Dette spørsmålet fikk to ungdomsskoleklasser utforske nøyere under et besøk ved Skolelaboratoriet i realfag og teknologi ved UiT, et tilbud under årets Forskningsdager. Hav er temaet for Forskningsdagene 2022, og elevene ble derfor introdusert for temaet med å «bli med på et lite dyphavsdykk». Elevene ble utstyrt med blåe dykkerbriller for å etterlikne sikten som faktisk finnes nede på noen hundre meters dyp.

Utstyrt med de blåe brillene ble elevene ledet ned i havets dyp – et mørkt rom med svarte vegger og masse fargerike utklipte sjødyr. Oppdraget til dykkerne var å finne frem til og samle inn så mange sjødyr som mulig i løpet av 30 sekund. Tilbake i lyset på land ble fangsten sortert etter farge. Hvite og blåe dyr dominerte første dykket.

Ved neste dykk fikk elevene ta av seg de blåe dykkebrillene. En ny innsamling av dyr i det mørke rommet brakte fram røde, svarte og transparente dyr i tillegg til hvite og blåe. Med andre ord: De blåe dykkerbrillene hadde påvirket elevenes evne til å oppfatte farger og især rød.

Så hva gjør de blåe brillene med vår evne til å se rød farge, og hva har de blåe brillene å gjøre med dyphavet? Svaret fant elevene med hjelp av hvitt lys, et prisme og et blått filter. Når hvitt lys sendes gjennom prismet oppstår en fargespredning som blir synlig som en regnbue. Filtreres det hvite lyset gjennom en blå filter blir regnbuen redusert til blå-grønn toner, dvs at de andre fargene, blant annet rødt og gult forsvinner. De blåe brillene hadde dermed tatt fra dykkerne muligheten til å se de røde dyrene gjemt i det mørket rommet.

Elevene fikk dermed selv oppleve effekten av at lys filtreres bort etter hvert som sollyset går lenger og lenger ned i dyphavet. Noen hundre meter ned, finnes bare den blåe delen av sollyset. Den røde delen av lyset absorberes hurtig i de øverste meterne av havet. Mange dyr i dypet utnytter denne effekten og er røde på farge – i dypet er det effektiv kamuflasje!

Deler av dette opplegget ble utviklet som del av prosjektet AKMA Oceansenses.