Bakgrunn
Tarmen og fordøyelseskanalens mikrobiologiske samfunn er en viktig medspiller i kroppens helse. I løpet av barndommen utvikles mikrobiomet parallelt med kroppens immune, metabolske og nevroendokrine utvikling, hvor forstyrrelser i utviklingen kan forårsake ulike sykdomstilstander.
Tarmens mikrobiologiske samfunn er et aktivt og raskt fremvoksende forskningsfelt, hvor det enda ikke er kartlagt hva som utgjør et normalt, friskt og sunt mikrobiom. Vi vet at fordøyelseskanalens byggesteiner påvirkes av livsstilsfaktorer, sosioøkonomisk status og helsehistorikk (eksempelvis antibiotikabruk og infeksjoner). Vi foreslår derfor at tarmens mikrobiom hos friske barn er betydelig ulikt det vi finner hos kronisk syke barn.
Den vanligste teknikken for å kartlegge det mikrobiologiske samfunnet i tarmen er DNA-sekvensering av avføringsprøver. For å forstå tarmmikrobiomets funksjon bedre, etterstreber moderne forskningsmetoder å identifisere avføringsmetabolomet, som vil si å påvise om bestemte molekyler finnes i avføringen. Nylige estimater antyder at tarmbakteriers avfallsprodukter utgjør så mye som 90% av avføringen, noe som gjenspeiler mikrobiell sammensetning og funksjon.
Kartlegging av tarmens mikrobiologiske samfunn hos friske barn og unge er viktig for fremtidige kliniske studier på tarmmikrobiomet. Norske barn og unge er en relativt sett homogen gruppe med hensyn på livstil og kulturelle faktorer (FHI public health report; Health Status in Norway 2018). I tillegg til geografisk variasjon, må forskning på kroppens tarmmikrobiom kontrollere for ytre faktorer som påvirker mikrobiomet. Dette kan eksempelvis være fødselsmetode, diet, bo- og oppvekstforhold (by eller bygd), søsken, dyrehold, medisinbruk, samt familiens sosioøkonomiske status. Dermed kan vi som forskere begrense forvekslende faktorer som forstyrrer videre statistiske analyser. Av denne grunn trenger vi å innhente detaljert informasjon om deltakere i tarmmikrobielle forskningsstudier. Innhentet avføringsprøver og deltakerinformasjon blir så analysert og anonymisert, videre blir forskningsresultater gjort tilgjengelig for andre forskere.