Skriv ut Lukk vindu


 

Integrert bygningsteknologi, sivilingeniør - master

Fakta

Varighet:2 År
Studiepoeng:120
Gradsnavn:Master i teknologi/Sivilingeniør - Integrert bygningsteknologi
Opptakskrav:

Bachelorgrad i ingeniørfag innen bygg/anlegg, husbyggingsteknikk, konstruksjonsteknikk og VVS/energiteknikk eller lignende med minst 25 studiepoeng matematikk, 5 studiepoeng statistikk og 7,5 studiepoeng fysikk.

Søkere med andre fagkombinasjoner (energi og miljø, brann, etc) - individuell vurdering.

Søknadsfrist:15. april
Søknadskode:4604

Beskrivelse av studiet

Du finner mer informasjon her

Studiet Integrert Bygningsteknologi gir kunnskap om samspillet mellom byggetekniske og installasjonstekniske fagområder, samt forvaltning drift og vedlikehold av bygninger. Emnesammensetningen er slik at studentene får en passende mengde grunnlagsemner og spesialemner.

For å kunne forstå en byggeprosess, være i stand til å analysere og løse problemstillinger, samt lede og koordinere ulike prosjekter, er det nødvendig med god kompetanse om de fagområder, grensesnitt og mekanismer som har betydning for dette. Integrert Bygningsteknologi (IB) gir en helhetsforståelse for prosjektering, byggeprosess samt drift og vedlikehold. Det fokuseres i stor grad på tekniske løsninger for å oppnå godt inneklima og lavt energibruk. For å sikre at studenten gis nødvendig kunnskap til å finne riktige og optimaliserte løsninger, er studiet bygget opp av en rekke fagspesifikke emner. Samlet gir disse den kompetanse som er nødvendig.

Før studenten går i gang med de ulike studieretningsfagene, sikres påkrevd basiskunnskap ved at matematiske fag og fysisk emner som varmelære og strømningslære kompletterer det grunnlag som studenten har fra bachelorutdanningen. Eksempler kan være fysiske lover for varme og massetransport i bygningsdeler, statiske og dynamiske prosesser i bygningskonstruksjoner, strømningslære for fluider i rør og kanaler. Dette gir studenten en solid plattform for studiet.


Oppbygging av studiet

Semester 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng
1. semester (høst)
og
2. semester (vår)
3. semester (høst)
4. semester (vår)

Hva lærer du?

En kandidat med fullført og bestått studie skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Etter å ha fullført studiet skal studenten:

Ferdigheter

Etter å ha fullført studiet skal studenten:

Generell kompetanse

Etter fullført studium skal studenten:


Undervisning og eksamen

Arbeidsformer

De fleste fagene er basert på tradisjonell klasseromsundervisning, og løsning av individuelle øvingsoppgaver, samt laboratorieøvinger. Øvingsoppgaver kan være frivillige eller obligatoriske. Det henvises til emnebeskrivelser for mer informasjon. I tillegg benyttes også læring gjennom prosjektarbeid. Prosjektgruppen jobber fram en prosjektrapport som presenteres for faglærer, sensor og eventuelt medstudenter. Slike prosjektoppgaver kan være basert på laboratorieforsøk, prosjekteringsoppgaver eller lignende. Enkelte fag er i sin helhet basert på prosjektoppgave med noe veiledning fra faglærere.

Studiet avsluttes med en hovedoppgave (30 studiepoeng). Her jobber studenten selvstendig (eller i særlige tilfeller i gruppe på maks 2) fram en prosjektrapport under veiledning av veileder og eventuell ekstern bedrift. Det er ikke uvanlig å gjennomføre hovedoppgaven hos bedrift utenfor UiT.

Instituttet har til enhver tid en rekke løpende forskningsprosjekt. Den enkelte emneansvarlige forsøker i så stor grad som mulig å nyttiggjøre seg sine forskningsresultater i undervisningen. I den grad det er mulig forsøkes det også å tilby hovedoppgaver til studentene i pågående forskningsprosjekt.

Vurderingsformer

Gjennom studiet blir det benyttet ulike vurderingsformer i de ulike emnene, alt etter hva emneansvarlig velger. I de fleste emnene benyttes skriftlig individuell eksamen som hoved vurderingsform. I tillegg til skriftlig individuell eksamen benyttes ofte obligatoriske innleveringer/prosjekter (individuelle eller i gruppe) som en del av den endelig karakteren eller som arbeidskrav. Enkelte emner er rene prosjekter hvor karakter fastsettes etter sluttrapporten med eventuell presentasjon.

Nærmere informasjon om de enkelte emners vurderingsform finnes i emnebeskrivelsene.


Undervisnings- og eksamensspråk

Norsk og engelsk. Hovedspråket i studiet er norsk, men enkelte emner gjennomføres i sin helhet på engelsk (både undervisning og eksamen).

Jobbmuligheter

Videre studier

Kvalifiserer for opptak til PhD-studier.