Forskere ved UiT har nylig fått mye oppmerksomhet for sine funn knyttet til den økende utbredelse av krøkebær (krekling) i den nordnorske naturen og nå har elever fra videregående skoler ved selvsyn fått se hvordan dette kan forklares. 

Det viser seg at den uskyldig krøkebærplanten, krekling, forpester sine omgivelser og fører til dårlige vekstforhold for planter i nærheten. Denne unnselige lyngarten har nå fått skylden for å forvandle fjellbeiter for rein til en uspiselig krøkkebærørken.

Bladene til krekling skiller ut et kjemisk stoff, Batatasin III, som forgifter jorda rundt planten slik at frø av andre planter sliter med å vokse som nærmeste nabo.

Denne vanlige planten som vi finner over alt i skog og hei, som vi kjenner godt og med bær som skal være rene helsekosten – kan det virkelig være sant?

Vel, nå har elever i Tromsø området vært på UiT campus Tromsø og fått testet dette på egenhånd i Skolelaboratoriet. Elevene har sammen med lektor i Skolelaben, Lena Seuthe har vært på skogstur og samlet inn flere arter som skulle testes for eventuelle «giftegenskaper»; Blåbær, tyttebær, grisebær og nettopp krøkebær.

Elevene satte opp forsøk på laboratoriet der de skulle teste om frø fra salat klarte å spire i tilstedevær av blad fra de nevnte planter. 

Og hva ble resultatet?
Etter at frøene hadde fått noen dager i vinduskarmen ble resultatene summert opp; null spiring i skåler med krøkebærblader, mens i skåler med blader fra annen lyng, var spiringen i full gang.

Ved UiT forsker professor Kari Anne Braathen og hennes forskningsgruppe på planters utbredelse i naturen og hvordan dette endres med endringer i klimaet.
Les mer om denne spennende forskningen: Utmarka i Nord-Norge endrer seg med horisontal gjengroing