Fagsida for arkeologi ved UiT

Som arkeolog kan du undersøke materielle spor etter både fortidige og moderne samfunn, og du kan finne ut  for eksempel hva gjenstander kan fortelle om samfunn tilbake i steinalderen, men også hva et gammelt industrianlegg kan fortelle om vårt eget samfunn og dagligliv. Arkeologer arbeider på utgravninger, museum, innen kulturminnevern, men også blant annet innen reiseliv. Mulighetene er mange for en arkeolog!

Arkeologen studerer forhistoriske og historiske samfunn ut frå dei materielle spora samfunna har etterlete. Materielle spor kan vere reiskapar og andre gjenstandar, men også til dømes graver, spor etter bustader, fangstanlegg eller religiøse anlegg. Også beinrestar og anna avfall er materielle spor som blir brukte for å tolke livet i fortida.

Faget tar for seg eit langt tidsperspektiv frå menneska blei til, til nyare tid. Undervisinga fokuserer likevel primært på perioden etter siste istid (dvs frå ca 11.000 år sidan og fram til nyere tid), og på dei nordlege områda av Skandinavia og tilstøtande delane av Finland og Russland. 

Det arkeologiske fagmiljøet prioriterer ei grundig opplæring innan arkeologisk teori og metode. Her blir det fokusert på ulike teoretiske perspektiv på tilhøvet mellom materiell kultur og samfunn, og på sentrale metodar for analyse av det arkeologiske datamaterialet. Vi tilbyr også undervising innan kulturminnevern og museologi, som er nokre av dei viktigaste arbeidsplassane etter ferdig utdanning. Du kan velge mellom en rekke praksisemner, hvor studenter får egen erfaring med arkeologisk teknikk og metode, samt med formidling.

Undervisinga er nært knytta opp mot forskinga til dei tilsette. Viktige tema her er fleirkulturelle tilhøve, samisk fortid,  samtidsarkeologi, fortidig klima og miljø, materialitet og tingteori.

Sentrale forskningstemaer i arkeologi

Det nordlige landskapet

Mennesker mellom hav og land, mellom nord og sør, mellom øst og vest.
Den dynamikken som store endringer i naturmiljø og kulturelle kontaktflater har ført med seg over et tidsrom på godt og vel 10000 år og fører til at nordområdene framstår som et viktig miljømessig laboratorium. Nordkalotten har unike karakteristika i denne sammenhengen.

Sosialt og kulturelt mangfold

Siden siste istid har nordområdene vært arena for en lang rekke innvandringsbølger og kulturmøter som gir grunnlag for studier av flerkulturelle forhold av mange forskjellige typer. Slike forhold må også forståes i sammenheng med sosiale og kulturelle aspekter og spenningsfelter internt i samfunnene som for eksempel kjønn, sosial, religiøs, politisk og økonomisk organisering.

Fortid i nåtid

Samfunnsdebatten endrer stadig de spørsmål vi stiller til fortida og mange akademiske fagområder har i oppdrag å søke svar. Nordområdene preges av at tilgjengelig informasjon i form av tekst er magrere enn i andre deler av verden. Et større ansvar plasseres derfor på arkeologifaget. Samtidig er det arkeologiske kildematerialet ekstra sårbart for menneskelig inngripen og miljøendringer. Dette medfører behov for en særlig innsats på kulturminnevernforskning.