Integrert bygningsteknologi - sivilingeniør

STUDIESTED: Narvik
testrom2.jpg

Studiet i integrert bygningsteknologi legger vekt på prosjektering, forvaltning og drift av bygninger, samt energibruk og inneklima. Du får kunnskap om bygge- og installasjonstekniske fagområder samt forvaltning av bygninger. Studiet gir også god innsikt i prosjektarbeid, ledelse og bygningsmaterialer innenfor byggeteknikk, VVS og energiteknikk, brannteknikk, innemiljø og enøk.

Fakta

Varighet:2 År
Studiested: Narvik
Studiepoeng:120
Gradsnavn:Master i teknologi - Integrert bygningsteknologi
Opptakskrav:Bachelorgrad eller tilsvarende i ingeniørfag innen bygg/anlegg, husbyggingsteknikk, konstruksjonsteknikk og VVS/energiteknikk Søkere med andre fagkombinasjoner (energi og miljø, brann, etc) vurderes særskilt.
Søknadsfrist:15. april
Søknadskode:4604
Søk studiet

Studiet Integrert Bygningsteknologi gir kunnskap om samspillet mellom byggetekniske og installasjonstekniske fagområder, samt forvaltning drift og vedlikehold av bygninger. Emnesammensetningen er slik at studentene får en passende mengde grunnlagsemner og spesialemner.

For å kunne forstå en byggeprosess, være i stand til å analysere og løse problemstillinger, samt lede og koordinere ulike prosjekter, er det nødvendig med god kompetanse om de fagområder, grensesnitt og mekanismer som har betydning for dette. Integrert Bygningsteknologi (IB) gir en helhetsforståelse for byggeprosess, rehabilitering, renovering og ombyggingsprosjekter, samt drift og vedlikehold. Det fokuseres i stor grad på tekniske løsninger for å oppnå godt inneklima og lavt energibruk. For å sikre at studenten gis nødvendig kunnskap til å finne riktige og optimaliserte løsninger, er studiet bygget opp av en rekke fagspesifikke emner. Samlet gir disse den kompetanse som er nødvendig.

Før studenten går i gang med de ulike studieretningsfagene, sikres påkrevd basiskunnskap ved at matematiske fag og fysisk emner som varmelære og strømningslære kompletterer det grunnlag som studenten har fra bachelorutdanningen. Eksempler kan være fysiske lover for varme og massetransport i bygningsdeler, statiske og dynamiske prosesser i bygningskonstruksjoner, strømningslære for fluider i rør og kanaler. Dette gir studenten en solid plattform for studiet.

Kunnskap

Etter å ha fullført studiet skal studenten:

  • Ha kunnskaper om bygg og tekniske installasjoner i bygg med spesielle kunnskaper om samspillet mellom bygningskroppen og de tekniske installasjonene med tanke på inneklima, energibruk og drift av bygg.
  • Ha inngående kunnskaper om vitenskapelige teorier og metoder innen fagområdet Integrert bygningsteknologi.
  • Ha innsikt i fagområdet på en slik måte at det er mulig å anvende tilegnet kunnskap innen nye områder innen fagområdet integrert bygningsteknologi.
  • Ha tilstrekkelig med kunnskaper innen fagområdet til å kunne analysere faglige problemstillinger basert på historisk utvikling av fagområdet og nyere teknologi.

Ferdigheter

Etter å ha fullført studiet skal studenten:

  • kunne analysere eksisterende teorier og metoder innen fagområdet integrert bygningsteknologi og benytte disse til selvstendig arbeid med teoretisk og praktisk problemløsning innen fagområdet.
  • kunne benytte relevante metoder innen fagområdet integrert bygningsteknologi til arbeid og forskning på en selvstendig måte.
  • kunne analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder innen fagområdet integrert bygningsteknologi og bruke disse til faglige resonnement.
  • kunne gjennomføre et selvstendig avgrenset forsknings- og eller utviklingsprosjekt under veiledning på en forskningsetisk korrekt måte.

Generell kompetanse

Etter fullført studium skal studenten:

  • kunne analysere ulike problemstillinger innen fag og forskning for fagområdet.
  • kunne anvende tilegnede kunnskaper og ferdigheter på nye områder innen fagområdet for å gjennomføre arbeidsoppgaver og prosjekter som går ut over normal vanskelighetsgrad.
  • kunne formidle avansert og omfattende selvstendig arbeid innenfor fagområdets uttrykksform.
  • kunne kommunisere problemstillinger, analyser og konklusjoner innen fagområdet, både med spesialister og allmennheten.
  • kunne være med i innovasjonsprosesser ved å bidra med nytenking inne fagområdet integrert bygningsteknologi.

Bachelorgrad eller tilsvarende i ingeniørfag innen bygg/anlegg, husbyggingsteknikk, konstruksjonsteknikk og VVS/energiteknikk Søkere med andre fagkombinasjoner (energi og miljø, brann, etc) vurderes særskilt.

I tillegg er det krav om grunnleggende kunnskaper på minst 30 studiepoeng innen matematikk eller statistikk (tilsv. Matematikk1, 2 og 3 og statistikk/sannsynlighetsregning i rammeplanen for Bachelor i ingeniørfag).

Kunnskaper/læringsutbytte i Fysikk (7,5 - 10 studiepoeng) på høyere nivå er anbefalt for ulike kurs på master. Noen av kursene på bachelor ingeniør har en viss mengde fysikk inkludert i emnene som kan aksepteres.

Arbeidsformer

De fleste fagene er basert på tradisjonell klasseromsundervisning, og løsning av individuelle øvingsoppgaver, samt laboratorieøvinger. Øvingsoppgaver kan være frivillige eller obligatoriske. Det henvises til emnebeskrivelser for mer informasjon. I tillegg benyttes også "læring gjennom prosjektarbeid". Prosjektgruppen jobber fram en prosjektrapport som presenteres for faglærer, sensor og eventuelt medstudenter. Slike prosjektoppgaver kan være basert på laboratorieforsøk, prosjekteringsoppgaver eller lignende. Enkelte fag er i sin helhet basert på prosjektoppgave med noe veiledning fra faglærere.

Studiet avsluttes med en hovedoppgave (30 studiepoeng). Her jobber studenten selvstendig (eller i særlige tilfeller i gruppe på maks 2) fram en prosjektrapport under veiledning av veileder og eventuell ekstern bedrift. Det er ikke uvanlig å gjennomføre hovedoppgaven hos bedrift utenfor UiT.

Instituttet har til enhver tid en rekke løpende forskningsprosjekt. Den enkelte emneansvarlige forsøker i så stor grad som mulig å nyttiggjøre seg sine forskningsresultater i undervisningen. I den grad det er mulig forsøkes det også å tilby hovedoppgaver til studentene i pågående forskningsprosjekt.

 

Vurderingsformer

Gjennom studiet blir det benyttet ulike vurderingsformer i de ulike emnene, alt etter hva emneansvarlig velger. I de fleste emnene benyttes skriftlig individuell eksamen som hoved vurderingsform. I tillegg til skriftlig individuell eksamen arrangeres ofte obligatoriske innleveringer/prosjekter (individuelle eller i gruppe) som en del av den endelig karakteren.

Enkelte emner benytter mappevurdering og enkelte emner er rene prosjekter hvor karakter fastsettes etter sluttrapporten med eventuell presentasjon. Hovedoppgaven vurderes kun ut fra skriftlig sluttrapport. Nærmere informasjon om de enkelte emners vurderingsform finnes i emnebeskrivelsene.

Norsk og engelsk. Hovedspråket i studiet er norsk, men enkelte emner gjennomføres i sin helhet på engelsk (både undervisning og eksamen).

 
  • Prosjektering og prosjektledelse hos rådgivende ingeniørfirmaer og entreprenører innenfor byggeteknikk, VVS, energiteknikk og innemiljø.
  • Forvaltning, drift og vedlikehold av bygg.
  • Forskning og utvikling.
Kvalifiserer for opptak til PhD-studier.


Kontakt

Riise, Raymond


Førsteamanuensis
Telefon: +4776966297 raymond.riise@uit.no

Inger Hunstad Karlsen


Seniorkonsulent
Telefon: +4776966156 inger.karlsen@uit.no

Skip to main content