11 tips til deg som ny student ved UiT

Overgangen fra videregående skole, førstegangstjeneste, folkehøgskole eller arbeid til universitet er en ny fase i livet ditt. Felles for de fleste nye studenter, er at informasjonsmengden er stor i starten, noe som ofte kan oppleves kaotisk. For at du på best mulig måte skal takle overgangen til mer selvstendig arbeid og større frihet i din studiehverdag, har vi samlet 11 punkter som kan hjelpe deg i gang.

UiT Norges arktiske universitet har ti studiesteder i Nord-Norge og på Svalbard. De største studiestedene er Tromsø, Alta, Harstad og Narvik.

Les mer: Studiestedsoversikt

Offisiell studiestart for høstsemesteret 2020 er 11. august. 

Her kan du lese mer om de ulike semesterstartarrangementene.

Husk at noen studier har undervisningsstart og informasjons-/velkomstmøter før denne offisielle åpningen av studieåret. Det er derfor lurt å sjekke timeplanen for ditt studium, så du sikrer at du er med for fullt fra første dag.

Det kan være mye å huske på når du er ny student. Vi har laget en sjekkliste med de viktigste tingene du må huske på når du begynner som student. Her finner du alt fra hvordan du betaler semesteravgift og registrerer deg som student, til informasjon om parkering og adgangskort.

Les mer: Sjekkliste

Bibliotekene arrangerer kurs i referansehåndtering, oppgaveskriving og andre forberedende kurs som gjør deg godt rustet for den akademiske hverdagen, men her kan du lese forskningsbaserte læringsteknikker om hvordan du bør jobbe som student. Rådene angår både konkrete studieteknikker og mer generelle råd for studiesituasjonen din.

Punktene er utformet av Rannveig Grøm Sæle, Torstein Låg, Kent Nordby og Frode Svartdal, psykologer ansatt ved UiT Norges arktiske universitet:


Når du jobber med fagstoff, er det noen teknikker som ifølge forskning fungerer godt:

  1. Selvtest. Forskning viser at selvtesting/øvelsestesting/«høre» seg selv fungerer effektivt. Da øver du på å gjenkalle kunnskap, og du får sjekket hva du kan og hva du ikke kan.
  2. Planlegg lesing smart. Jobb i korte økter, bland ulike temaer i løpet lesedagen, og repeterer (kombinert med selvtesting).
  3. Se etter sammenhenger og assosiasjoner. Prøv å knytte det du leser til det du kan om temaet. Dette hjelper deg til å forstå og huske bedre.
  4. Forståelse versus fakta-læring. Forståelse og dyp læring er viktig, men forståelse forutsetter faktisk kunnskap. Så legg også vekt på å lære deg nødvendig faktakunnskap. Det er ikke tilstrekkelig å vite hvordan du finner informasjonen når du trenger den (Google), mye må du rett og slett kunne.

For å øke læringsutbyttet fra forelesningene, foreslår vi følgende:

  1. Kom forberedt. Forelesninger fungerer best når du har gjort deg kjent med stoffet før forelesningen.
  2. Ta smarte notater. Å notere kan hjelpe deg til å holde oppe konsentrasjonen under lange forelesninger, men pass på så du ikke mister tråden. Ikke noter ned alt foreleseren sier, begrens deg til å notere begreper, spørsmål og stikkord til deg selv.
  3. Vær aktiv. Still spørsmål, og bidra i diskusjoner. Forelesninger kan fort bli lange enetaler fra forelesers side, og det er mye opp til deg at dette ikke skjer! Ved å være aktiv og formulere spørsmål hjelper du dessuten deg selv til å huske stoffet.

Om du skulle være i tvil om du skal delta på seminarer og i kollokvier, dropp tvilen og delta! Hvorfor? Fordi:

  1. Seminarer/kollokvier er sosiale møteplasser. Den sosiale siden ved studenttilværelsen er viktig, og seminarer/kollokvier gir mulighet for å bli kjent med medstudenter.
  2. Seminarer/kollokvier gir mulighet for fremlegg/innleveringer, skriftlig eller muntlig. Si ja til alle slike muligheter, læringsutbyttet er stort! Øving gjør mester, og den øving du får på seminarer og i kollokvier er uvurderlig.

Seminarer/kollokvier gir selvtest en utvidet mening. Her kan du prøve ut dine kunnskaper, korrigere misforståelser og diskutere med andre studenter. Ved å forklare prinsipper og begreper for andre, skjønner du fort selv hva du ikke har forstått og kan få hjelp av medstudenter. En annen gang er det kanskje du som har forstått best, og da kan du hjelpe andre.

Forskning viser at gode arbeidsvaner i studiesituasjonen er viktig, viktigere enn om du er «glup» eller har «talent».

  1. Jobb når du er opplagt. Læring foregår best når du er opplagt.
  2. Jobb i korte økter, 20–30 minutter, så pause. Hver arbeidsdag inneholder mange økter.
  3. Jobb fornuftig. Lesing 20 minutter etterfulgt av selvtest samt repetisjon av det du bommet på er bedre enn å lese hele tiden. Varier temaer du jobber med i løpet av dagen.
  4. Sørg for å være frisk og opplagt. Trening, et sunt kosthold og gode søvnvaner bidrar til god helse, velvære og overskudd.
  1. Legg en overordnet plan for semesteret. Ved semesterstart, lag en oversikt over hva du må lese, hvilke undervisningstilbud du skal følge, og lag en plan for hvordan arbeidet skal gjennomføres. Når er viktige innleveringer? Hvor mye må du lese daglig for å komme gjennom pensum og ha tid til repetisjon?
  2. Underveis, sjekk at du følger planen. Monitorering er viktig, korriger innsats om nødvendig.
  3. Tidsbruk. Hva bruker du egentlig tiden din til? Det kan være smart å sjekke hvis du opplever at tiden bare blir borte.
  4. Hvordan holde seg til planen? Begynner du å henge etter og opplever at planen ikke holder, kan du prøve en teknikk som bruker implementeringsintensjoner («implementation intentions»).

    Implementeringsintensjoner innebærer at du lager deg klare og konkrete intensjoner om å gjøre noe, knyttet til spesifikke situasjoner.
    Trinn 1: Spesifiser situasjonelt holdepunkt, jo mer konkret, desto bedre. Eksempelvis: ”Når lunchen er ferdig...”, ”Når klokken er 13.00…” .
    Trinn 2: Spesifiser tilhørende gjøremål. Eksempelvis: ”… så skal jeg lese 10 sider i kapittel 4”, ”… så skal jeg sitt meg ned å skrive 50 linjer eller mer på innleveringen”.

Noen ganger kan det bli nødvendig å utsette det man har planlagt. Utsettelse er helt greit dersom utsettelsen er fornuftig for deg. Ufornuftig utsettelse, derimot, er uheldig. Dette kalles prokrastinering.

  1. Lær av erfaring. Hvis du utsetter noe viktig du har planlagt og innerst inne vet at det ikke var så smart (du skulle lest, men så en film i stedet) – så lær av denne erfaringen. Neste gang du er i tilsvarende situasjon, velger du annerledes.
  2. Hvis du utsetter ofte, vil stress oppstå: Du opplever at ting hoper seg opp og får mindre tid til å gjøre det du i utgangspunktet hadde god tid til. Mindre utsettelse gir mindre stress– altså en mer behagelig tilværelse.
  3. Stadig utsettelse kan det bety at du planlegger for dårlig og/eller har dårlige arbeidsvaner. La ikke en uvane om stadig utsettelse få fotfeste.
  4. Kronisk utsettelse. Hvis du opplever at «i morgen» eller «senere» er ditt mellomnavn– ta grep! Kronisk utsettelse er uheldig og kan i verste fall utvikle seg til noe problematisk.

Vi vet at motivasjon til å arbeide med faget kan variere. Hva kan man gjøre for å «få opp dampen»?

  1. Er dette egentlig noe for meg? Noen ganger kan motivasjonen svikte fordi man er usikker på om det man holder på med egentlig er det man vil. Studieveileder neste stopp!
  2. Hvordan øke motivasjonen? «Jeg vet at dette er det jeg vil, men jeg mangler motivasjon til å stå på.» Hvis dette er tilfelle, vurder om du arbeider riktig, om du prioriterer riktig, om du har formulert målet for semesteret og studiet riktig, osv. Ofte kan det være smart å bruke enkle teknikker for å øke motivasjon, eksempelvis mental contrasting.

    Mental contrasting er en enkel teknikk.
    Trinn 1: Tenk på et viktig mål du vil oppnå, eksempelvis å ta en god eksamen i slutten av semesteret. Tenk hvor flott det ville vært med en B (eller kanskje en A)!
    Trinn 2: Hva er den viktigste hindringen du ser for å nå dette målet? Her vil svaret på Trinn 2 fortelle deg hva du bør gjøre for å nå målet. Teknikken fungerer!

Som student er du i en privilegert situasjon. Du lærer et fag som gjør at du etter hvert blir ekspert på ditt felt. Hva kjennetegner en ekspert?

  1. Kritisk tenkning. Vi oversvømmes av informasjon, meninger og påstander. Lær deg grunnleggende regler for kritisk tenkning.
  2. Huske de viktige tingene. I hvert enkelt fag er det mye som skal huskes. Da er det smart å lære seg enkle teknikker for å huske bedre. Et viktig prinsipp er at det du skal huske gis mening. Eksempelvis ved at du knytter det nye til noe du allerede vet. En annen teknikk er å knytte noe du skal huske til et bilde du lager deg, f.eks. at du knytter navnet til en du treffer (Mr. Baker) til en forestilling av en baker med hvit hatt og hvit frakk.
  3. Tenkning som begunstiger læring. Som student skal du være mottakelig for ny kunnskap, og du må da tenke på en produktiv måte. Et eksempel er «growth mindset».

    Growth mindset innebærer at du ikke setter grenser for deg selv ved å tro at det å være god i et fag skyldes «evner» eller «intelligens», men snarere tenker: «Det å være god i et fag skyldes min egen innsats». Det innebærer å unngå å være låst i en «dette-er-for-vanskelig-for-meg»- eller «dette-er-jeg-for-dum-til»-tankegang. Tenk heller «dette kan jeg klare dersom jeg jobber godt». Se Growth mindset (SNL).

Forelesninger er som en stor klasseromsundervisning hvor du får en innføring i pensum av en foreleser. I de fleste studieløp er det planlagt faste forelesninger, noen er obligatoriske, mens andre er ikke obligatoriske. Forelesningene er som regel i store auditorier, men kan også være i klasserom alt etter størrelsen på kullet du studerer i. Det vil være stor variasjon i antall forelesninger fra studie til studie, men de fleste studenter har tre emner per semester, og to forelesninger per emne i uken. Det vil si at du får omtrent seks forelesninger i uken. Hver forelesning varer cirka 2x45 minutter.

På seminarer samles en mindre gruppe med studenter for å gjennomgå pensum, oppgaver eller problemstillinger. Seminarene er ofte ledet av en foreleser eller sisteårsstudenter.

Når du jobber deg gjennom pensum og har behov for å diskutere det du leser med andre, kan du danne kollokviegruppe sammen med dine medstudenter. Kollokviegrupper består av en gruppe med studenter som jobber sammen med oppgaver, problemstillinger eller forståelse av pensum. Noen studier setter sammen grupper, men som oftest finner du noen på studiet du vil lese sammen med og danner egne grupper.

UiT Norges arktiske universitet har over 16 000 studenter. Det betyr at du kan få mange nye venner. De fleste kommer helt alene, og er i samme situasjon som deg – de vil bli kjent med andre som skal studere.

Fadderuka sørger for en varm velkomst og faddere til deg og de andre nye studentene. Er det noe du lurer på som ny student, kan fadderen svare på det meste – de har allerede studert i ett eller flere år.

Det er flust av studentorganisasjoner du kan delta i, alt etter interesse. Liker du å være med i lag, foreninger og organisasjoner? Her følger en opplisting av organisasjoner, foreninger og lag som kan være av interesse for deg.

Les mer: Studentforeninger og -organisasjoner
Les mer: Fadderuka
Les mer: Syv gode grunner til å studere ved UiT

Noen studenter klarer seg på det de får av stipend og lån fra Lånekassen, og noen velger å jobbe ved siden av studiene for å ha bedre økonomi. Uansett hva du velger gir studenttilværelsen deg mulighet til å styre hverdagen din i stor grad selv, sånn at du kan jobbe enkelte dager eller noen kvelder i uken. Hvis du lurer på hvor mye du kan få i stipend og lån som student kan du regne dette ut ved å benytte Lånekassens lånekalkulator.

 

Som student kan du finne bolig gjennom Norges arktiske samskipnad, eller på det private boligmarkedet. Norges arktiske samskipnad tilbyr studentboliger i Alta, Hammerfest, Harstad, Narvik, på Svalbard og i Tromsø.

Les mer: Bolig
Vil du bli bedre kjent med studiehverdagen ved UiT Norges arktiske universitet?


Følg oss på Instagram og Facebook!

UiTstudent består av studenter som deler fra studier og fritid ved våre studiesteder i:
Tromsø, Alta, Harstad, Narvik, Kirkenes, Hammerfest, Bardufoss, Mo i Rana, Bodø og Svalbard.

Her finner du stories om ulike studier du kanskje er nysgjerrig på, livet som student, hvordan en vanlig studiehverdag kan se ut for studenter ved UiT, og selvsagt hva som skjer utenfor universitetet og forelesningssalen!

Våre studenter elsker å vise fram studiehverdagen sin for å komme i kontakt med deg! Send oss DM med dine spørsmål.

Har du noe du vil dele med oss på Instagram kan du bruke #uitstudent eller #norgesarktiske. 
Akademia– Et fellesskap av vitenskapelig karakter som er opptatt av forskning og høyere utdanning.
Akademisk kvarter – En forelesning består av 45 minutter, det resterende kvarteret av timen kalles et akademisk kvarter.
Bachelorgrad – Lavere grads utdanning, vanligvis tre års studium.
Campus – Universitetsområde.
Dekan – Lederen av et fakultet.
Doktorgrad – Høyeste akademiske grad man kan oppnå i Norge, også kalt Ph.D.
Empiri– En konklusjon baser på sannsynlig erfaring.
Fakultet – En underavdeling på et universitet som er rettet mot undervisning og forskning i en gruppe fag relatert til navnet og beskrivelsen av fakultetet.
Forelesning – undervisning og gjennomgang av pensum.
Førsteamanuensis – Høyere vitenskapelig stilling med et formelt akademisk kompetansenivå (doktorgradsnivå).
Hypotese– En forhåndsforestilling om noe som ennå ikke er undersøkt.
Institutt – Den minste enheten som dekker et tema. En samling av institutter i beslektede fag danner ofte grunnlaget for et fakultet.
Kollokvium – studiegruppe som dannes av studenter, der intensjonen er å i felleskap arbeide eller samtale om studiets pensum.
Lab – laboratorie-arbeid hvor studentene jobber praktisk med det de har lært.
Mastergrad – Høyere grads utdanning, vanligvis 4–5 års varighet.
Metode – Planmessig fremgangsmåte knyttet til filosofi og vitenskap.
Professor – Den høyeste vitenskapelige stillingen som kan oppnås ved norske universitet eller høgskoler. Professoren omtales ofte som en ekspert innenfor sitt fagfelt. Tittelen er beskyttet og tildeles personer som kan vise til vitenskapelig arbeid som ofte innebærer tre doktorgrader i omfang.
Prorektor – Rektor stedfortreder.
Semester – beskriver et akademisk år. Studieåret består som regel av to semestre.
Seminar – klasseromsundervisning for å gjennomgå oppgaver og pensum. Ledes ofte av en foreleser eller en student som er i slutten av sine studier.
Stipendiat – En student som blir tatt opp til et forskerutdanningsprogram/Ph.D.-utdanning.
Studentombud – Studentombudet ved UiT Norges arktiske universitet er Torill Varberg. Hun er en uavhengig bistandsperson som gir studentene ved hjelp og veiledning i saker vedrørende deres studiesituasjon. Studentombudet skal påse at sakene får en forsvarlig og korrekt behandling, og at studentenes rettigheter blir ivaretatt.
Studentparlamentet – Det øverste studentpolitiske organet for studenter. Studentparlamentet behandler og fatter vedtak i saker som angår studentenes interesser ved universitetet. Dette kan gjelde saker som omhandler fagpolitikk, studentvelferd på UiT, læringsmiljø, internasjonale studenter, utveksling eller mer fakultetsspesifikke saker.
Studiepoeng – Målenhet som angir omfanget på et studium. Eksempelvis er ett semester 30 studiepoeng.
Teori – En antagelse om virkeligheten.
Tokt – Utflukt, gjerne relatert til det man leser om i pensum.
UB – Universitetsbiblioteket.

Ved UiT Norges arktiske universitet er veien til utlandet kort! Mulighetene for å reise ut som utvekslingsstudent er mange og varierte. Rektoren vår, Anne Husebekk, tror det er viktig at så mange som mulig får oppleve et internasjonalt miljø, og at et opphold i utlandet vil ha mye å si når du skal videre inn i arbeidslivet.

Vi vil at alle studentene skal ha et tilbud om utveksling og at ikke skal koste studentene ekstra studietid.

Som UiT-student kan du reise på utveksling enten ett semester eller flere. Reiser du til en av UiTs partnerinstitusjoner, vil utvekslingsoppholdet innpasses i ditt studieprogram. Søknadsfristen for utreise i høstsemesteret er 1. februar, og i vårsemesteret er fristen 1. september.

Les mer om studentutveksling her.

Ansvarlig for siden: Melissa Gotliebsen
Sist endret: 06.08.2020 13.50
Få utskriftsvennlig versjon ved å trykke på denne