Nasjonale helter, nasjonsbygging og minnekultur

Valgemne i masterstudiet i historie og lektorutdanninga 8-13 studieretning historie. Emnet kan tas som enkeltemne på masternivå, f.eks som del av masterstudie i nordisk og andre humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag.

Emnet tematiserer hvordan nasjonale helter har vært skapt og blitt brukt i nasjonsbygging fra 1800-tallet og fram til i dag. Utgangspunkt for emnet er teorier om nasjonalisme, kollektiv identitet og minnekultur. En av problemstillingen som drøftes er hvordan den nasjonale heltedyrkelsen forholder seg til helte- og minnekulter på lokalt/regionalt nivå og på europeisk og transnasjonalt nivå. Emnet problematiserer blant annet kjønnsdimensjonen i heltedyrkelsen og den såkalte wokebevegelsens oppgjør med heltedyrkelsen. Disse og flere andre spørsmål blir drøftet med utgangspunkt empiri hentet fra blant annet skjønnlitteratur, sakprosa, film og materiell kultur.

Se opptakskrav til master i historie

Søknadskode 9371 - enkeltemne på masternivå.

Etter bestått emne har studentene følgende læringsutbytte:

Kunnskaper

Studenten har:

• Inngående kunnskap om sentrale begrep, teorier og problemstillinger innen studier av nasjonsbygging, nasjonalisme og nasjonal identitet.
• Inngående kunnskap om sentrale begrep, teorier og problemstillinger innen studier av kollektivt minne og minnekultur.
• Inngående kunnskap om ulike nasjonsbyggingsprosjekt i Norge og kjennskap til nasjonsbyggingsprosesser i andre land.
• Avansert kunnskap om hvordan helte- og minnekultur har vært skapt og blitt brukt til nasjonsbygging til ulike tider og i ulike kontekster

Ferdigheter

Studenten kan:

• Analysere hvordan nasjonale helter har vært brukt i nasjonsbygging med utgangspunkt i bruk av relevante begrep og teori.
• Identifisere og forholde seg kritisk til ulike tradisjoner innen nasjonalismestudier.
• Drøfte sammenhengen mellom heltedyrkelse, minnekultur og identitetsdannelse.
• Gjøre muntlig rede for faglige problemstillinger knyttet til heltedyrking, nasjonsbygging og minnekultur med bruk av historiefaglige begrep og tilnærmingsmåter.
• Gjennomføre en selvstendig avgrenset oppgave under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer

Det gis 24 undervisningstimer fordelt på 12 dobbelttimer. Undervisningen gis i seminarer som består av forelesninger, studentframlegg og felles faglige diskusjoner.

Studentene forventes å drive selvstudium, blant annet i form av lesing av tekster og pensum.

Alle emner evalueres en gang i løpet av programperioden. Studieprogramleder avgjør hvilke emner som skal evalueres av studenter og lærer per år.

Undervisnings- og eksamensspråk

Undervisningsspråket er norsk.

Eksamensspråk er normalt norsk, men det kan også gis anledning til å skrive oppgaver og eksamensbesvarelser på annet skandinavisk språk eller engelsk. Det må eventuelt avtales med instituttet på forhånd.

Mer info om arbeidskrav

• Framlegg på 10 min om selvvalgt tema godkjent av faglærer.
• Litteraturliste (kapitler og artikler på over 300 sider).

Mer info om mappevurdering

Mappevurderingen består av to individuelle oppgaver:

• Tema og problemstilling på ca. 500 ord (ca. 1 sider) og litteraturliste
• Semesteroppgave på ca. 3600 ord (ca. 9 sider)

Oppgavene leveres til nærmere oppgitte frister i løpet av semesteret. Studenten vil få tilbakemelding på oppgavene. Mappen leveres på gitt dato i slutten av semesteret. Endelig karakter settes etter innlevering av hele mappen med ev. reviderte oppgaver.

Kontinuasjonseksamen