:
Ordningen innebærer at studenten tar 3-semesterordningen og samtidig følger undervisningen på ingeniørutdanningen. Studentene følger sin studieretning i alle fag utenom matematikk og fysikk.
1. studieår starter med intensiv undervisning to-tre uker før ordinær studiestart. Deretter følger studenten i 1. studieår et tilrettelagt opplegg i matematikk og delvis også i fysikk, samtidig som det følges de andre fagene i hht. timeplanen for de ordinære studentene.
I tillegg vil det 1.studieår være to helgesamlinger pr. semester. Eksamen i matematikk avlegges i juni/juli i vårsemesteret 1. studieår. Fra og med 2. studieår er 3-semesterstudentene à jour med øvrige studenter i alle fag.
Når andre år av ingeniørutdanningen starter, er 3-semesterstudentene kommet like langt som de ordinære studentene.
For å se strukturen i 3-semesterordningen, klikk her.
Arbeidsformer
De fleste fagene er basert på tradisjonell klasseromsundervisning, løsning av individuelle øvingsoppgaver og samt laboratorieøvinger. Øvingsoppgaver kan være frivillige eller obligatoriske. Det henvises til emnebeskrivelser for mer informasjon. I tillegg benyttes også 'læring gjennom prosjektarbeid' i stor grad. Prosjektgruppen jobber fram en prosjektrapport som presenteres for faglærer, sensor og eventuelt medstudenter. Slike prosjektoppgaver kan være basert på laboratorieforsøk, prosjekteringsoppgaver eller lignende.Studiet avsluttes med en hovedoppgave (20 studiepoeng). Her jobber studentene i grupper på 2-3 personer.
Vurderingsformer
Det kan benyttes ulike vurderingsformer i de forskjellige emnene, alt etter hva som er hensiktsmessig og emneansvarlig velger. I de fleste emnene benyttes skriftlig individuell eksamen som hovedvurderingsform. I tillegg til skriftlig individuell eksamen arrangeres ofte obligatoriske øvinger/prosjekter (individuelle eller i gruppe) som en del av den endelig karakteren. Enkelte emner benytter mappevurdering og prosjekter. Nærmere informasjon om de enkelte emners vurderingsform finnes i emnebeskrivelsene.
Norsk
Etter endt bachelorutdanning kan det bygges videre på utdanningen med en toårig Master i Teknologi/Sivilingeniør innen Elektroteknikk ved UiT i Narvik eller ved andre universitet eller høgskoler.
En påbygning innen økonomi og ledelse (PØL) eller Videreutdanning i Datateknikk ved UiT i Narvik er også mulig.