Ressurser
Undervannsrobot – fra konstruksjon til forskning
Fjernstyrte undervannsroboter er et viktig verktøy i kartlegging, utforskning og overvåkning av verdens havområder. I slutten av april fikk 22 elever fra videregående skoler i Troms designe, bygge og anvende fjernstyrte undervannsroboter.
Opplegget var del av "Talentsenter i realfag", som er en faglig og sosial møteplass for unge med stort læringspotensial og interesse for matematikk, naturfag og teknologi. I løpet av en to dager lang samling i Tromsø fikk elevene gå gjennom hele prosessen fra å designe, bygge, teste og anvende sine egne fjernstyrte undervannsroboter.
Undervannsrobotene ble bygd av standard PVC rør. Den største utfordringen var å montere motorer til tre propeller på en mest mulig balansert måte, slik at roboten kunne manøvreres under vann. Her var planlegging og desig viktig. Videre skulle elevene lodde sammen kretskortet til kontrollenheten av roboten, og koble strømkablene mellom motorene og kontrollenheten slik at alt ble vanntett. Den første dagen ble avsluttet med å teste seks nybygde undervannsroboter i treningsbassenget til ARCOS i Tromsø.
Etter spennende testing av robotene i ferskvann, ble konstruksjonene "sjøsatt" fra kaia i Telegrafbukta den andre dagen av samlingen. Elevene fikk også prøve en profesjonell undervannsrobot som marinbiologer ved UiT bruker i sin forskning. Ved hjelp av kamerasystemet til denne avanserte roboten fikk elevene filme havbunnen i området, den viste seg å være tett befolket av kråkeboller.
Elevene lærte om hvordan den voksende populasjonen av kråkeboller truer tareskogen langs den nordnorske kysten. De fikk også reflektere over hvor vanskelig det er å analysere bildemateriale tatt av undervannsroboter på en kvantitativ måte. Videopptakene fra havbunnen ble etterpå brukt til å "trene" en computer til å avlese/telle kråkeboller i hurtig tempo, en introduksjon til kunstig intelligens.
Samlingen ble organisert og gjennomført som et samarbeid mellom Nordnorsk Vitensenter og UiT Skolelaboratoriet i realfag og teknologi, med viktige faglige bidrag fra Stefan Bünz (Institutt for geologi/ UiT), Emily Venables (Institutt for arktisk og marin biologi/ UiT), Pernilla Carlsson (NIVA), Stine Hansen og Tetiana Lutchyn (begge Institutt for fysikk og teknologi/ UiT)