Elektronikk, ingeniør - bachelor (3-semester)

STUDIESTED: Narvik
industriell_elek_ord.jpg

3-semesterordningen er en opptaksvei til ingeniørutdanningene for studenter som har generell studiekompetanse men mangler fordypning i Matematikk R1 + R2 og/eller Fysikk 1. Ordningen innebærer at du gjennom 3-semesterordningen får den manglende fordypning i realfag, samtidig som du følger undervisningen ved bachelorprogrammet i elektronikk.
Og det er studiet for deg som ønsker å finne veien inn i den spennende elektroniske verden!
Vi omgir oss med mengder av store og små gjenstander som styres av elektronikk og du kan bli en av dem som forstår hvordan det virker. I studiet vil du lære å konstruere, drifte, programmere, vedlikeholde elektronikk og datamaskiner og hvordan kommunisere data over korte eller lange avstander - for en uendelighet av formål. Du vil gjøre deg attraktiv innenfor en stor sektor av næringslivet som driver med elektroniske systemer nasjonalt eller internasjonalt, dette uten å være låst til en bestemt bransje.
Studiet inneholder analog og digital elektronikk, konstruering av kretskort, programmering for utvikling av elektroniske kretser og forskjellige typer styringer. Vi ser videre på metoder for sending og mottaking av informasjon via ulike typer medier.

Fakta

Varighet:3 År
Studiested: Narvik
Studiepoeng:180
Gradsnavn:Bachelor i ingeniørfag innen elektrofag
Opptakskrav:Generell studiekompetanse eller realkompetanse
Søknadsfrist:15. april
Søknadskode:186 4513
Søk studiet

Det første året domineres av grunnleggende fag, men allerede i vårsemesteret foregår innledende elektrisitetslære. I det andre året starter elektronikk studiene på alvor med analog og digital elektronikk på en teoretisk og praktisk nivå inkludert komponentlære og produksjon av elektroniske kretser. Videre inngår kommunikasjonsteknikk og programmering av mikrokontrollere, logiske styringer, mikroprosessorer og datamaskiner. I det tredje året inngår mer om programmering av elektronikk, signalbehandling, kommunikasjon og styring og bruk av programvare for prosessovervåking, i tillegg til valgfag. Siste semester på bachelor domineres av selvstendig arbeid i hovedoppgaven.

Se læringsutbytte beskrivelse studieplan 2019.

Generell studiekompetanse eller realkompetanse

Ordningen innebærer at studenten tar 3-semesterordningen og samtidig følger undervisningen på ingeniørutdanningen.

1. studieår starter med intensiv undervisning to-tre uker før ordinær studiestart. Deretter følger studenten i 1. studieår et tilrettelagt opplegg i matematikk og delvis også i fysikk, samtidig som det følges de andre fagene i hht. timeplanen for de ordinære studentene.

I tillegg vil det 1.studieår være to helgesamlinger pr. semester. Eksamen i matematikk avlegges i juni/juli i vårsemesteret 1. studieår. Fra og med 2. studieår er 3-semesterstudentene à jour med øvrige studenter i alle fag.

For å se strukturen i 3-semesterordningen, klikk her.
Arbeidsformer
De fleste fagene er basert på tradisjonell klasseromsundervisning, løsning av individuelle øvingsoppgaver og samt laboratorieøvinger. Øvingsoppgaver kan være frivillige eller obligatoriske. Det henvises til emnebeskrivelser for mer informasjon. I tillegg benyttes også 'læring gjennom prosjektarbeid' i stor grad. Prosjektgruppen jobber fram en prosjektrapport som presenteres for faglærer, sensor og eventuelt medstudenter. Slike prosjektoppgaver kan være basert på laboratorieforsøk, prosjekteringsoppgaver eller lignende.Studiet avsluttes med en hovedoppgave (20 studiepoeng). Her jobber studentene i grupper på 2-3 personer.
Vurderingsformer
Det kan benyttes ulike vurderingsformer i de forskjellige emnene, alt etter hva som er hensiktsmessig og emneansvarlig velger. I de fleste emnene benyttes skriftlig individuell eksamen som hovedvurderingsform. I tillegg til skriftlig individuell eksamen arrangeres ofte obligatoriske øvinger/prosjekter (individuelle eller i gruppe) som en del av den endelig karakteren. Enkelte emner benytter mappevurdering og prosjekter. Nærmere informasjon om de enkelte emners vurderingsform finnes i emnebeskrivelsene.

Norsk

Med utdanning i elektronikk kan man jobbe innen mange ulike felt. F.eks. innen olje- og gassindustri som National Oilwell og Statoil, innen industri og produksjon som ABB, Crawford, Nammo, Statnett/ Statkraft, Kongsberg-gruppen og alle deres underavdelinger, innen utvikling som CERN, ARM, FFI og Rada, innen telekommunikasjon som Nkom og Telenor, innen transport som Jernbaneverket, Avinor og TTS, som ingeniør ved ulike sykehus og i konsulentselskaper.

Etter endt bachelorutdanning kan det bygges videre på utdanningen med en toårig Master i Teknologi/Sivilingeniør innen Elektroteknikk ved UiT i Narvik eller ved andre universitet eller høgskoler.

En påbygning innen økonomi og ledelse (PØL) eller Videreutdanning i Datateknikk ved UiT i Narvik er også mulig.



Bli student ved UiT!


Relaterte yrker
Møt ingeniøren
Ingeniører lager nye teknologiske løsninger på en rekke områder. Les mer her.



For spørsmål om studiet
Har du spørsmål om opptak?

Opptakskontoret:
Tlf 76 96 61 56
opptak@uit.no

For spørsmål om studiet:
Universitetslektor Hilde Henriksen
Tlf 76 96 64 30
h.henriksen@uit.no

For generelle henvendelser:
Tlf 77 64 40 00
postmottak@uit.no