GeoPraksis hos NGU
NGU er Norges sentrale institusjon innenfor kunnskap om Norges berggrunn, løsmasser og
grunnvann, og samler inn data og kunnskap om Norges geologi og geologiske ressurser som gir uvurderlig innsikt i landets geologiske historie. Med sin ekspertise innenfor områder som mineralressurser og geologisk kartlegging, bidrar NGU til å fremme utvikling og forvaltning av Norges naturressurser.
NGU (Norges geologiske undersøkelse) er et norsk statlig forvaltningsorgan som har som formål å utforske og kartlegge geologiske ressurser i Norge. NGUs visjon er å tilgjengeliggjøre geologisk informasjon for allmennheten i Norge og å drive kartlegging på både land og til havs. Institusjonen arbeider for å samle inn, analysere og formidle geologisk informasjon til myndigheter, næringsliv og allmennheten.
NGU har flere hovedområder, blant annet kartlegging av berggrunnen og marin geologi, mineralressurser, geofysikk, geokjemi, og laboratorier for å bearbeide data. NGU arbeider også med å kartlegge geofarer og jordobservasjon, inkludert skred av ustabile fjellparti.
NGUs mål er å drive forskning og utvikling innen geologi, geofysikk og miljøvitenskap, samt å tilby geologisk informasjon og data til samfunnet. Institusjonen har en sentral rolle i å bidra til å forstå og forvalte Norges geologiske ressurser på en bærekraftig måte.
For å implementere sine mål og visjoner i det daglige virke, jobber NGU med å samle inn og analysere geologisk informasjon fra ulike kilder, inkludert feltarbeid, laboratorier og kartlegging av havbunnen. Institusjonen samarbeider også med ulike aktører i samfunnet, inkludert myndigheter, næringsliv og forskningsmiljøer, for å dele sin kunnskap og ekspertise. NGU har et sterkt fokus på å gjøre geologisk informasjon og data tilgjengelig og forståelig for allmennheten, blant annet gjennom kart og databaser.
Geologisk kompetanse er helt sentralt for NGU, fordi de har som mål å kartlegge og tilgjengeliggjøre informasjon om geologi og mineralressurser for samfunnet. For å kunne utføre denne oppgaven på en troverdig og nøyaktig måte, trenger NGU ansatte med spesialisert kunnskap om geologiske prosesser og systemer. Disse geologene kan analysere dataene som samles inn fra feltarbeid og laboratorietester og tolke hva disse dataene betyr for blant annet geologiske strukturer og mineralforekomster.
Samtidig er det også viktig å huske at det ikke bare er geologer som jobber hos NGU. Andre fagområder, som geomatikk og IT, spiller også en viktig rolle i å støtte opp under geologenes arbeid. Disse fagfolkene kan hjelpe med å utvikle databaser og digitale kart som gjør det lettere for samfunnet å få tilgang til geologisk informasjon og bruke denne informasjonen på en måte som er relevant for dem.
Kort sagt, geologisk kompetanse er avgjørende for at NGU skal kunne oppfylle sitt samfunnsoppdrag og levere på sine mål og visjoner. Det er denne kompetansen som gjør det mulig for organisasjonen å samle inn og tolke data om geologiske forhold og mineralressurser, og som gir de muligheten til å tilgjengeliggjøre denne informasjonen for allmennheten og samfunnet som helhet.
Første del av uke én jobbet vi med formidling av geologi. Da lagde vi korte videosnutter som skal ut på NGU's nye nettside når den tid kommer. I tillegg til dette, bidro vi til spalten "spør en geolog" samtidig som vi fikk en omfattende omvisning hos de fleste avdelingene på bygget. Mot slutten av uken startet vi med det som skal være hovedoppgaven vår disse tre ukene: Overføring av data fra nyere og eldre pdf-kart til databasen. Dette har vi jobbet med så langt også i uke to, før vi skal begynne på en oppgave som omhandler forkastninger.
Andre praksisuke hadde en meget fin start, da vi fikk bli med på storstilt dåp av NGU's nye forskningsfartøy "Geologen".
Den neste praksisuka (uke 17) skal vi fortsette med databaseopplegget, samt forkastningsoppgaven og videre formidling av geologi. Når det kommer til spalten «spør en geolog», kommer vår geologiske bakgrunn til nytte siden det ofte er spørsmål vi selv har vært borti. Denne oppgaven er både lærerik og givende da det utfordrer oss til å ta i bruk den tilegnede kunnskapen vi har lært gjennom studiet, til å formidle et svar.
I databasearbeidet brukes geologikompetansen i mindre grad, men bruken av ArcGis Pro kommer godt med. Mye terping og trykking bidrar til en bedre navigering samt en dypere forståelse av bruksområdene til programmet. Etter hvert blir vi sannsynligvis få en bedre oversikt over geologien i Norge, da vi jobber veldig tett på 1:50 000 kartbladene.