Arkeologi - bachelor

STUDIESTED: Tromsø
1-uit-69_2.jpg

Når kom de første menneskene til landet? Hvordan har klimaforandringer og naturmiljø påvirket folk? Hvordan finner vi ut hvor gamle ting er? Hva betyr helleristninger egentlig? Som arkeolog kan du undersøke materielle spor etter både fortidige og moderne samfunn, og du kan finne ut av hva for eksempel gjenstander kan fortelle om samfunn tilbake i steinalderen, men også hva et gammelt industrianlegg kan fortelle om vårt eget samfunn og dagligliv. Arkeologer arbeider på utgravinger, museum, innen kulturminnevern men også innen reiseliv og fiskeri. Mulighetene er mange for en arkeolog!

Fakta

Varighet:3 År
Studiested: Tromsø
Studiepoeng:180
Gradsnavn:Bachelor i arkeologi
Opptakskrav:Generell studiekompetanse eller realkompetanse
Søknadsfrist:15. april
Søknadskode:186 478
Søk studiet

Arkeologer undersøker materielle spor etter både fortidige og moderne samfunn, for å gi svar på spørsmål som; Hvordan var livet i vikingtida? Hvordan og hvorfor skal vi ta vare på gamle ting?

Arkeologi er studiet av gjenstander, redskaper, bein- og avfallsrester, men også graver, spor etter boliger, fangstsystemer og religiøse anlegg. Med dette som utgangspunkt ser vi blant annet på utvikling og variasjon i fortidige samfunn, men vi studerer også hva moderne ting kan fortelle om vårt eget samfunn. For en arkeolog kan en steinøks fortelle om daglivet for mennesker for 5000 år siden, ikke helt ulikt det din mobiltelefon kan fortelle om hvordan du bruker dagen din. Vi griper inn i store spørsmål om grunnlaget for samfunnsendring og variasjon, for eksempel oppkomsten av jordbruk, utviklinga av hierarkiske samfunn, påvirkningen av miljøendringer og etniske relasjoner.

Arkeologi er et svært variert og tverrfaglig studium, som bygger på både feltarbeid, naturvitenskaplige teknikker og metoder samt studium av mennesker, samfunn og naturomgivelser.

Feltarbeid:

Innhenting av ny data til faget krever feltarbeid, som innebærer både kulturminneregistrering og utgravning. Kulturminner oppdages gjennom nøye inspeksjon av jordoverflaten for å finne spor etter for eksempel gamle hus, graver, fangstgroper, ildsteder, boplasser fra steinbrukende tid, bergkunst, osv. For å finne spor som ikke er synlig på overflaten må det foretas grundig prøvestikking ned gjennom de øverste jord- og torvlag. Droner og høypresisjons-GPS brukes ofte som dokumentasjonsverktøy.

Utgravninger gjennomføres for å innhente mer detaljert informasjon om kulturminner. Gjenstandsfunn og anlegg (ildsted, hus osv.) dokumenteres med digital innmåling og fotografering. Jordprøver tatt til senere analysering i laboratoriet kan brukes for å finne spor etter gamle planterester (f.eks. spor etter korn fra bygg fra jordbruksaktiviteter), for å utvinne mikroskopiske pollenkorn som kan fortelle om lokal vegetasjon i fortiden, eller til kjemiske analyser som kan fortelle om varierende aktiviteter på en boplass.

På feltarbeid kan man lære mer enn bare arkeologi: man utvikler landskapsforståelse, kunnskap om lokalsamfunnet, og ofte om seg selv.

Forskning og undervisning:

Ved UiT ligger forsknings- og undervisningsfokuset på det arktiske området og Nordkalotten. Les mer om forskning og forskningsgrupper på fagsiden for arkeologi. Det legges her særlig stor vekt på den nordnorske/nordskandinaviske og den samiske fortida.

Studieprogresjon og valgemner:

I løpet av det første studieåret vil du tilegne deg grunnleggende kunnskaper og ferdigheter innenfor arkeologi. Det første studieåret består av seks obligatoriske emner på ti studiepoeng hver, der du får innføring i hva arkeologi er, hvilke metoder som brukes i faget, samt en oversikt over den kulturhistoriske utviklingen fra steinalderen, jernalder og fram til nyere historisk tid.

2. og 3. studieår har du to obligatoriske emner, ett innenfor arkeologisk forskningshistorie samt bacheloroppgave i arkeologi der du selv velger hvilket tema du vi fordype deg i. I tillegg kan du velge en rekke forskjellige arkeologiske valgemner.

Valgemnene gir deg mulighet for å sette sammen din egen kombinasjon av fordypning innen ulike tema i arkeologien. Hvilke valgemner du tar er avhengig av interessefeltet ditt og bør også velges ut ifra hvilke planer du har for videre studier eller arbeid.

Det som er unikt ved UiT er at du på bachelorstudiet kan velge mellom en rekke praktiske emner som lærer deg å registrere og grave ut arkeologiske spor. Du kan også velge å få mer kunnskap om hvordan vi behandler gjenstandene når vi kommer tilbake fra feltarbeid og få praksis ved Lofotr vikingmuseum. Innføring i laborativ arkeologi og jordkjemiske analyser samt bruk av 3D-teknologi er også emner som du kan velge.

Du kan også velge mellom flere yrkesrettede emner innen tema som GIS (Geografisk informasjonssystem), kulturminnevern og museum som vil gi deg innsikt i områder av faget som er viktige for mange arkeologers yrkeskarriere.

Det tilbys også valgemner som samtidsarkeologi og industriell arkeologi. Gjennom slike emner blir du ikke bare kjent med det som skjedde for lenge siden, men hvordan materielle spor etter mennesker også er en viktig del av vårt moderne samfunn.

I tillegg oppfordres det til å ta relevante emner fra andre fag, som f.eks. sosialantropologi, historie, kunsthistorie, religionsvitenskap, medie- og dokumentasjonsvitenskap eller geologi. Forhør deg nærmere med de faglige ansatte og studiekonsulenten.

Det er også mulig å dra på utveksling til ett av våre utenlandske læresteder i høstsemesteret på ditt 3. studieår (5. semester). Les mer om dette under «Utveksling.»

Semester 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng
1. semester (høst)
ARK-1014 Hva er arkeologi?
ARK-1019 Examen Facultatum - Arkeologivariant
2. semester (vår)
ARK-1012 Fra istidsjegere til jordbrukere
Sommer mellom 2. og 3. sem.
Evt- ARK-1020
Evt. ARK-1021
3. semester (høst)
Arkeologisk/fritt valgemne
Arkeologisk/fritt valgemne/praksisemne(r)
4. semester (vår)
Yrkesrettet/fritt valgemne
Yrkesrettet/fritt valgemne
Yrkesrettet valgemne/praksisemne(r)
5. semester (høst)
Arkeologisk/fritt valgemne
Utveksling
Arkeologisk/fritt valgemne
Utveksling
Arkeologisk/fritt valgemne/praksisemne(r)
Utveksling
6 semester (vår)
Yrkesrettet/fritt valgemne
Yrkesrettet/arkeologisk/fritt valgemne

I korte trekk gir studiet i arkeologi deg bred kunnskap om sentrale kulturhistoriske tema, problemstillinger og prosesser samt fagets metoder, teorier og teknikker.

Studiet gir grunnleggende kunnskap om fortida i hele Norden, men du vil lære mest om de nordlige områder av Skandinavia og tilstøtende deler av Finland og Russland. Den samiske fortida og arkeologi blir gitt et spesielt fokus. Gjennom praksisemnene lærer du deg hvordan innsamling av arkeologiske data gjennomføres, hvordan kulturminner registreres, hvordan utgraving gjennomføres og hva man jobber med på museum. Du kan også velge yrkesrettede emner som gir deg kunnskap som er særlig etterspurt på arbeidsmarkedet.

Du vil også lære om arkeologiens faghistorie og utvikling av de forskjellige teoretiske perspektivene som arkeologer har brukt som utgangspunkt for å fortolke fortiden, og hvordan endringer i disse perspektivene kan relateres til sosiale og politiske forhold i samtida.

 

Etter endt studium og oppnådd grad skal kandidatene ha følgende læringsutbytte:

Kunnskaper

Kandidaten:

  • har bred kunnskap om mangfoldet av arkeologiske temaer, teorier, problemstillinger, prosesser, metoder og teknikker.
  • har bred kunnskap om sentrale aspekter i den nordiske og spesielt den nord-skandinaviske arkeologiske kulturhistorie.
  • har bred innsikt i arkeologiens praktiske anvendelse innen museum og kulturminneforvaltning, herunder lovverk.
  • har kunnskap om arkeologiens faghistorie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet.
  • har bred kunnskap om, og forståelse av, prosessen fra problemstilling til ferdig akademisk tekst.
  • kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor arkeologien.

 

Ferdigheter

Kandidaten:

  • kan gjenkjenne og identifisere kulturminner i landskapet.
  • kan gjenkjenne typiske arkeologiske artefakter.
  • kan de elementære rutinene i minst ett utvalgt arkeologisk praksisfelt.
  • behersker relevante arkeologiske teoretiske og metodiske verktøy, teknikker og uttrykksformer.
  • kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og fremstille dette slik at det belyser en konkret arkeologisk problemstilling.
  • kan reflektere over egen faglig utøvelse innen arkeologien og justere denne under veiledning.
  • kan anvende arkeologisk kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid på praktiske og teoretiske problemstillinger og treffe begrunnede valg.

 

Generell kompetanse

Kandidaten:

  • har innsikt i relevante arkeologiske og yrkesetiske problemstillinger.
  • Kan planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekter som strekker seg over tid, alene og som deltaker i gruppe, og i tråd med etiske krav og retningslinjer.
  • Kan formidle sentralt arkeologisk fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer.
  • Kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn i arkeologi og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis.
  • Kjenner til nytenking og innovasjonsprosesser i arkeologisk teori, metode og praksis.

Generell studiekompetanse eller realkompetanse. Søknadsfristen er 1. mars for søkere med realkompetanse og 15. april for søkere med generell studiekompetanse.

Undervisningen består av forelesninger, seminarer, materialkurs, prosjektarbeid, ekskursjoner og praktiske øvelser, inklusiv laboratorieundervisning.

Forelesningene gir studentene grunnlag for forståelse av arkeologiens ulike tema og arbeidsfelt, samt innføring i teori og metode. På seminarer og gruppearbeid får studentene mulighet til å drøfte ulike spørsmål og legge frem oppgaver. Gjennom materialkurs og prosjektarbeid får studentene nærkontakt med originale arkeologiske gjenstander og lærer hvordan man kan datere og analysere det arkeologiske kildematerialet. Noen emner har også obligatoriske ekskursjoner som er viktige for å forstå kulturminner og deres kontekst.

Praksisemnene er stort sett tilrettelagt som intensivkurs, hvor studentene tilbringer mye tid sammen og jobber i grupper, noe som gir betydningsfull erfaring med faglig samarbeid og anledning til å bli godt kjent.

Undervisningsformene i de ulike emnene kan variere, og det er viktig å lese emnebeskrivelsene nøye.

Eksamen varierer mellom hjemmeeksamen, semesteroppgaver og mappevurdering, alt etter det enkelte emnets innhold og læringsmål. I mappevurderingene inngår en rekke ulike skriftlige oppgaver som varierer fra korte essays, logg-tekster og tekstanalyser til rapporter fra praktiske øvelser. De fleste emner har obligatoriske arbeidskrav, som må være avlagt og godkjent før endelig eksamen i emnet kan leveres.

Undervisning og eksamen foregår hovedsakelig på norsk eller et annet skandinavisk språk, enkelte valgemner gis på engelsk.

En del pensumlitteratur vil foreligge på engelsk.

I en stadig mer globalisert verden, er internasjonale erfaringer kjempeviktig! Et utvekslingsopphold i utlandet vil utvide din personlige og faglige horisont.

UiT gir deg mange muligheter til å ta deler av studiene dine som utvekslingsstudent ved et utenlandsk lærested. Studiet i arkeologi åpner for utenlandsopphold i femte semester.

 Du kan reise på utveksling til:

 

Instituttet er også partner i Nordplus-nettverket, som gir mulighet til å studere ved mange universiteter i Norden. Videre har UiT og HSL-fakultetet flere åpne avtaler med universiteter verden rundt.

Informasjon om søknadsprosessen, frister, stipendmuligheter osv. finner du på universitetets sider om utveksling. For nærmere informasjon om utveksling/utenlandsopphold, se fakultetets nettsider om internasjonalisering, eller kontakt internasjonal koordinator ved fakultetet.

Når det skal bygges en vei eller for eksempel et nytt industrianlegg på et område hvor det ligger en fredet boplass eller grav, blir det satt i gang en arkeologisk undersøkelse for å sikre at gjenstander og andre levninger blir dokumentert og bevart for ettertiden. Spor etter folk som har levd før oss er en sårbar og ikke-fornybar ressurs. Arkeologi er derfor et yrke som på denne måten også handler om miljøvern og det å ivareta landskapet og materielle spor av fortida for de som kommer etter oss. Mange arkeologer jobber derfor med å grave ut kulturminner som står i fare for å bli ødelagt av moderne inngrep. Etter en bachelorgrad i arkeologi vil du kunne jobbe som assistent på utgravinger og kulturminneregistrering i felt.

Arkeologer jobber ofte med vern og forvaltning av kulturminner, både for allmenheten og for framtidas samfunn, og mange jobber på museer, som er sentrale i fortolkningen og formidlingen av fortida til publikum.

Også i kulturnæringssektoren er kompetansen til arkeologer etterspurt. For eksempel i media, bibliotek, teater eller museer, der formidling av kunnskap står sentralt. Kunnskapsformidling er viktig også i nye og voksende bransjer slik som reiselivsnæringen, der kunnskap om vår fortid er en viktig del av opplevelsen som besøkende er ute etter.

Kunnskapen og ferdighetene du får på studiet kan brukes i en rekke ulike bransjer. Kompetanse innen databaser, GIS (Geografisk informasjonssystem), innmåling, lover og forskrifter knyttet til kulturminnevern og formidling er noe mange arbeidsgiver etterspør. Tidligere studenter på arkeologi ved UiT arbeider nå blant annet som kartverksmedarbeider i Tromsø kommune, arealplanlegger i Ingeniørservice, rådgiver i Fiskeridirektoratet, hos Statens vegvesen, i forlagsbransjen og hos Norsk institutt for kulturminneforskning for å nevne noen.

Les mer om arbeidsmulighetene i våre karriereintervju.

Med bachelorgrad i arkeologi kan du søke opptak til mastergrad i arkeologi. Vær oppmerksom på at det er krav om et karaktergjennomsnitt på C eller bedre på den arkeologifaglige fordypningen og et absolutt karakterkrav C på bacheloroppgaven for opptak til mastergraden. Se under opptakskrav på mastergradsprogrammet for mer informasjon.

Graden er også opptaksgrunnlag til fakultetets tverrfaglige masterprogrammer i Visual Cultural Studies, Peace and Conflict Transformation og Indigenous Studies.



Kontakt
Marie Nystuen Berger

Berger, Marie Nystuen


Førstekonsulent
Telefon: +4777646326 marie.n.berger@uit.no


Skip to main content