Arkeologiske rapporter

Her publiserer vi rapporter fra arkeologiske undersøkelser som er foretatt av Norges arktiske universitetsmuseum. Enkelte tidligere rapporter er også publisert i Munin.

Rapportene er sortert etter undersøkelsesår.

TinyMCE

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

2018

2019

 

Kart over Tromsø Museums arkeologiske undersøkelser. Klikk på ikonene for mer informasjon og lenke til rapporter (ikke fullstendig)


 

2018

Urgrav id. 8806 i Vindsletlia, Fauske k, Nordland f.

Av Janne Oppvang

Urgrav id. 8806 i Vindsletlia var registrert som en forstyrret og omrotet grav. Dekkhellene hadde vært flyttet på flere ganger og beina eksponert. Tromsø Museum sikret grava og skjelettmateriale fra menneske i juni 1018. Det ble da tatt inn to bein fra legg og to ribbein. En prøve fra leggbeinet ble datert til 1039-1210 e. Kr. Grava og skjelettmaterialet tolkes som å være en senere deponering/gjenbegraving. Det opprinnelige urgravstedet antas å ha ligget nært, men gjemt nedrast ur.

2017

Vuolmmašjohka i Porsanger. Undersøkelse av tidlig-mesolittisk boplass og samiske kulturminner

Janne Oppvang og Erik Kjellman

I 2017 undersøkte Tromsø Museum en boplass fra eldre steinalder, ett árran fra middelalder og skyteskjul antatt å være samiske, men som viste seg å være av moderne karakter. Boplassen fra steinalder besto av ulike funnkonsentrasjoner og kunne dateres til perioden 8500-8200 f. Kr. Gjenstandsmaterialet var innholdsrikt med kjerner, tangespisser, eneggete spisser, mikrolitter og veldokumentert bruk av mikrostikkelteknikk. Teknologiske og typologiske trekk viser klar affinitet til preborealt materiale i Sør- og Vest-Norge.  Lokaliteten tolkes som å ha vært et gunstig sted for gjentatte og kortvarige besøk, av mindre grupper. Omfattende bearbeiding av lokalt forekommende chert peker mot at stedet kan ha inngått i mobilitetsmønstre knyttet opp mot anskaffelse av råstoff.   

Sikring av urgrav id. 214703 Mørsvikbotn, Sørfold k, Nordland f.

Av Janne Oppvang og Erik Kjellman

I 2017 utførte Tromsø Museum en sikring av en urgrav i Mørsvikbotn, Sørfold k. Det ble samlet inn 11 fragmenter fra et menneskeskjelett og over 350 fragmenter av dyrebein, primært fra reinsdyr. Datering av neverlaget den døde var lagt ned på til tidsrommet 1040-1260 e. Kr. Hodeskallen dateres til 938-1018 AD og et bein fra reinsdyr til 1470-1640 AD.

Nordvegen på Hillesøy - Utgravning av båtgrav fra yngre jernalder

Anja Roth Niemi

Sommeren 2017 ble det funnet bein etter menneske spredt på en påbegynt vegtrasé ovenfor Nordvegen på Hillesøy på sørvest-sida av Kvaløya utenfor Tromsø. Den arkeologiske undersøkelsen viste at beina stammer fra en båtgrav fra yngre jernalder. Litt over halve båten var fortsatt bevart, mens resten var ødelagt av anleggsarbeidet. I den bevarte delen lå fortsatt bekken og underkropp på plass. Båten var sydd, med en opprinnelig lengde på rundt 4,8 meter. Den har hatt form som en to-roms spisse, med rett kjøl og jevnt avrundet stevn. Den døde var en mann på mellom 35 og 45 år. Gravgodset bestod av sverd, øks, spyd, kniv, tre perler og bjørneklør. Et mørkt avtrykk under skjelettet er tolket som rester av en bjørnefell. Grava dateres til sein merovingertid-tidlig vikingtid.Ut fra gravas beliggenhet og sammensetning foreslås at den døde tilhørte det lokale øvre sosiale sjikt, og at han hadde en sentral posisjon i omsetningen av fangstprodukter fra nordområdene.

Sverdåkeren på Hemmestad, Kvæfjord k., Troms f. Utgravning av to gravrøyser

Jørn Erik Henriksen

To røyser i et registrert gravfelt ble gravd ut i løpet av tre uker i august 2017 for å sikre dokumentasjonen av kulturminnene, som sto i fare for å bli ødelagt. Gravfeltet med bautastein er blant de tidligst beskrevne gravfeltene i nordnorsk arkeologihistorie, og bare av den grunn viktige å undersøke grundig. Resultatene sto dessverre ikke til forventningene. Ingen funn av gjenstander eller trekk ved røysenes konstruksjon gir grunnlag for sikre konklusjoner om anleggenes art. De to mest sannsynlige forklaringene er at røysene enten er rydningsstein fra relativt moderne tid, eller at det dreier seg om gravrøyser som over tid har blitt bortimot fullstendig utkastet og ødelagt av slitasje forbundet med moderne, intensiv gårdsdrift og/eller anleggelse og vedlikehold av gårdsveier.

Kirkeparken - Kirkegata, Tromsø by., Troms f. - Overvåking av graving ved kirkegård fra middelalder

Bente Richardsen Isaksen

I grøfter gravd langs Kirkegata, i utkanten av Kirkeparken framkom det plankebiter, et uthulet trestamme anvendt som rør og sporadiske kullflekker. Det framkom ikke funn som ble vurdert som automatisk fredete. Ved krysset til Sjøgata framkom et kulturlag som inneholdt blant annet bein, skjell, teglstein, porselen og keramikk beinrester og keramikk. I et område lå dette ovenpå en flate av tre. Kulturlaget ble ikke vurdert å være avsatt i moderne tid.

Evenskjer Syd, Skånland k. Dokumentasjon av dyrkingslag fra Førromersk Jernalder og Vikingtid.

Per Sjögren, Janne Oppvang, Erik Kjellman, Andreas Kirchhefer og Keth Lind

De arkeologiske undersøkelsene fant sted i slutten av mai og varte i to dager. Det ble sjaktet maskinelt for å få fram profiler av dyrkningslagene. To arkeologer og en gravemaskinfører åpnet sjaktene. Paleobotaniker var én dag i felt og stod for prøveuttakning. I profilen identifiseres tre dyrkingslager. Et ble datert til førromersk jernalder, 400–150 f.Kr., et til vikingtida / tidlig middelalder 1000–1150 e.Kr., og et er fra senere historisk tid. I FRJA ser dyrkingsformen ut til å være svedjebruk. Den opprinnelige bjørkeskogen ble ryddet og etter at dyrkingen opphørte etablertes det en åpen beitemarkvegetasjon. I vikingetida var dyrkingsformer mer intensiv og marken ble gjødslet. Deretter fulgte en ny periode der området bruktes til beitemark fulgt av en ny dyrkingsfase som er lik den i vikingtida. Området er i dag lagt brakk.

Høvedsbakken, Vadsø k. Sikringsundersøkelse av boplass fra yngre steinalder

Anja Roth Niemi

Lokalitet id. 9013 har over lang tid vært utsatt for slitasje. Det har tidligere vært utført ulike skjøtselstiltak, uten at det har forbedret situasjonen. Finnmark fylkeskommune spilte inn behov for sikringsundersøkelse til Tromsø Museum. Riksantikvaren ba Tromsø Museum vurdere om det kan gjøres andre sikringstiltak og hvor stort skadeomfanget egentlig er. Tromsø Museum gjennomførte en befaring hvor det ble gravd 10 prøvestikk. Lokaliteten ble målt inn og fotodokumentert. Det viser seg at det er relativt stor skade på de vestligste delene av lokaliteten, som har vært anvendt som snuplass og snødeponi. Det ansees som lite sannsynlig at kulturlag og kontekster er bevarte her. Tromsø Museum anser den skadete delen av lokaliteten til å være tapt, og lokalitetsavgrensningen bør oppdateres tilsvarende i Askeladden. Det øvrige av lokaliteten vurderes som å ha stor kunnskaps- og opplevelsesverdi. Vi anbefaler at den skadete delen utbedres som snuplass, og at det settes opp fysiske sperringer for å avgrense trafikk og framtidig slitasje til denne delen av lokaliteten.

Arkeologisk undersøkelse av gårdshaugen på Røkenes, Lavangen kommune.

Janne Oppvang

Gårdshaugen på Røkenes ble undersøkt av Tromsø Museum som en del av et mindre privat tiltak  sommeren 2017. Stratigrafien i det utgravde området viste til at det trolig har vært tre faser i bosetningen før dagens våningshus ble oppført på gården. En datering viser til en bruk av området i tidlig middelalder (AD 1024-1155), mens selve gården trolig ble anlagt på begynnelsen av 1500-tallet. Gården er opprettet i et gammelt samisk bruksområde og i den første perioden ble den trolig driftet av samer eller av samer og nordmenn sammen. De to øvrige fasene besto av bygningsrester, der den nedre dateres til begynnelsen av 1700-tallet mens den siste dateres til overgangen mellom 17- og 1800-tallet.


2016

Abelsborg, Nesseby k., Finnmark f. - Utgravning av to tufter fra tidlig metalltid

Janne Oppvang

Sommeren 2016 ble det undersøkt to tufter ved Abelsborg i  Nesseby k. Dateringene viser til bruk i overgangen mellom yngre steinalder og tidlig metalltid.  Funn inkluderer blant annet asbestkeramikk med imitert tekstildekor, emner til skiferredskaper, skrapere, knakkestein og fiskesøkke.  Dateringene kommer fra ulike lag og kontekster og kan vise til både bruk og gjenbruk av tufta innafor dette tidsrommet.

Skarvbergvika, Porsanger k., Finnmark f. - Undersøkelse av to hustufter fra tidlig metalltid og en nyere tids teltring

Janne Oppvang

Høsten 2016 ble det utført en arkeologisk undersøkelse av to tufter i Skarvbergvika, Porsanger k. De to tuftene viste seg å høre til samme periode, første del av tidlig metalltid, og de tolkes som å ha vært i bruk samtidig. Hus 2 tolkes som en boligstruktur og hus 1 som et hus med en spesialfunksjon knyttet til bruk av høy varme. Funnmaterialet besto for det meste av kvarts, med innslag av slipt skifer. Redskapsinventaret var sparsomt. Det ble også undersøkt en teltring av nyere dato i prosjektet.

Nyelv Nedre Vest, Nesseby k., Finnmark f. - Utgravning av hustuft og boplassområde fra yngre steinalder

Anja Roth Niemi og Janne Oppvang

Undersøkelsesområdet omfattet et inntil 10 meter bredt og 160 meter langt område langs E6 i den nordlige delen av lokaliteten. Like øst for dette ligger en ansamling hustufter, hvorav flere tidligere er undersøkte. I 2016 ble en tuft (Hus 11) utgravd i sin helhet, samt deler av vegg og gulv i en annen (Hus 9). Et større område nedenfor og mellom hustuftene ble undersøkt, men svært få strukturer og funn framkom. Hustuftene var også relativt fattige på funn, mest markant var forekomsten av små kvartsavslag, men det var også et mindre innslag slipt skifer. Dateringene viser at tuftene var i bruk i tidsrommet 2200-1600 f.Kr., med en hovedvekt på perioden 2200-1800 f.Kr.

Paddeby, Vadsø k., Finnmark f. - Undersøkelse av to urgraver ved grustak

Anja Roth Niemi

En lokalitet med to urgraver ble undersøkt i Paddeby, Vadsø k. i juli 2016. Bakgrunnen var at lokaliteten var ansett som svært utsatt for skade som følge av anleggsvirksomhet og grustaking. Formålet med undersøkelsen var å dokumentere gravene før informasjon eventuelt ville gå tapt.  Grav 1 har etter all sannsynlighet vært åpnet tidligere. Det ble ikke funnet spor etter den døde, gjenstander, bein eller annet materiale som kunne belyse gravskikk og alder. Grav 2 bestod av en stor flat stein som ikke lot seg løfte ved hjelp av håndmakt. Det var derfor ikke mulig å foreta videre undersøkelser i denne mulige gravstrukturen. 

Ånesteinen, Sortland k., Nordland f. - Innhenting av beinmateriale

Janne Oppvang og Erik Kjellman

Tromsø Museum hentet inn bein fra Ånestein i Sortland k. De er artsbestemt som bjørn og et hjortedyr. Datering av utvalgte bein viste til tidsrommet 1655 – etter 1950. 

Kirkeparken - Storgata, Tromsø by., Troms f. - Overvåking av graving ved kirkegård fra middelalder

Bente Richardsen Isaksen

Overvåkingen ble utført i perioden 16.08.2016-18.10.2016. Det ble tilsammen funnet 2 strukturer, ingen av dem var verneverdige. Et gammelt rør, struktur 1 og en struktur til. Det ble tatt bilder og prøver av strukturen, og sjakta ble lagt 5-10 cm bort fra strukturene for å verne den. Det ble gjort sporadiske funn av keramikk og dyrebein i profilene og grøfta, dette passer med at det er antatt at det har vært en gammel gårdshaug her.


2015

 

Gamnes, Sør-Varanger k., Finnmark f.- Utgravning av en lokalitet fra eldre steinalder og en gammetuft

Janne Oppvang og Erik Kjellman

I løpet av 5 uker i august-september 2015 ble det undersøkt en registrert gammetuft, id.158949 og en åpen steinalderboplass, id.158956 på Gamnes i Sør-Varanger. Gammetufta viste seg å være et ishus/laksegamme fra nyere tid. Steinalderboplassen er en åpen sadellokalitet med aktivitetsområder og materiale som knyttes til første del av eldre steinalder. Dateringer fra lokaliteten vitner om en bruk også i yngre steinalder.

Vågøynes, Bodø k., Nordland f. - Sikring av flatmarksgrav og funn

Erik Kjellman og Janne Oppvang

Sikringsutgraving av en flatmarks/våpengrav  i Bodø. Graven er datert til vikingtid, med en eldre datering til førromersk jernalder i toppen, som trolig represneterer en omblanding. Det ble funnet en del våpen i grava bla. en øks et spyd og restene etter et skjold. Det ble også funnet rester av en hodeskalle.

Bergkunst på Gamnes, Sør-Varanger k., Finnmark f. - Avklaring av omfang (Trinn 1)

Anja Roth Niemi, Janne Oppvang og Erik Kjellman

Etter funn av nytt bergkunstfelt på Gamnes i august 2015 ble Tromsø Museum bedt av Riksantikvaren om å avklare omfanget av lokalitet id 214096 nærmere. Etter endt undersøkelse var det ikke påvist aktivitetsspor eller ytterligere bergkunst utover den allerede kjente lokaliteten. De mest lovende bergflatene, som ligger direkte nord og nordvest for lokaliteten, ble sprayet med sprit for å fjerne lavvekst. Effekt av dette forventes oppnådd tidligst våren 2016, og en endelig undersøkelse for ytterligere bergkunst på disse flatene kan ikke gjøres før da. Potensialet for ytterligere bergkunst ansees imidlertid for lavt.


Årnes, Harstad k., Troms f. - Overvåking av sjakting i gårdshaug

Janne Oppvang

Den arkeologiske overvåkningen på Årnes var i forbindelse med at kommunene skulle legge nye vannledninger. Det ble gravd en sjakt langs gang og sykkelstien rundt gården og en mindre sjakt inn til boligene. Overvåkningens formål var å dokumentere profiler og rester etter kulturlag og strukturer i sjaktene, samt ta ut prøver for datering. Gårdshaugen ser ut til å ha en videre utstrekning enn hittil antatt. Trekull fra bunnlagene ble datert t 780-965 og viser trolig til bosetting forut for etableringen av gårdshaugen. Denne har en bakre datering til 1165-1270, mens en seinere bruksfase er datert til 1490–1655.

 

Breivik, Hasvik k., Finnmark f. - Sikring av en gårdshaugprofil

Erik Kjellman og Janne Oppvang

Gårdshaugen i Breivik har vært utsatt for inngrep der det har blitt tatt ut masser fra profilen. Den er merket opp som et automatisk fredet kulturminne og uttakene har opphørt, men profilen er utsatt for utrasing og erosjon da den ligger åpen og kulturlagene er eksponert. Det ble i 2015 satt i gang en sikring av denne i form av dokumentasjon, uttak av prøver og tildekking.

 

 





Vik, Saltdal k., Nordland f. - Arkeologisk utgravning i gårdshaug id. 8009

Janne Oppvang og Erik Kjellman

I Juni 2015 ble det gjort en undersøkelse i gårdshaugen id. 8009 i Vik. Utgravningen gav en bunndatering til overgangen mellom vikingtid og tidlig middelalder, som tidspunktet der gården trolig ble anlagt. Det ble også identifisert tykke kulturlag datert til middelalder. Av funn kan det nevnes en trelagskam i bein med kobbernagler, skår til klebersteinskar og bakstehellefragmenter.





Trenyken, Røst k., Nordland f. - Innsamling av beinmateriale i hula "Helvete" på Trenyken i Røst kommune

Janne Oppvang og Erik Kjellman

Sikringsgraving i hula «Helvete» på Trenyken, Røst k. Det ble samlet inn beinmateriale som lå løst på overflaten i den innerste delen av hula. Kontekstene disse beina lå i var i stor grad forstyrret, men det er påvist ved datering at noen av knoklene er cirka 3500 år gamle. Materialet besto hovedsakelig av selbein (havert) og en god del fugl.






2014

Grimsholmen, Karlsøy k. - Utgravning av gårdshaug

Stephen Wickler og Keth Lind

I august 2014 ble gjort en undersøkelse i en rorbugårdshaug (id. 74793-15) med sesongbosetning tilknyttet fisket på øya Stor Grimsholmen helt nord i Karlsøy kommune, ca. 3,5 km nord for Burøya og ca. 5 km vest for nordspissen av Vannøya. Det ble gravd en 2x1 m sjakt og 1x1 m rute med bunndatering for gårdshaugen på 1169-1270 e.Kr. og en datering som bekrefter bruk av området i vikingtid. Gårdhaugbosetning strakk seg fra høymiddelalder til slutten av 1800-tallet med et brudd i aktivitet fra midten av 1300-tallet til midten av 1400-tallet som kan være tilknyttet nedgang i populasjon etter svartedauden. Funnmaterialet før moderne tid var begrenset og gjenspeiler aktivitet med fokus på fisket (fiskesøkke, båtnagler, skolær og avskjær) med et fravær av husholdningsgjenstander tilknyttet kvinnearbeid.

Tønsnes, Tromsø k., Troms f. - Rapport fra de arkeologiske undersøkelsene i 2014

Ragnhild H. Nergaard (red.), Janne Oppvang og Mikael Cerbing. Med bidrag fra Erik Kjellman, Anja ROth Niemi og Ingrid Sommerseth

I 2014 ble den sørvestlige delen av Skarpeneset undersøkt ved arkeologiske utgravinger. Her ble lokaliteter fra eldre og yngre steinalder og tidlig metalltid undersøkte.  Det ble blant annet gravd flere hustufter, ildsteder, knakkeplasser, og aktivitetsområder. Funnene var varierte, og besto av blant annet skiferredskaper, flatehugde gjenstander og asbestkeramikk. Undersøkelsene viser en utstrakt bruk av denne delen av neset, med både vinter- og sommerboplasser, i tillegg til mer spesialiserte områder, igjennom flere tusen år.

 

KV420 Ofoten-Balsfjord, Kvanndalen, Narvik k., Nordland f. - Undersøkelse av samisk boplass fra nyere tid

Ingar Figenschau

I forbindelse med ny kraftlinjetrase for kV420 mellom Ofoten og Balsfjord ble det utført arkeologisk undersøkelse i Kvanndalen. Undersøkelsen tok sikte på å grave ut og dokumentere en mulig rydningsrøys (ID 171297-3), en gammetuft (ID 171297-2) og en hustuft (ID 171297-1). Strukturene er satt i sammenheng med markasamisk bosetting, som tidligere var etablert i dalen. Undersøkelsen avdekket et mindre antall kulturminner enn tidligere registrert, og to av tre kulturminner ble avskrevet som naturlige elementer.

 

 



KV420 Ofoten-Balsfjord, Skamdalen, Narvik k., Nordland f. - Undersøkelse av to teltboplasser

Ingar Figenschau

I forbindelse med Statnetts konsesjonssøknad vedrørende utbygging av ny 420 kV-linje, et prosjekt som strekker seg fra Hammerfest til Ofoten, ble to samiske árran arkeologisk undersøkt ved Myrmoen i Skamdalen, Narvik kommune (id 172858, 172859). Det ble avdekket to ulike ildsteder, ett kvadratisk og ett var symmetrisk sirkulær. Det ble kun funnet gjenstandsmateriale i id 172858, og bestod av et bryne og moderne plast. Et av ildstedene ble datert til nyere tid, mens det andre fikk en datering til merovingertid. Den eldre dateringen kan imidlertid muligens relateres til at gammel furuved har blitt anvendt i ildstedet, og tidfester ikke nødvendigvis aktiviteten på teltbpolassen.


Løp-Myklebostad, Bodø k., Nordland f. - Undersøkelse av kokegroper, fotgrøft og andre strukturer fra sein-neolittisk tid og eldre jernalder

Rudi J.A. Mikalsen

I forbindelse med reguleringsplan for fv834 Myklebostad - Kløkstad ble det høsten 2014 satt i gang arkeologiske undersøkelser av kulturminner registrert av Nordland fylkeskommune to år tidligere. På Myklebostad ble det undersøkt 5 kokegroper, et stolpehull og en rekke mer usikre strukturer. Kokegropene kan inngå i et større kokegropfelt, og er datert til yngre romertid. På Løp framkom en trolig fotgrøft fra en bortpløyd gravhaug, et fyllskifte som trolig representerer fossil åkermark, et ildsted og 5 kokegroper. Ildstedet og en kokegrop ble datert til sein neolittisk tid, fyllskiftet fikk en datering til førromersk jernalder.

Høyvikhaugen, Vadsø k., Finnmark f. - Sikringsundersøkelse og retting av skader på boplass fra eldre steinalder, og tuft og bosetningsspor fra yngre steinalder

Anja Roth Niemi og Janne Oppvang

I forbindelse med oppsetting av sirklingslys ved Vadsø Lufthavn ble det i 2007 forvoldt skade på tre automatisk fredete kulturminner. Riksantikvaren fattet vedtak om sikring av de skadete delene av lokaliteten, som innebar utgraving og dokumentasjon, revegetering og restaurering av kulturmiljø, samt miljøovervåking av bevaringsforholdene i en tuft. Resultatene fra undersøkelsene viser til ulike typer opphold eldre og yngre steinalder. Den yngste bruken er datert til sein yngre steinalder. Dette var trolig kortere opphold i sommerhalvåret, hvor lettere boliger var i bruk sammen med ulike utendørs aktivitetsområder. I tida mellom 4500 og 4000 f.Kr. ble det bygget kraftigere boliger. En delvis undersøkt tuft hadde et sentralt ildsted, oppbygde vegger, og et avfallsområde som lå delvis foran og mellom to hus. Beinrester viser til sterk marin orientering, hvor fiske, fangst av grønlandssel og sjøfugl stod sentralt. Fra siste del av eldre steinalder ble det dokumentert spor etter flere mer eller mindre kortvarige opphold langs en gammel strandvoll.

Østre Løding, Bodø k., Nordland f. - En sen vikingtids våpengrav med østlige trekk

Johan E. Arntzen

Som følge av amatørinngrep i ei vikingtids våpengrav på Østre Løding i Bodø kommune gjennomførte Tromsø Museum ei sikringsutgravning i 2014. Undersøkelsene viste at grava var anlagt på et svaberg med ei naturlig bergrenne som gravkammer. Den gravlagte var utstyrt med et våpensett (øks, sverd og spyd), syv perler av glass, rav og glassfluss og hadde med seg ei hesteskoforma ringspenne med østlig opprinnelse. En godt bevart fiskekrok var også del av inventaret, noe som er svært sjeldent i nasjonal sammenheng. Deler av skjelettet var bevart, i sær tenner, og det kunne konkluderes med at den gravlagte har vært i 20-årene da døden inntraff. Det ble i tillegg til menneskebein funnet delvis bevarte hestetenner i en adskilt del av gravkammeret, noe som tolkes til at et hestehode har vært ofret som del av gravritualet. Både funnmaterialet og ei 14C-datering bekrefter at grava hører til siste del av vikingtid.

Bjarkøyforbindelsen, Harstad k., Troms f. - Utgrävningarna på Sandsøy och Grytøya

Mikael Cerbing

I förbindelse med utbyggnadsplanerna för Bjarkøyförbindelsen utförde Tromsø museum utgrävningar på en lokalitet på Grytøya och fyra lokaliteter på Sandsøy 2014. Lokaliteten på Grytøya, Tjeldevika, visade sig inte att vara något. På lokaliteterna på Sandsøy, Nordsand, registrerades och dokumenterades däremot en stor mäng anläggningar relaterade till en järnåldersgård, vars huvudsakliga ockupationstid tycks ha varit ifrån mitten av romersk järnålder fram till början av merovingertid. På den nordliga lokaliteten registrerades även ett antal kokgropar ifrån sista perioden av äldre bronsålder, sista perioden av yngre bronsålder samt ifrån förromersk järnålder.

 


2013

Chertbruddet i Melsvik. Undersøkelse av chertbrudd, utvinningsteknologi og bosetningsspor fra tidlig eldre steinalder i Melsvik, Alta k., Finnmark f.

Anja Roth Niemi, Mikael Cerbing, Ragnhild Nergaard, Janne Oppvang og Per Storemyr

I 2012-2013 ble et chertbrudd fra steinalderen undersøkt utenfor Alta i Finnmark. Undersøkelsen omfattet 1000 m2 av steinbruddet, og 3500 m2 av bosetingsområdene som lå like ved. I tillegg til utgravning ble det gjort eksperimenter med utvinning av chert i bruddet. Resultatene viser at bruddet ble brukt allerede 8400 f.Kr., og at fyrsetting var den viktigste metoden for å bryte chert fra berget. Utvinningsvirksomheten resulterte i enorme mengde med avfall, over et stort område. Vi tolker materialet til å gjenspeile mange kortvarige besøk av mindre grupper, som trolig fant sted i sommerhalvåret. Oppholdene var sterkt fokusert mot utvinning og bearbeiding av chert, og det er få spor etter andre gjøremål. Den mest intensive utvinning var i tidsrommet 8500/8400-8000 f.Kr., men også rundt 5000 f.Kr. ble chert igjen hentet fra berget her.

Bitterstad, Hadsel k., Nordland f. - Arkeologiska utgrävningar av båtgravar och gravhögar

Mikael Cerbing

2012 utfördes en metaldetektorundersökning av privatperson på Bitterstad 79/1. Ett flertal mycket fina fynd (pärlor, del av ryggknappsspänne etc) hittades och lämnades in till Tromsø Museum. Eftersom ägaren av fältet ville plöja jorden så beviljades extra medel för undersökning av fältet under juni 2013. Trots att det inte fanns tid för en full avbaning av fältet framkom och undersöktes en stor mängd arkeologiska lämningar. Däribland fyra mer eller mindre välbevarade båtgravar från merovingertid, två nedplöjda gravhögar från romersk järnålder och ett flertal mindre anläggningar av olika slag.

Kvitnes, Karlsøy k., Troms f. - Sikring og forundersøkelse av boplass fra eldre steinalder

Siv Henriksen

På et eide på Kvitnes i Vannøya i Karlsøy kommune ligger en boplass fra steinalder, registrert som ID 157962. Kulturminnet ble oppdaget da torva ble fjernet og grusmasser påført i et stort område sør for et omsøkt masseuttak. Rettevedtak ble fattet av RA, som omfattet to trinn: fjerning av masser/dokumentasjon av skade, etterfulgt av utgraving. Rapporten omhandler Trinn 1. Grusmassene ble fjernet ned til opprinnelig terreng. Det viste seg at torva var fjernet i størstedelen av området før masser var påført. Deler av området var tydelig blitt skadet under avtorvinga. De litiske funnene lå spredt over hele flata, men mengden ser ut til å avta mot nordøst. Det meste av aktiviteten har muligens funnet sted en flata som ligger ca. 26 moh.

Neslia, Bardu k., Troms f. - Undersøkelse av tufter fra nyere tid

Rudi J.A. Mikalsen

I forbindelse med forsvarets ønske om å undersøke flere av de registrerte tuftene ved lokalitet med id 120446 i Neslia, Setermoen skytefelt, Bardu kommune, Troms fylke, ble det sommeren 2013 foretatt en utgravning på stedet i regi av Tromsø museum. Av tilsammen 11 strukturer på vestsiden av vegen ble fire valgt ut for undersøkelse.Tre av disse ble tre totalgravd, mens den siste ble gravd 50%. Formålet med utgravningene var å kunne si noe om tuftenes funksjon og tidsperiode for bruk. Gjenstandsfunn og strukturelle trekk peker mot at tuftene ble etablert på slutten av 1800-tallet eller begynnelsen av 1900-tallet, like etter opprettelsen av Setermoen som ekserserplass.

Stangnes Syd, Harstad k., Troms f. - Spor etter opphold fra eldre steinalder

Ragnhild H. Nergaard og Janne Oppvang

Sommeren 2013 utførte Tromsø Museum utgravinger på Stangnes syd i Harstad kommune. Her ble tre lokaliteter undersøkt, alle datert til første halvdel av mesolitikum. To aktivitetsområder, ett med spor etter en mulig teltring, en heller og en boligstruktur ble undersøkt. Både tangespisser, mikrolitter, ryggretusjerte kniver, bipolare kjerner og flekketeknologi tyder på at to av lokalitetene var i bruk i tidligmesolitikum, mens den siste sannsynligvis var i bruk i første del av mellommesolitikum. Dette er til nå den eneste større undersøkelsen av aktivitetsområder fra den eldste delen av steinalderen i Harstad-området.


kV420 Balsfjord-Hammerfest - Undersøkelse av árran, gjemmer og røyser i Gahperus, Nordreisa k., Ruossavággi, Kvænangen k., Loahccavággi, Alta k. og Áisaroaivi, Kvalsund k.

Anja Roth Niemi (red.), Jørn Henriksen, Arild Klokkervoll, Rudi J.A. Mikalsen, Ingrid Sommerseth

I forbindelse med ny kraftlinjetrasé mellom Balsfjord og Hammerfest gjennomførte Tromsø Museum arkeologiske undersøkelser av 43 samiske kulturminner i fire områder: Gahperus, Nordreisa k., Ruossavággi, Kvænangen k., Loahccavággi, Alta k., og Áisaroiavi, Kvalsund k. Til sammen ble det undersøkt 23 árran/teltboplasser, 2 teltringer, 8 gjemmer, 1 grop/gjemme, 6 røyser, 1 steinkonstruksjon og 2 steinsettinger. De eldste bosetningssporene ble påvist på Gahperus, teltboplassene her har en bakre datering til 1550-1650. Majoriteten av de undersøkte boplassene er datert til tidsrommet 1700-1900. Mange boplasser har vært i bruk fram til nyere tid, blant annet Ruossavággi som ble brukt som sommerboplass til 1960-tallet. Samtlige av kulturminnene relateres til tamreindriftas flyttemønster.

kV420 Ofoten-Balsfjord - Undersøkelse av árran og sperregjerde i Narvik k., Nordland f. og Målselv k., Troms f.

Jørn Henriksen og Johan-Terje Hole

Fire árran/teltboplasser ble undersøkt fordelt på to lokaliteter ved Fjellvatnet, Målselv kommune, og to lokaliteter i Skamdalen, Narvik kommune. Ved Fjellvatnet taler resultatene for bruk på slutten av 1800-tallet/begynnelsen av 1900-tallet, med visse muligheter for etterkrigsdatering/sekundær bruk. I Skamdalen var en lokalitet i bruk på 1800-tallet, men den andre viste seg å være to árran som begge skriver seg fra etterkrigstiden. På Medbyfjellet i Narvik k. ble deler av et sperre-eller ledegjerde dokumentert ved hjelp av fotogrammetri og innmålinger. 86 meter av gjerdet er bevart, men det har trolig vært langt større. Det har ikke vært mulig å datere gjerdet nøyaktig.

Čuđojoganjálbmi, Kautokeino k. - En tidlig metalltidsboplass i Indre Finnmark - med spor etter opphold i eldre steinalder

Ingrid Sommerseth

Utgravingene ved Čuđojoganjálbmi fant sted som følge av planer for oppføring av ny hytte, og ble dekket av staten (RA) som et «mindre privat tiltak». Lokaliteten var registrert i 1976 som en boplass fra yngre steinalder/tidlig metalltid. Et 184m2 stort område ble gravd ut. Det ble avdekket en mulig tuft og gjenstandsmateriale som dateres til tidlig metalltid. Noe gjenstandsmateriale, datert brent bein og trekull viser dessuten til en bruksfase i siste del av eldre steinalder.




Setermoen skytefelt, Bardu k., Troms f. - Arkeologiske undersøkelser av teltboplasser i Liveltskaret/Garžavággi, Kvernskaret/Erigažčahcka og Lifjellaksla

Jørn Henriksen, Ingrid Sommerseth, Anja Roth Niemi (red.)

Lokalitetene ble registrert i forbindelse med planreguleringer i Setermoen skytefelt. Fem teltboplasser og en gieddi/teltboplass ble undersøkt i Liveltskaret, mens en teltboplass ble undersøkt i Kvernskaret. En registrert teltboplass på Lifjellaksla ble ikke gjenfunnet og derfor avskrevet. Få indikasjoner på gjenbruk av ildstedene, relativt enkle ildstedsanlegg og få gjenstandsfunn peker mot kortvarige opphold fra 1600-tallet og fram i tid. Med all sannsynlighet er dette teltboplasser som var i bruk i forbindelse med vår-og høstflyttinger av tamreinflokkene i moderne tid.


Albertmyra, Bodø k., Nordland f. - Undersøkelse av kokegropfelt, dyrkingslag og ardspor fra eldre jernalder 

Jørn Henriksen og Anja Roth Niemi

Etter flateavdekking ble 10 anlegg undersøkt og dokumentert; et fossilt dyrkingslag med ardspor, fem kokegroper/ildsteder, og fire kokegroper. En av kokegropene har en datering til yngre bronsealder-tidlig førromersk jernalder, mens to andre kokegroper kan dateres til yngre romertid og folkevandringstid/merovingertid. De øvrige daterte 6 kulturminner ligger i førromersk jernalder. Av disse ser kokegrop/ildsted A8000 ut til å være eldst med en datering til 490-260 f.Kr., mens de øvrige førromerske kokegroper og dyrkingslaget ble datert til perioden 360-60 f.Kr. Resultatene viser at maktsenteret som ble etablert på Bodøgård i yngre jernalder trolig har røtter i hvert fall tilbake i eldre jernalder.

 


2012

Vestnes, Harstad k., Troms f. - Gravrøys med spor etter gravlegging i eldre og yngre jernalder. Arkeologisk undersøkelse på Vestnes på Bjarkøy

I 2012 ble det foretatt en sikringsundersøkelse i en gravrøys som var sterkt skadet på Vestnes på Bjarkøy. Omtrent halve gravrøysa var bevart. Røysa har opprinnelig hatt en diameter på rundt 8 meter, og var rundt 80 cm høy. Det ble dokumentert et brannlag bestående av trekull og brente bein i bunnen av røysa, som ble datert til eldre førromersk jernalder. Noe høyere i røysa ble det funnet klinknagler og fragmenter av en skjoldbule. Trolig er det representert to begravelser i røysa: en branngrav fra eldre jernalder og en båtgrav under røys fra yngre jernalder, mest sannsynlig vikingtid. Røysa har blitt utgravd eller plyndret på slutten av 1800-tallet eller tidligere. Utenom en sektor på 7,8 m2 ble hele den gjenværende røysa gravd ut. Røysa ble deretter restaurert.



Sennalandsvatna, Kvalsund k., Finnmark f. - Undersøkelse av aktivitetsområde fra eldre steinalder

Anja Roth Niemi

I forbindelse med bygging av 420 kV - ledning Balsfjord-Hammerfest søkte Statnett om og fikk innvilget tillatelse til inngrep i de nordligste delene av steinalderlokalitet id.nr. 137666 Sennalandsvatna. Det ble gravd ut til sammen 36 m2 i den nordlige delen av lokalitet id.nr. 137666, 29 m2 innenfor tiltaksområdet og i sikringssonen og 7 m2 og like sør for tiltaksområdet. Det kan antas at alle potensielle bosetningsflater i den delen av lokaliteten som berøres av tiltaket dermed er undersøkt. Det ble i løpet av dette arbeidet kun avdekket en enkelt kjerne, som befant seg i sikringssonen rett nord for lokaliteten. I tillegg ble det funnet en bipolar kjerne som lå på torv noen meter mot sør. Ingen av artefaktene kan antas å være in situ.

Storvikeidet, Alta k., Finnmark f. - Undersøkelse av kokegrop fra jernalder

Ingar Figenschau

Lokaliteten ved Storvikeidet ligger på ca. 72 meter over havet med godt utsyn utover Storvika i Altafjorden. Lokaliteten ble registrert i 2009 av Sametinget, og senere kontrollregistrert i 2011. Overflateregistreringene tolket kulturminnet som en fangstgrop med diameter på 3 meter og dybde ca. 0,5 meter. Rundt gropen ble det målt en liten voll på ca. 0,5 meter. Ved den arkeologiske undersøkelsen viste det seg at lokaliteten var en nedgravd kokegrop. En trekullprøve ga en datering til 170BC-0.




Valen, Vardø k., Finnmark f. - Forundersøkelse og overvåking av middelalder bygrunn

Anja Roth Niemi og Jørn Henriksen

Vardø kommune søkte 5. mars 2012 om dispensasjon etter kml. 8 første ledd for inngrep i automatisk fredet bygrunn (id.nr. 7561 i Askeladden) i forbindelse med oppføring av flerbrukshus i Vardø. Tromsø Museum utførte en §9 -undersøkelse på vegne av Finnmark Fylkeskommune, etterfulgt av overvåking under anleggsarbeid. En del av undersøkelsesområdet avslørte kulturlag av stor mektighet. Mye tyder på at laget stammer fra bosettinger i den såkalte Østervågen, hvor de første festningene, kirken og det sentrale fiskeværet var lokalisert. I den nordlige delen av tiltaksområdet ble det avdekket en mengde påler som var satt ned i den gamle sandstranda. Dette er sannsynligvis rester etter kaianlegg, som skal dateres til første halvdel av 1600-tallet.


2011

Kobbryggdalen, Bardu k., Troms f. - Undersøkelse av samiske teltboplasser

Anja Roth Niemi

I forbindelse med reguleringsplan for Setermoen skyte- og øvingsfelt ble fem lokaliteter ved utløpet av Kobbryggdalen i Bardu kommune undersøkt av Tromsø Museum i august 2011. Undersøkelsene viste at samtlige kulturminner kan defineres som teltboplasser. Gjenstandsmaterialet var lite, og bestod av et bryne, en mynt fra 1900 og to stykker ildflint, i tillegg til et par ubestemmelige stykker lær- og jernfragmenter, hvorav to mulige fiskekroker. Det ble identifisert bein fra rein i alle ildsteder, og bein fra brunbjørn ved to av ildstedene. Samtlige árran skal dateres til nyere tid, mellom 1750 og tidlig 1900-tall. Under ett av árranene ble det datert en tidligere bruksfase til 1450-1630. Teltboplassene ble mest trolig anvendt ved kortere opphold i forbindelse med tamreindrifta.

Tønsnes Havn, Tromsø k., Troms f. - Rapport frå dei arkeologiske undersøkingane i 2011 og 2012

Jan Magne Gjerde og Johan-Terje Hole (red.)

I forbindelse med utbygging av Tromsø Havn på Tønsnes ble 6 lokaliteter gravd ut i 2011 og 2012. Fleire av dei avdekka lokalitetane var svært interessante og mangla parallellar i Nord-Noreg. Dette gjaldt mellom anna lokalitetar der overgangen mellom eldre og yngre steinalder var tydeleg i det arkeologiske materialet. Majoriteten av materialet som kom fram kan daterast til eldre steinalder, deriblant 40 bustadstrukturar datert til sein-mesolittikum. Det samla materialet strekker seg over et lang tidsspenn, der den eldste er frå ein bustadsstruktur datert til tidleg mesolotikum (9140-8835 f.Kr.), og den yngste er frå ei grop med usikker bruk som er datert til overgang mellom yngre steinalder og tidleg metalltid til 1880-1740 f.Kr.

Røsnes, Bø k., Norland f. - Undersøkelse av gårdshaug

Rudi J.A. Mikalsen

I forbindelse med plan om restaurering av eksisterende bolig og oppføring av tilbygg på gnr. 2/7 på Røsnes i Bø kommune i Vesterålen ble det sommeren 2011 foretatt en 3 ukers lang arkeologisk utgravning av det aktuelle området da gården ligger på automatisk fredet gårdshaug med id. 47460. Til sammen 11 kvadratmeter av tiltaksområdet ble avdekket og enkelte rester av strukturer dukket frem. Dette gjaldt hovedsakelig i den vestlige utvidelsen av utgravningsfeltet. Her dukket det frem spor av minst to forskjellige strukturer, der den som lå dypest i stratigrafien trolig stammer fra kort tid etter etableringen av gårdshaugen. Mye av massene var ellers i store deler av det utgravde området tydelig omrotet og ga få spor etter eldre strukturer og annen stratigrafi. Allikevel er det funn herfra som er med på å plassere gårdshaugens etablering til minst middelalder, og mulig også tilbake til jernalder.


2010

Bergli,Tromsø k., Troms f. - Bergli på Tromsøya: Bosetting fra eldre steinalder og tidlig metalltid

Sven Erik Grydeland og Johan E. Arntzen

Utgravningene på Bergli ble gjennomført i 2009 (Bergli 3) og 2010 (Bergli 1 og 2) og omfattet bosetting fra eldre steinalder til tidlig metalltid. Utgravningen av Bergli 1 og 2 resulterte i funn av 3180 slåtte steingjenstander fordelt på råstoffene flint, kvartsitt, chert og bergkrystall. Det ble i tillegg funnet seks hele slipte steinøkser samt 20 fragmenter. Materialet peker typologisk sett mot eldre steinalder fase II. 14C-dateringene indikerer at boplassene kan ha vært brukt i flere omganger, hvor de eldste dateringene ligger rundt 9000 BP og de øvrige mellom ca. 8000-7000 BP. På Bergli 1 ble det i tillegg funnet ei tydelig tuft etter en teltkonstruksjon samt ei mulig grav. Utgravningen av Bergli 3 resulterte i funn av 498 steingjenstander fordelt på råstoffene flint, kvarts, kvartsitt og skifer. Det ble i tillegg funnet sju skår av asbestblandet keramikk samt en liten bit med rav. Det slåtte steingjenstandsmaterialet, keramikken, samt funnet av ei sunderøypil peker mot den første delen av tidlig metalltid. Dette understøttes av 14C-dateringer.

Mauken-Blåtind, Bardu k. , Troms f. - Arkeologiske undersøkelser i tilknytning til Mauken/Blåtind skytefelt

Johan E. Arntzen

Utgravingene I tilknytning til Mauken/Blåtind skytefelt omfattet tolv boplasslokaliteter fordelt over ett ca. 500 dekar stort fjellområde. Totalt 14 unike ildstedsstrukturer ble undersøkt. Utgravingene tok sikte på å åpne opp større arealer rundt ildstedene enn hva som har vært vanlig tidligere, noe som ga resultater i form av boligavgrensning for syv av lokalitetene. Det ble til sammen avdekt 280 m2. Ildstedene varierte i form fra sirkulær, rektangulær, oval til kvadratisk, og hadde en gjennomsnittlig størrelse på en meter. Dateringene spenner mellom sen folkevandringstid til nyere tid. Fem boplasser fikk dateringer innenfor jernalder.

Skjærvika og Fjellvika, Hammerfest k., Finnmark f. - Rapport fra de arkeologiske undersøkelsene 2009 og 2010

Siv Henriksen og Christian Roll Valen (red.)

Resultatene fra undersøkelsene i Skjærvika og Fjellvika i 2009 og 2010 består av et variert materiale både når det gjelder dateringer, funn og spor etter aktivitet i form av strukturer. Området har hatt tilnærmet kontinuerlig bruk i nesten alle perioder av forhistoria, fra siste del av eldre steinalder helt fram til nåtid.De eldste periodene fram til kjelmøykeramisk fase av tidlig metalltid er for det meste representert ved tufter, og kun noen få aktivitetsområder. I tidlig metalltid var det flere utendørs aktivitetsområder, i form av ildsteder og knakkeplasser. Jernaldermaterialet domineres av hellegropaktiviteten som har funnet sted fra de første århundrene e.Kr. og fram til vikingtid, der selve gropene, områdene rundt og boliger fra samme tid er undersøkt.

2009

Den første gården i Nord-Norge : jordbruksbosetting fra bronsealder til jernalder på Kveøy

Johan Eilertsen Arntzen og Ingrid Sommerseth (red.)

Kveøyprosjektet er den første store jernalderutgravningen i Nord-Norge siden tidlig på 1990-tallet. Prosjektet er også den første større flateavdekkinga av et større sammenhengende jordbruksområde i Nord-Norge. Den formelle starten for arbeidet med Tromsø Museums utgraving på Kveøy (Kvæfjord kommune i Troms) var den 16. juni 2008. Prosjektet var planlagt innenfor en tidsramme fra 16. juni 2008 til medio april 2010. Utgangspunktet for undersøkelsene var allerede kjente gravminner og andre spor etter fortidig aktivitet, som lå under et moderne dyrkningslag på Hundstadneset. Etter lang tids moderne pløying, både til potetdyrking og til gressproduksjon, var de fortidige sporene kun bevart som avtegninger i undergrunnen. Til tross for intensiv moderne aktivitet ble det avdekket en mengde med fortidige bosettingsspor i form av gravminner, kokegroper, ildsteder og stolpehull til langhus, spredt over hele undersøkelsesområdet.


Publikasjonene kan bestilles ved Tromsø Museum – Universitetsmuseet
Tlf.: 776 44000 eller Museumsbutikken

Norsk flagg   The flag of United Kingdom   Die deutsche Flagge     Le Pavillon français   La bandera española

Åpningstider og priser

Vintersesong 1.9. - 31.5:
Mandag-fredag: 10.00-16.30
Lørdag: 12.00-15.00
Søndag: 11.00-16.00 

Andre åpningstider i 2019

Sommersesong 1.6. - 31.8.:

alle dager 9:00 - 18:00

Museet holder åpent alle dager i året unntatt 1.5 og 17.5., 24. og 25.12.

Priser:

Voksne: kr 70,-
Barn over 7 år/studenter/vernepliktige/pensjonister/honnør: kr 35,-
Barn under 7 år: gratis
Familiebillett (2 voksne + barn): kr 140,-

Grupper (minimum 10 stk.):  kr 50,- pr. pers.

Kombinasjonsbillett MS Polstjerna/Tromsø Museum/Polarmuseet: kr 100,-/50,-/200,- 

Studenter og ansatte ved UiT: gratis

Fullstendig liste, se her

Café Rotunden er åpen på

søndager 12:00 - 15:30. Selvbetjening mandag - lørdag.

Vintersesong 1.9–31.5:
Alle dager: 11.00–17.00

Sommersesong 1.6–31.8:
Alle dager: 09.00–18.00

1. mai og 17. mai holder museet stengt.


Priser

Voksne: kr 70,-

Barn (7-18)/studenter/pensjonister: kr 35,-
Barn under 7 år: gratis
Familiebillett (2 voksne + barn): kr 140,-

Grupper (minimum 10 stk.): kr 50,- pr. pers.

Kombinasjonsbillett Tromsø Museum: kr 100,-/50,-/200,-

Studenter og ansatte ved UiT: gratis

 

Email: postmaster@polarmuseum.no

OBS: MUSEUMSSKUTA MS POLSTJERNA ER STENGT INNTIL VIDERE, I PÅVENTE AV REPARASJONSARBEID.

 

Priser:

Voksne: kr 50,-
Barn (7-18)/student/honnør): kr 25,-
Barn under 7 år: gratis
Familiebillett: kr 100,-

Grupper over 10 personer: kr 35,- pr. pers.

Kombinasjonsbillett Ms Polstjerna/Tromsø Museum/Polarmuseet: kr 100,-/50,-/200,- 

Kombinasjonsbillett MS Polstjerna/Polaria:

Voksen: kr 115,- 

Barn: kr 60,- 

Studenter: kr 75,- 

Honnør: kr 90,-

 

Åpent 24/7, gratis adgang

Kafé Hansine Hansen er åpen i sommer.
1.6. -1.9. kl. 11:30 - 15:30, alle dagar.


Klikk for et større kart