– Dette var jo virkelig artig! Og veldig hyggelig å bli satt pris på av studentene. Jeg stortrives jo med å undervise, sier Varjola, som til daglig er å finne ved institutt for fysikk og teknologi ved NT-fak.

Studentene hun underviser ser også ut til å trives godt med henne. Men noen spesiell hemmelighet i undervisningsopplegget tror hun ikke hun har.

Må bry seg

– Det handler jo om å bry seg. Jeg har jo selv vært student og har som mange andre opplevd undervisere som ikke akkurat har vært lett tilgjengelig for dialog. For meg er det viktig å være tilgjengelig for studentene. Jeg har en åpen dør-filosofi. Det inkluderer også å tilby det jeg kaller for et ekstra regneverksted for de studentene som har behov for det, sier Varjola.

I prisbegrunnelsen heter det da også blant annet:

«Dette engasjementet til undervisning, studentene og deres læring er ikke bare begrenset til normalt planlagt undervisning. Det blir også lagt opp ekstra undervisning og vedkommende gjør seg så godt som mulig tilgjengelig utenfor forelesningssalen også. Det nevnes også at vinneren tar seg tid til å bli kjent med alle studentene, samt å lære seg alles navn. Dette er ikke bare en engasjert foreleser; men et medmenneske, en omsorgsperson, og en helt fantastisk god underviser!»

Trenger flere jenter

Carita Eira Varjola har uansett valgt en vei som sliter med å rekruttere jenter – både på foreleser- og studentsiden. Innenfor teknologiske fag var kvinneandelen i 2017 på 32,5 prosent. Opp fra 26,8 prosent i 2007. Innenfor matematisk naturvitenskapelige fag var andelen 38,6 prosent i 2017 – ned fra 41,5 prosent ti år tidligere. På ingeniørutdanningene var den 19,9 prosent i 2017. Marginalt opp fra 17,4 prosent i 2007.

Til sammenligning var kvinneandelen blant alle studenter 59,9 prosent i 2017.

– Må kommunisere mulighetene

– Jeg tror nok noe av utfordringen bunner i historie og tradisjon. Fra den gang det var typiske «jenteyrker» og «gutteyrker». Og noe henger nok sammen med en oppfatning av at realfag er vanskelig. Vi har nok en jobb å gjøre med å ufarliggjøre disse fagene. Samtidig må vi bli flinkere til å kommunisere hva slags muligheter som faktisk åpner seg ved å velge teknologi- eller ingeniørutdanning. Vi må bli flinkere til å fremme det mangfoldet som finnes i yrkene utdannelsen gir, sier Varjola.  

Trenger gode rollemodeller

Ifølge Annfrid Sivertsen, prodekan for utdanning ved NT-fak, har fakultetet de siste årene hatt 20 til 25 prosent kvinner blant førsteprioritetssøkerne.

– Samtidig har vi jo en skjevfordeling av kjønn blant studieprogrammene våre. Enkelte har 90 prosent menn, andre har en lik kjønnsbalanse, sier Sivertsen og påpeker:

– Vi skal serve et samfunn der vi har tilnærmet lik kjønnsbalanse. For vår del understreker det viktigheten av å ha også gode kvinnelige undervisere på plass, blant annet fordi de vil være gode rollemodeller.