Satellitteknologi, ingeniør (y-vei) - bachelor

STUDIESTED: Narvik
satelitt.png

Har du et yrkesfag og lurer på om du kan bli ingeniør i satellitteknologi? Hos oss kan du ta et bacheloringeniørstudium på tre år gjennom opptak via y-vei. Med 2-årig yrkesfagutdanning fra vgs, 2-årig lærlingetid og passende fagbrev, så er du kvalifisert. Det er et krevende studium, spesielt det første studieåret. Likevel, det er verd innsatsen, for med både et fagbrev og en ingeniørutdanning i lomma, er du svært ettertraktet i arbeidsmarkedet!

Fakta

Varighet:3 År
Studiested: Narvik
Studiepoeng:180
Gradsnavn:Bachelor i ingeniørfag innen elektrofag
Opptakskrav:Bestått yrkesfaglig utdanningsprogram (Vg1 og Vg2) med relevant fagbrev/svennebrev og minimum 12 måneders relevant praksis. Fagprøven må være bestått og endelig vitnemål må være lastet opp før studieplass kan tilbys.
Søknadsfrist:15. april
Søknadskode:4524
Søk studiet

UiT Narvik-studenter på Andøya Space Center

Studiet er unikt innen sitt felt i Norge og åpner for en spennende karriere. Studiet er fremtidsrettet innenfor fagfelt som samfunnet har blitt avhengig av og der Norge har en sterk posisjon. Det handler om jordobservasjon som f.eks. overvåking av menneskelig trafikk eller naturressurser, romforskning, meteorologi, klimaovervåking, navigasjon, kommunikasjon og kringkasting. Studiet gir mange muligheter både innenfor nasjonale forskningsvirksomheter og bedrifter og åpne for muligheter internasjonalt for den som ønsker seg utenlands.

Beskrivelse av studiet
Etter de grunnleggende fagene i det første året vil utdanningen omhandle mange emner: generell romteknologi med banemekanikk, analog og digital elektronikk, generell programmering og programmering av elektronikk, instrumentering for satellitter og ekstreme forhold, raketter og ballonger, kommunikasjonsteknologi, bølgeutbredelse, antenner, signalbehandling, håndtering av satellittdata, databaser, bildebehandling og om fysikk for jordovervåking. På slutten utvides perspektivene i faget Romfysikk og Astronomi der Andøya Space Center og Skibotn feltstasjon brukes for lab-virksomhet.
I studiet inngår også raketteknologi. Under en feltuke ved Andøya Space Center vil en nyttelast settes sammen, integreres i en rakett og siden skytes opp og telemetridata samles inn og analyseres.
Problemstillingene innenfor satellitteknologi er beslektet med teknologi for droner (UAV) og flere prosjekter vedrørende droner er knyttet til utdanningen.
Studenter har gjennom årene deltatt i nasjonale satellittprosjekter der to cube-satellitter (Ncube og HinCube) har blitt utviklet og skutt opp. Studenter har deltatt i europeiske student-prosjekt innenfor ESA (European Space Agency) i hvilke også utenlandske universiteter har deltatt. Videre har et prosjekt (ESPRIT) foregått i samarbeid med et amerikansk universitet i hvilket en rakettnyttelast ble utviklet i samarbeid med NASA.

Kunnskaper

  • Etter endt studium skal kandidaten ha en bred kunnskapsbase som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget for relevante samfunnsbehov og økonomiske hensyn.
  • Kandidaten har kunnskap om teknologiens historie og utvikling med vekt på satellitteknologi, ingeniørens rolle i samfunnet og konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi.
  • Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid, relevante metoder og arbeidsmåter innenfor satellitteknologi.
  • Kandidaten kan oppdatere sin kunnskap både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis.
  • Kandidaten har grunnleggende kunnskaper innen matematikk, naturvitenskap - herunder fysikk og kjemi.
  • Kandidaten har grunnleggende kunnskaper om elektriske og magnetiske felt, bred kunnskap om elektriske komponenter, kretser og systemer.
  • Kandidaten har grunnleggende kunnskaper innenfor satellitteknologi, romteknologi, banemekanikk, elektronikk, elektronisk kommunikasjon, mikrokontrollerteknikk, programmering, signalbehandling og behandling av satellitt-data.

Ferdigheter

  • Kandidaten kan anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger vedrørende satellitteknologi og begrunne sine valg.
  • Kandidaten har ferdigheter for bruk av elektronisk instrumentering og programvare.
  • Kandidaten kan beregne grunnleggende størrelser i elektriske og elektroniske kretser.
  • Kandidaten kan utforme elektriske og elektroniske kretser for ulike formål.
  • Kandidaten kan utforme mikrokontroller- og mikroprosessorsystemer og programmere disse både i lav- og høynivåspråk.
  • Kandidaten skal kunne beregne elementære størrelser for ulike kommunikasjonformer og utforme teknologi for bestemte applikasjoner.
  • Kandidaten skal kunne beregne satellittbaner.
  • Kandidaten skal kunne implementere algoritmer for signal- og bildebehandling.
  • Kandidaten skal kunne bruke etablerte metoder for behandling av satellitt-data.
  • Kandidaten behersker metoder for måling og feilsøking.
  • Kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre ingeniørfaglige prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team.
  • Kandidaten kan finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling.
  • Kandidaten kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling, kvalitetssikring og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og løsninger.

Generell kompetanse

  • Kandidaten har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt fagområde og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv.
  • Kandidaten kan formidle kunnskap innenfor satellitteknologi til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser.
  • Kandidaten kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse egen faglig utøvelse til den aktuelle arbeidssituasjon.
  • Kandidaten kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre.

Søkere må ha relevant fagbrev for studieprogrammet det søkes opptak til. Dette må være tatt i Reform 94 eller Kunnskapsløftet. Søkere med fagbrev før Reform 94 eller utenlandsk fagbrev må dokumentere tilstrekkelig kompetanse for at det skal bli foretatt en individuell vurdering av realkompetanse.

Søkere må ha fullført og bestått yrkesfaglig opplæring (GK og VK1 eller Vg1 og Vg2) etter Reform 94 eller Kunnskapsløftet med bestått fag-/svenneprøve og læretid i bedrift.

Søkere som har fag-/svenneprøve tatt i skole må i tillegg dokumenter minimum 12 mndrs praksis etter avlagt fagprøve.

Fagprøven må være bestått og endelig vitnemål må være lastet opp før studieplass kan tilbys.

Studietilbudene krever ikke bakgrunn fra fagskole, gjennomført forkurs, tilpasning via sommerkurs e.l., som ellers gjelder for opptak ved manglende studiekompetanse.Opptak til Y-veien krever yrkesfaglig utdanning og relevante fagbrev.

Godkjente fagbrev:

Bachelor ingeniørfag - Elkraftteknikk, industriell elektronikk, satellitteknologi Y-vei:

  • Avionikk
  • Elektriker
  • Elektromotor- og transformatoroperatør
  • Elektrooperatør
  • Energimontør
  • Energioperatør
  • Heismontør
  • Produksjonselektriker
  • Romteknologi
  • Signalmontør
  • Telekommunikasjonsmontør
  • Togelektriker


Arbeidsformer

De fleste fagene er basert på tradisjonell klasseromsundervisning, løsning av individuelle øvingsoppgaver og samt laboratorieøvinger. Øvingsoppgaver kan være frivillige eller obligatoriske. Det henvises til emnebeskrivelser for mer informasjon. I tillegg benyttes også "læring gjennom prosjektarbeid" i stor grad. Prosjektgruppen jobber fram en prosjektrapport som presenteres for faglærer, sensor og eventuelt medstudenter. Slike prosjektoppgaver kan være basert på laboratorieforsøk, prosjekteringsoppgaver eller lignende. Enkelte fag er i sin helhet basert på prosjektoppgave med veileding fra faglærere laboratoriepersonale.

Studiet avsluttes med en hovedoppgave (20 studiepoeng). Her jobber studentene i grupper på 2-3 personer.

Vurderingsformer

Det kan benyttes ulike vurderingsformer i de forskjellige emnene, alt etter hva som er hensiktsmessig og emneansvarlig velger. I de fleste emnene benyttes skriftlig individuell eksamen som hovedvurderingsform. I tillegg til skriftlig individuell eksamen arrangeres ofte obligatoriske øvinger/prosjekter (individuelle eller i gruppe) som en del av den endelige karakteren.

Enkelte emner benytter mappevurdering og enkelte emner er rene prosjekter hvor karakter fastsettes etter sluttrapporten med eventuell presentasjon. Nærmere informasjon om de enkelte emners vurderingsform finnes i emnebeskrivelsene.

Studiestedet har kontakt med flere utenlandske høgskoler og universiteter, og flere av våre tidligere studenter har oppholdt seg i perioder ved slike utdanningsinstitusjoner.
Studiestedet hjelper til med å legge til rette for slike opphold for interesserte studenter, slik at disse utenlandsoppholdene kan inngå som en del av utdanningen ved UiT i Narvik.

Eksempler på hvor man kan jobbe er Forsvarets forskningsinstitutt, SINTEF, Norut, Norsk Polar Institutt, Meteorologisk Institutt, Nansen International Enviromental and Remote Sensing Centre. Alle Kongsbergs divisjoner, som Kongsberg Norspace, - Seatex, - Satellite Services, - Space and Surveillance og Spacetec. For flere detaljer om jobbmuligheter, se beskrivelsen for ingeniør i Satellitteknologi bachelor.

Etter endt bachelorutdanning kan det bygges videre på utdanningen med en toårig masterutdanning, enten ved UiT i Narvik eller ved andre universitet eller høgskoler.

En påbygning innen økonomi og ledelse (PØL) eller videreutdanning i Datateknikk (4DV) ved UiT i Narvik er også mulig.



Kontakt

Hansen, Kjell Birger


Instituttleder
Telefon: 76966282 Mobil: +4795810224 kjell.b.hansen@uit.no

Inger Hunstad Karlsen


Seniorkonsulent
Telefon: 76966156 inger.karlsen@uit.no

Relaterte yrker
Skip to main content