Om studien
RESTART er forankret i Tromsøundersøkelsen, og ønsker å finne en metode for å skape positive og varige endringer i folks liv.
Alle som deltar i prosjektet, vil få utdelt en treningsklokke som skal måle fysisk aktivitet i hverdagen. De vil også få råd og veiledning som skal hjelpe dem på veien til et sunnere liv. Ved hjelp av loddtrekning blir halvparten av deltakerne delt i grupper som skal
- trene utholdenhet og styrke to ganger i uken på KRAFT sportsenter i Tromsø
- få kostholdsveiledning fra ernæringseksperter
- få kokkehjelp til praktisk og sunn matlaging
- hjelp til å tenne en indre motivasjon for endring.
Det er tilfeldig hvem som trekkes til det aktive gruppetilbudet. Men for å kunne måle om slik gruppeaktivitet faktisk kan skape endring som varer, trenger vi å sammenlikne deltakerne som får dette tilbudet med de som deltar i en kontrollgruppe med et mer begrenset tilbud.
Prosjektet involverer fagpersoner fra UiT Norges arktiske universitet, Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN), Tromsø kommune, Høgskolen i Molde, Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Akershus universitetssykehus, universitetet i Umeå, Sverige og universitetet i Jyväskylä, Finland, samt LHL og Troms Turlag. Kliniske undersøkelser og tester gjennomføres på Forskningsposten på UNN og i UiT’s testlab. Trening gjennomføres på KRAFT treningssenter på UiT’s campus.
RESTART bygger en forstudie, der 16 deltakere fikk statistisk signifikant endret kondisjon (VO2max+8%), beinstyrke (+77kg), fettmasse (-2%) og midjemål (-4 cm) etter 6 måneder. RESTART-modellen skal testes i en RCT.
I alt 110 studiedeltakere i alderen 60-75 år, som er inaktive, har kroppsmasseindeks (BMI) høyere enn 28 og økt risiko for hjerte- og karsykdom rekrutteres fra Tromsøundersøkelsen og fordeles tilfeldig til en intervensjons- eller en kontrollgruppe. Helseutfall i de to studiegruppene sammenlignes med den generelle befolkningen i Tromsøundersøkelsen som referansegruppe.
RESTART Studiedesign
Intervensjons- og kontrollgruppen får begge oppdaterte råd og digitale strategier for å fremme sunne valg i form av Helsedirektoratets anbefalinger og en pulsklokke for kontinuerlig måling av fysisk aktivitet og energiforbruk.
Intervensjonsgruppen får i tillegg veiledet gruppetrening to ganger ukentlig, samt kostholds- og vaneendringsråd i mindre grupper. Intervensjonsgruppen overføres gradvis til trening i regi av kommunens Frisklivsentral og derfra ledes de over til selvvalgt trening og fysisk aktivitet. Gruppeaktiviteter støttes av skreddersydde nettbaserte verktøy for å styrke helsefremmende vaner.
Primært endepunkt er endring i kondisjon (aerob kapasitet, VO2max) etter to år. Sekundære endepunkter er endring i muskelstyrke i beina, midjeomkrets og objektivt målt moderat/intens fysisk aktivitet (MVPA). Deltakere følges opp med hensyn på bivirkninger/ skader og risikofaktorer for hjerte- og karsykdom. Vi vil bruke spørreskjema og intervju for å innhente informasjon om deltakeropplevelser, helserelatert kvalitet, mental helse, samt gjøre en helseøkonomisk evaluering.
Prosjektaktivitetene er inndelt i fire arbeidspakker (AP):
- Prosjektledelse (AP1)
- RCT-intervensjon og datainnsamling (AP2)
- Kommunikasjon og brukerinvolvering (AP3)
- Dataanalyse og vitenskapelig kommunikasjon (AP4)
Vi planlegger å rekruttere studiedeltakere fra 3. kvartal 2023 med studiestart 1. kvartal i 2024. Primært endepunkt måles i 2026 og utvikling av manualer og implementeringsverktøy for norske kommuner skjer i 2026-2027.
Betydning
På kort sikt kan RESTART forbedre deltakernes kondisjon, muskelstyrke og aktivitetsnivå, redusere fedme, og dermed redusere risikoen for hjerte- og karsykdom. På lengre sikt kan deltakerne opprettholde en sunnere livsstil fordi intervensjonen integreres i kommunale tjenester, koordineres med tilbud i frivillige organisasjoner og nettbaserte støtteverktøy. Dersom RESTART-modellen har effekt vil vi samarbeide med Tromsø kommune, LHL og øvrige partnere om utvikling av manualer for implementering, samt oppskalering nettbaserte støtteverktøy for helsefremmende vaner. RESTART kan bli en modell for forebygging av sykdom i kommuner og lokalsamfunn.