Ny student?

Alle studenter skaper sin unike historie i overgangen fra videregående til universitet. For noen går overgangen lett, mens for andre kan det innebære større utfordringer. Felles for de fleste nye studenter, er at informasjonsmengden er stor i starten, noe som ofte kan oppleves kaotisk. For at du på best mulig måte skal takle overgangen til mer selvstendig arbeid og større frihet i din studiehverdag, har vi samlet 12 punkter som kan hjelpe deg i gang.

UiT Norges arktiske universitet har ti studiesteder i Nord-Norge og på Svalbard. De største studiestedene er Tromsø, Alta, Harstad og Narvik.

Les mer: Studiestedsoversikt

14. august er det semesterstart i Harstad, Narvik og Hammerfest. Tromsø har semesterstart 15. august. Bodø og Mo i Rana har semesterstart 16. august, og Alta 18. august. Her kan du lese mer om de ulike semesterstart arrangementene.

I noen fag kan undervisningen starte før disse arrangementene. Det er derfor viktig å sjekke timeplanen for å se når du har første forelesning.

Det kan være mye å huske på når du er ny student. Vi har laget en sjekkliste med de viktigste tingene du må huske på når du begynner som student. Her finner du alt fra hvordan du betaler semesteravgift og registrerer deg som student, til informasjon om parkering og studentkort.

Les mer: Sjekkliste

Bibliotekene arrangerer kurs i referansehåndtering, oppgaveskriving og andre forberedende kurs som gjør deg godt rustet for den akademiske hverdagen, men her kan du lese forskningsbaserte læringsteknikker om hvordan du bør jobbe som student. Rådene angår både konkrete studieteknikker og mer generelle råd for studiesituasjonen din.

Punktene er utformet av Rannveig Grøm Sæle, Torstein Låg, Kent Nordby og Frode Svartdal, psykologer ansatt ved UiT Norges arktiske universitet:


Når du jobber med fagstoff, er det noen teknikker som ifølge forskning fungerer godt:

  1. Selvtest. Forskning viser at selvtesting/øvelsestesting/«høre» seg selv fungerer effektivt. Da øver du på å gjenkalle kunnskap, og du får sjekket hva du kan og hva du ikke kan.
  2. Planlegg lesing smart. Jobb i korte økter, bland ulike temaer i løpet lesedagen, og repeterer (kombinert med selvtesting).
  3. Se etter sammenhenger og assosiasjoner. Prøv å knytte det du leser til det du kan om temaet. Dette hjelper deg til å forstå og huske bedre.
  4. Forståelse versus fakta-læring. Forståelse og dyp læring er viktig, men forståelse forutsetter faktisk kunnskap. Så legg også vekt på å lære deg nødvendig faktakunnskap. Det er ikke tilstrekkelig å vite hvordan du finner informasjonen når du trenger den (Google), mye må du rett og slett kunne.

For å øke læringsutbyttet fra forelesningene, foreslår vi følgende:

  1. Kom forberedt. Forelesninger fungerer best når du har gjort deg kjent med stoffet før forelesningen.
  2. Ta smarte notater. Å notere kan hjelpe deg til å holde oppe konsentrasjonen under lange forelesninger, men pass på så du ikke mister tråden. Ikke noter ned alt foreleseren sier, begrens deg til å notere begreper, spørsmål og stikkord til deg selv.
  3. Vær aktiv. Still spørsmål, og bidra i diskusjoner. Forelesninger kan fort bli lange enetaler fra forelesers side, og det er mye opp til deg at dette ikke skjer! Ved å være aktiv og formulere spørsmål hjelper du dessuten deg selv til å huske stoffet.

Om du skulle være i tvil om du skal delta på seminarer og i kollokvier, dropp tvilen og delta! Hvorfor? Fordi:

  1. Seminarer/kollokvier er sosiale møteplasser. Den sosiale siden ved studenttilværelsen er viktig, og seminarer/kollokvier gir mulighet for å bli kjent med medstudenter.
  2. Seminarer/kollokvier gir mulighet for fremlegg/innleveringer, skriftlig eller muntlig. Si ja til alle slike muligheter, læringsutbyttet er stort! Øving gjør mester, og den øving du får på seminarer og i kollokvier er uvurderlig.

Seminarer/kollokvier gir selvtest en utvidet mening. Her kan du prøve ut dine kunnskaper, korrigere misforståelser og diskutere med andre studenter. Ved å forklare prinsipper og begreper for andre, skjønner du fort selv hva du ikke har forstått og kan få hjelp av medstudenter. En annen gang er det kanskje du som har forstått best, og da kan du hjelpe andre.

Forskning viser at gode arbeidsvaner i studiesituasjonen er viktig, viktigere enn om du er «glup» eller har «talent».

  1. Jobb når du er opplagt. Læring foregår best når du er opplagt.
  2. Jobb i korte økter, 20-30 minutter, så pause. Hver arbeidsdag inneholder mange økter.
  3. Jobb fornuftig. Lesing 20 minutter etterfulgt av selvtest samt repetisjon av det du bommet på er bedre enn å lese hele tiden. Varier temaer du jobber med i løpet av dagen.
  4. Sørg for å være frisk og opplagt. Trening, et sunt kosthold og gode søvnvaner bidrar til god helse, velvære og overskudd.
  1. Legg en overordnet plan for semesteret. Ved semesterstart, lag en oversikt over hva du må lese, hvilke undervisningstilbud du skal følge, og lag en plan for hvordan arbeidet skal gjennomføres. Når er viktige innleveringer? Hvor mye må du lese daglig for å komme gjennom pensum og ha tid til repetisjon?
  2. Underveis, sjekk at du følger planen. Monitorering er viktig, korriger innsats om nødvendig.
  3. Tidsbruk. Hva bruker du egentlig tiden din til? Det kan være smart å sjekke hvis du opplever at tiden bare blir borte.
  4. Hvordan holde seg til planen? Begynner du å henge etter og opplever at planen ikke holder, kan du prøve en teknikk som bruker implementeringsintensjoner («implementation intentions»).

    Implementeringsintensjoner innebærer at du lager deg klare og konkrete intensjoner om å gjøre noe, knyttet til spesifikke situasjoner.
    Trinn 1: Spesifiser situasjonelt holdepunkt, jo mer konkret, desto bedre. Eksempelvis: ”Når lunchen er ferdig...”, ”Når klokken er 13.00…” .
    Trinn 2: Spesifiser tilhørende gjøremål. Eksempelvis: ”… så skal jeg lese 10 sider i kapittel 4”, ”… så skal jeg sitt meg ned å skrive 50 linjer eller mer på innleveringen”.

Noen ganger kan det bli nødvendig å utsette det man har planlagt. Utsettelse er helt greit dersom utsettelsen er fornuftig for deg. Ufornuftig utsettelse, derimot, er uheldig. Dette kalles prokrastinering.

  1. Lær av erfaring. Hvis du utsetter noe viktig du har planlagt og innerst inne vet at det ikke var så smart (du skulle lest, men så en film i stedet) – så lær av denne erfaringen. Neste gang du er i tilsvarende situasjon, velger du annerledes.
  2. Hvis du utsetter ofte, vil stress oppstå: Du opplever at ting hoper seg opp og får mindre tid til å gjøre det du i utgangspunktet hadde god tid til. Mindre utsettelse gir mindre stress– altså en mer behagelig tilværelse.
  3. Stadig utsettelse kan det bety at du planlegger for dårlig og/eller har dårlige arbeidsvaner. La ikke en uvane om stadig utsettelse få fotfeste.
  4. Kronisk utsettelse. Hvis du opplever at «i morgen» eller «senere» er ditt mellomnavn– ta grep! Kronisk utsettelse er uheldig og kan i verste fall utvikle seg til noe problematisk.

Vi vet at motivasjon til å arbeide med faget kan variere. Hva kan man gjøre for å «få opp dampen»?

  1. Er dette egentlig noe for meg? Noen ganger kan motivasjonen svikte fordi man er usikker på om det man holder på med egentlig er det man vil. Studieveileder neste stopp!
  2. Hvordan øke motivasjonen? «Jeg vet at dette er det jeg vil, men jeg mangler motivasjon til å stå på.» Hvis dette er tilfelle, vurder om du arbeider riktig, om du prioriterer riktig, om du har formulert målet for semesteret og studiet riktig, osv. Ofte kan det være smart å bruke enkle teknikker for å øke motivasjon, eksempelvis mental contrasting.

    Mental contrasting er en enkel teknikk.
    Trinn 1: Tenk på et viktig mål du vil oppnå, eksempelvis å ta en god eksamen i slutten av semesteret. Tenk hvor flott det ville vært med en B (eller kanskje en A)!
    Trinn 2: Hva er den viktigste hindringen du ser for å nå dette målet? Her vil svaret på Trinn 2 fortelle deg hva du bør gjøre for å nå målet. Teknikken fungerer!

Som student er du i en privilegert situasjon. Du lærer et fag som gjør at du etter hvert blir ekspert på ditt felt. Hva kjennetegner en ekspert?

  1. Kritisk tenkning. Vi oversvømmes av informasjon, meninger og påstander. Lær deg grunnleggende regler for kritisk tenkning.
  2. Huske de viktige tingene. I hvert enkelt fag er det mye som skal huskes. Da er det smart å lære seg enkle teknikker for å huske bedre. Et viktig prinsipp er at det du skal huske gis mening. Eksempelvis ved at du knytter det nye til noe du allerede vet. En annen teknikk er å knytte noe du skal huske til et bilde du lager deg, f.eks. at du knytter navnet til en du treffer (Mr. Baker) til en forestilling av en baker med hvit hatt og hvit frakk.
  3. Tenkning som begunstiger læring. Som student skal du være mottakelig for ny kunnskap, og du må da tenke på en produktiv måte. Et eksempel er «growth mindset».

    Growth mindset innebærer at du ikke setter grenser for deg selv ved å tro at det å være god i et fag skyldes «evner» eller «intelligens», men snarere tenker: «Det å være god i et fag skyldes min egen innsats». Det innebærer å unngå å være låst i en «dette-er-for-vanskelig-for-meg»- eller «dette-er-jeg-for-dum-til»-tankegang. Tenk heller «dette kan jeg klare dersom jeg jobber godt». Se Growth mindset (SNL).

Mer informasjon

Mer informasjon om temaer på denne siden finner du her:

Forelesninger er som en stor klasseromsundervisning hvor du får en innføring i pensum av en foreleser. I de fleste studieløp er det planlagt faste forelesninger, noen er obligatoriske, mens andre er ikke obligatoriske. Forelesningene er som regel i store auditorier, men kan også være i klasserom alt etter størrelsen på kullet du studerer i. Det vil være stor variasjon i antall forelesninger fra studie til studie, men de fleste studenter har tre emner per semester, og to forelesninger per emne i uken. Det vil si at du får omtrent seks forelesninger i uken. Hver forelesning varer cirka 2x45 minutter.

På seminarer samles en mindre gruppe med studenter for å gjennomgå pensum, oppgaver eller problemstillinger. Seminarene er ofte ledet av en foreleser eller sisteårsstudenter.

Når du jobber deg gjennom pensum og har behov for å diskutere det du leser med andre, kan du danne kollokviegruppe sammen med dine medstudenter. Kollokviegrupper består av en gruppe med studenter som jobber sammen med oppgaver, problemstillinger eller forståelse av pensum. Noen studier setter sammen grupper, men som oftest finner du noen på studiet du vil lese sammen med og danner egne grupper.

UiT Norges arktiske universitet har over 16 000 studenter. Det betyr at du kan få mange nye venner. De fleste kommer helt alene, og er i samme situasjon som deg– de vil bli kjent med andre som skal studere.

DebutUKA sørger for en varm velkomst og faddere til deg og de andre nye studentene. Er det noe du lurer på som ny student, kan fadderen svare på det meste – de har allerede studert i ett eller flere år.

Det er flust av studentorganisasjoner du kan delta i, alt etter interesse. Liker du å være med i lag, foreninger og organisasjoner? Her følger en opplisting av organisasjoner, foreninger og lag som kan være av interesse for deg.

Les mer: Foreninger og organisasjoner

Les mer: Ti fordeler ved å studere ved UiT

Noen studenter klarer seg på det de får av stipend og lån fra Lånekassen, og noen velger å jobbe ved siden av studiene for å ha bedre økonomi. Uansett hva du velger gir studenttilværelsen deg mulighet til å styre hverdagen din i stor grad selv, sånn at du kan jobbe enkelte dager eller noen kvelder i uken. Hvis du lurer på hvor mye du kan få i stipend og lån som student kan du regne dette ut ved å benytte Lånekassens lånekalkulator.

Vi har skrevet en artikkel som kan hjelpe deg med å få arbeid i studietiden eller etter endt utdanning.

Les mer: Dette gjør deg klar til arbeidslivet

Norges arktiske samskipnad tilbyr studentboliger i Alta, Hammerfest, Harstad, Narvik, på Svalbard og i Tromsø.

Les mer: Norges arktiske studentsamskipnad
16 studenter i Tromsø, Narvik, Harstad Alta og på Svalbard deler sine opplevelser fra sin studiehverdag i sosiale medier. I tillegg kan de gi deg råd om alt fra studieteknikker til gode spiseplasser for studenter. Send dem gjerne ei melding på Facebook, eller chat med dem på Snapchat med brukernavnet @uitxp.
Akademia– Et fellesskap av vitenskapelig karakter som er opptatt av forskning og høyere utdanning.
Akademisk kvarter – En forelesning består av 45 minutter, det resterende kvarteret av timen kalles et akademisk kvarter.
Bachelorgrad – Lavere grads utdanning, vanligvis tre års studium.
Campus – Universitetsområde.
Dekan – Lederen av et fakultet.
Doktorgrad – Høyeste akademiske grad man kan oppnå i Norge, også kalt Ph.D.
Empiri– En konklusjon baser på sannsynlig erfaring.
Fakultet – En underavdeling på et universitet som er rettet mot undervisning og forskning i en gruppe fag relatert til navnet og beskrivelsen av fakultetet.
Forelesning – undervisning og gjennomgang av pensum.
Førsteamanuensis – Høyere vitenskapelig stilling med et formelt akademisk kompetansenivå (doktorgradsnivå).
Hypotese– En forhåndsforestilling om noe som ennå ikke er undersøkt.
Institutt – Den minste enheten som dekker et tema. En samling av institutter i beslektede fag danner ofte grunnlaget for et fakultet.
Kollokvium – studiegruppe som dannes av studenter, der intensjonen er å i felleskap arbeide eller samtale om studiets pensum.
Lab – laboratorie-arbeid hvor studentene jobber praktisk med det de har lært.
Mastergrad – Høyere grads utdanning, vanligvis 4–5 års varighet.
Metode – Planmessig fremgangsmåte knyttet til filosofi og vitenskap.
Professor – Den høyeste vitenskapelige stillingen som kan oppnås ved norske universitet eller høgskoler. Professoren omtales ofte som en ekspert innenfor sitt fagfelt. Tittelen er beskyttet og tildeles personer som kan vise til vitenskapelig arbeid som ofte innebærer tre doktorgrader i omfang.
Prorektor – Rektor stedfortreder.
Semester – beskriver et akademisk år. Studieåret består som regel av to semestre.
Seminar – klasseromsundervisning for å gjennomgå oppgaver og pensum. Ledes ofte av en foreleser eller en student som er i slutten av sine studier.
Stipendiat – En student som blir tatt opp til et forskerutdanningsprogram/Ph.D.-utdanning.
Studentombud – Studentombudet ved UiT Norges arktiske universitet er Torill Varberg. Hun er en uavhengig bistandsperson som gir studentene ved hjelp og veiledning i saker vedrørende deres studiesituasjon. Studentombudet skal påse at sakene får en forsvarlig og korrekt behandling, og at studentenes rettigheter blir ivaretatt.
Studentparlamentet – Det øverste studentpolitiske organet for studenter. Studentparlamentet behandler og fatter vedtak i saker som angår studentenes interesser ved universitetet. Dette kan gjelde saker som omhandler fagpolitikk, studentvelferd på UiT, læringsmiljø, internasjonale studenter, utveksling eller mer fakultetsspesifikke saker.
Studiepoeng – Målenhet som angir omfanget på et studium. Eksempelvis er ett semester 30 studiepoeng.
Teori – En antagelse om virkeligheten.
Tokt – Utflukt, gjerne relatert til det man leser om i pensum.
UB – Universitetsbiblioteket.

UiT ønsker at du skal kunne ta deler av ditt studieløp i utlandet.

– Vi har et økt fokus på internasjonalisering, og ønsker å legge til rette for at studentene skal få mulighet til utveksling i utlandet. Dette er noe vi skal satse mye på det kommende året. Vi ønsker at alle studentene skal ha et tilbud om utveksling og målet er at dette ikke skal koste studentene ekstra studietid, sier rektor ved UiT Norges arktiske universitet Anne Husebekk.

Som UiT-student kan du reise på utveksling enten ett semester eller flere. Reiser du til en av UiTs partnerinstitusjoner, vil utvekslingsoppholdet innpasses i ditt studieprogram. Søknadsfristen for utreise i høstsemesteret er 15. februar, og i vårsemesteret er fristen 15. september.

Hos oss får 8 av 10 studenter sin første jobb innen tre måneder etter fullført utdanning. Hele 9 av 10 mener de har fått en relevant jobb.
Ansvarlig for siden: Henriette Leine Wangen
Sist endret: 04.08.2017 12.49
Få utskriftsvennlig versjon ved å trykke på denne


Skip to main content