I kunsthistorie studerer du billedkunst og skulptur, kunsthåndverk og arkitektur. Også de sammenhengene som kunst og arkitektur er en del av, og hva de har betydd for mennesker gjennom århundrer, er en viktig del av studiet. Vi legger vekten på den europeiske kunsten, men med blikk til andre tradisjoner og kulturer.
Studiet har oppstart våren 2025.
Telefon: 77660793
Elin Kristine Haugdal
Professor kunsthistorie. Studieprogramleder kunsthistorie. Forskningsgruppeleder Worlding Northern Art (WONA)
Hege Olaussen
Universitetslektor kunstvitenskap
Ingeborg Høvik
Førsteamanuensis kunsthistorie
Svein Aamold
Professor emeritus kunstvitenskap
Kunsthistorie er studiet av kunst i vid forstand. Studiet av billedkunst og arkitektur står sentralt, og også kunnskap om teorier og metoder for å kunne forstå og tolke ulike visuelle uttrykk. Årsstudiet består av en gjennomgang av kunstens historie, med innføring i ikonografi, visuell analyse og grunnleggende kunstteori i vårsemesteret, og vekslende tema og ekskursjon i høstsemesteret. En viktig del av studiet består av feltarbeid (både innen- og utenlands) i form av monumentbeskrivelser og andre praktiske øvelser.
Studiet er organisert med tre emner på 10 studiepoeng i vårsemesteret, ett emne på 20 og ett på 10 studiepoeng i høstsemesteret, se oppbygging av studiet.
Etter bestått årsstudium har du følgende læringsresultat:
Kunnskaper
Du har
- basiskunnskap om og forståelse av det man i vid mening omtaler som kunst, kunsthåndverk og arkitektur
- grunnleggende kunnskaper om kunstens historie fra antikken til i dag, med vekt på den europeiske kunsten
- kunnskaper om fagets sentrale begreper og metoder/framgangsmåter
Ferdigheter
Du kan
- beskrive og analysere kunstverk, bygninger, formgivning og andre kunstneriske gjenstander, prosjekter eller handlinger på en selvstendig måte, så vel skriftlig som muntlig
Generell kompetanse:
Du har
- evne til å bruke fagets sentrale terminologi i egne refleksjoner, så vel skriftlig som muntlig
- evne til å plassere kunstverk i forhold til spørsmål om kontekst og historisk tid eller epoke
- grunnleggende evne til å redegjøre for sentrale teoretiske og metodiske alternativer i kunsthistorisk forskning og formidling
Årsstudium i kunsthistorie kan inngå i bachelorstudiet i kunsthistorie, og kan sammen med praktisk pedagogisk utdanning gi undervisningskompetanse. Det gir også kompetanse som er relevant for stillinger i museum, gallerier og antikvariater eller stillinger i offentlig sektor med ansvar for kulturminnevern. Faget er også relevant dersom du ønsker å jobbe med kulturformidling.
Emnekode | stp. | Emnenavn | Semester | |
---|---|---|---|---|
1 | 2 | |||
KVI-1010 | 10 | Epoke og stil | x | |
KVI-1014 | 10 | Visuell analyse | x | |
KVI-1015 | 10 | Teori og metode | x | |
KVI-1113 | 10 | Kunsthistorisk feltarbeid | x |
I 2. semester (høst) inngår i tillegg til KVI-1113 Kunsthistorisk feltarbeid (10 stp) også KVI-10xx Kunst og offentlige rom på 20 studiepoeng, som er obligatorisk i årstudiet.
For mer informasjon se studieplan.
Generell studiekompetanse eller realkompetanse. Alle kvalifiserte søkere får opptak.
Undervisningen består av forelesning, seminar og feltarbeid/ekskursjon. Hvert emne er satt opp med omtrent 4 timer per uke. Det vil si at du som fulltidstudent har omtrent 12 timer undervisning i uka. I høstsemesteret er det også en ekskursjon.
Alle emnene har arbeidskrav som må bestås før du kan avlegge avsluttende eksamen. Dette kan for eksempel være skriftlige innleveringer, muntlige presentasjoner og prøve i timen. Eksamensformen varierer mellom hjemmeoppgaver, mappeoppgaver og skoleeksamen.
Det benyttes en gradert bokstavkarakterskala fra A-F, der A er beste karakter og F er stryk/ikke bestått. For nærmere informasjon om arbeidskrav, eksamensordning og karakteruttrykk, se den enkelte emnebeskrivelse.
Kontinuasjonsbestemmelser:
Frist for oppmelding til kontinuasjonseksamen er 15. januar for emner som undervises i høstsemesteret og 15. august for emner som undervises i vårsemesteret. Kontinuasjonseksamener arrangeres så snart som mulig etter ordinær eksamen. Man kan kontinuere i et emne kun én gang senest i begynnelsen av påfølgende semester. Ved kontinuasjonseksamen skal kandidaten ta om igjen eller levere på nytt den prøven/de prøvene som ikke ble bestått ved ordinær eksamen. Dersom eksamen består av flere prøver (mappe), vurderes alle prøver på nytt ved kontinuasjonseksamen. Oppgave(r), dvs. hjemmeoppgave(r)/semesteroppgave(r) med selvvalgt emne, som ikke ble bestått til ordinær eksamen, kan leveres inn på nytt i revidert versjon.
Undervisnings- og eksamensspråk er norsk.
Etter årsstudiet i kunsthistorie kan du ta et semester med fordypning (2000-nivå) som bygger på forkunnskaper fra årsstudiet.
Årsstudiet kan brukes som en del av et bachelorgradsstudium, men det inneholder ikke ex.phil. eller ex.fac. Hvis du vet at du vil ta en grad ved universitetet, vil det derfor være enklere for deg å begynne direkte på et flerårig program.
Dersom du fullfører en bachelorgrad med fordypning i kunsthistorie på minimum 80 stp, kan du søke om opptak til mastergradsstudiet i kunsthistorie. I tillegg kreves det et karaktergjennomsnitt tilsvarende C eller bedre i fordypningen i kunsthistorie.
Studiested | Land |
---|