Marin sopp: en skattkiste fra havet

Fra fjæra hvor saltvannet slår mot steinene, til dyphavet med enormt trykk og komplett mørke, ligger det en undervurdert skattkiste av liv og biologisk mangfold som vi knapt har begynt å undersøke. Denne skattkista er marin sopp.

Simmen Karoliussen
Masterstudent Simmen Karoliussen på jakt etter sukkertare med marin sopp. Foto: Jan Fredrik Frantzen / UiT

I alle økosystemer som vi undersøker i det marine miljøet, fra dypt nede i havbunnen til de frie vannmassene og helt opp til strandsonene, finner vi sopp. Forskere har i dag beskrevet rundt 2000 arter av sopp i havet, men estimater viser at det kan være titusenvis av sopparter som vi enda ikke har begynt å studere.

Under havoverflaten finner vi altså et utrolig spennende samspill som sjelden får den oppmerksomheten det fortjener. Vi kjenner godt til sopp på land og at de er med på å bryte ned organisk materiale og lever i tett symbiose med planter og trær. Vi vet også at de kan fremkalle sykdom og død.

Likevel er det få som er klar over at det eksisterer sopp i havet, og enda færre av oss er klar over soppens viktige rolle i det marine økosystemet, og det potensialet de har til å hjelpe menneskeheten.

Simmen Karoliussen
Simmen Karoliussen har valgt seg kanskje verdens kuleste sted for å samle data til masteroppgaven sin. Under vann! Foto: Jan Fredrik Frantzen / UiT

Våpenkappløpet

Det pågår stadig et våpenkappløp mellom resistente bakterier og våre medisiner. Menneskene har kommet opp med nye antibiotika eller modifiserte versjoner av våre eksisterende medisiner i nesten hundre år, men det har ikke tatt lang tid før bakteriene har utviklet motstandsdyktighet mot dem.

For å holde følge i dette våpenkappløpet leter vi etter nye løsninger. Sopp er de beste produsentene av mangfoldige kjemiske stoffer i det marine miljøet. Noen av de kjemiske komponentene som er blitt funnet kan virke både bakteriedrepende og betennelsesdempende. De kan til og med hjelpe oss i kampen mot kreft. Videre har vi også sett at marin sopp blir påvirket av endringer i miljøet. Ved å overvåke det marine soppsamfunnet vil vi kunne indikere miljøstatusen i et område, alt fra forurensing til økte temperaturer.

Marin sopp har et stort potensial for menneskeheten. Vi må bare skaffe mer kunnskap om hvilke sopper vi har og hvordan vi kan bruke dem.

Viktig del av økosystemet

Det forskerne vet er at marine sopper spiller en rolle i populasjonssyklusene til blant annet små mikroskopiske kiselalger. Disse er kjent for sine oppblomstringer i for eksempel Barentshavet. Mange arter av kiselalger er vanskelig fordøyelig mat for dyreplankton, på grunn av det harde skallet som beskytter algen. De soppene som vi på norsk kaller algesopper infiserer kiselalgene, hvor de spiser innmaten og til slutt formerer seg. I denne reproduksjonen produserer soppen tusenvis av næringsrike sporer som er mat for dyreplankton i havet.

På denne måten, og i tillegg gjennom nedbryting av all slags dødt materiale i havet, gjør soppen karbonet tilgjengelig for andre organismer i det marine økosystemet.

Ingen sopp, ingen trøffel

Grisetang
Stigmidium ascophylli (små svarte prikker) på grisetang fra Holmbukta, Indre Ramfjordnes utenfor Tromsø. Foto: Ole Christian Hagestad

Selv om effekten av marin sopp på store tang- og tarearter er i dag dårlig kjent, så vet vi at grisetang er en alge som er helt avhengig av marin sopp! Uten en bitte liten sopp som heter Stigmidium ascophylli vokser grisetangen nesten ikke, den klarer ikke å reprodusere seg, og den tørker ut fortere ved lavvann.

I tillegg vokser heller ikke grisetangdukke, som ofte blir omtalt som trøffeltang, uten at denne soppen er til stede. De samme egenskapene er påvist hos en annen type sopp som lever i symbiose med sjøgress. Det er en klar indikasjon på at marin sopp er viktig for både grisetang og sjøgress!

Dette får spørsmålet om det er andre marine sopper som har et lignende samspill med andre arter til å poppe opp. For å finne svar på dette, kan du bli med en tur i fjæra og samle litt sukkertare.

Sukkertare er en av tareartene som flere bedrifter i Norge og Europa har begynt å se på med fremtidens mat og kultivering i tankene. Dette vekker et behov for å forstå samspillet mellom andre arter og sukkertaren. Derfor skal vi undersøke soppsamfunnet på sukkertaren.

Vi har hentet vill sukkertare ved lokalene til Studentenes undervannsklubb Tromsø (SUT), der prosjektet “Tarevokterne” har gjort et arbeid for å restaurere tareskogen (Tarevoktere) gjennom å redusere mengden kråkeboller. Vi har også hentet kultivert tare fra OceanFood og Akvaplan-Niva ved Kraknes i Tromsø.

Gjennom DNA-sekvensering av soppsamfunnet i tareprøvene vil vi få et godt innblikk i hvilke sopparter som vokser på og i sukkertaren, og om det er forskjell mellom den kultiverte og den ville taren.

Marbio – kjemi fra havet

Forskningsgruppa Marbio fokuserer på å utforske kjemiske sammensetninger fra ulike kilder, inkludert sopp fra havet, virvelløse dyr og bakterier, med mål om å oppdage nye og verdifulle kjemiske forbindelser. Marbio spiller også en sentral rolle i CANS – Senter for nye antibakterielle strategier ved UiT, som er en ledende aktør i den globale kampen mot antibiotikaresistens.


Kan det være at noen av disse kjemiske komponentene finnes i soppen på sukkertaren? Det vil tiden vise. Arbeidet med å finne ut hvilke sopper som befinner seg på sukkertaren gjør vi i forskningsgruppa Marbio på UiT. Her undersøker vi soppenes kjemiske komponenter, i tillegg til å analysere artsmangfoldet av marine sopper. Marbio har allerede funnet flere spennende kjemiske komponenter i marin sopp som er bakteriedrepende, betennelsesdempende, og som kan hjelpe oss i kampen mot kreft.

Marin sopp er virkelig en skattkiste! Når vi forstår den marine soppen kan vi bedre forstå samspillet i økosystemene i og ved havet, tidlig indikere endringer i klima og miljø, og ikke minst finne kjemiske komponenter som virkelig kan hjelpe menneskeheten. 


Vitenskapelige dypdykk

Amend, A., Burgaud, G., Cunliffe, M., Edgcomb, V. P., Ettinger, C. L., Gutiérrez, M., Heitman, J., Hom, E. F., Ianiri, G., & Jones, A. C. (2019). Fungi in the marine environment: Open questions and unsolved problems. MBio, 10(2), 10.1128/mbio. 01189-01118.

Garzoli, L., Poli, A., Prigione, V., Gnavi, G., & Varese, G. C. (2018). Peacock's tail with a fungal cocktail: first assessment of the mycobiota associated with the brown alga Padina pavonica. Fungal Ecology, 35, 87-97. https://doi.org/https://doi.org/10.1016/j.funeco.2018.05.005

Gladfelter, A. S., James, T. Y., & Amend, A. S. (2019). Marine fungi. Current Biology, 29(6), R191-R195.

Gonçalves, M. F., Esteves, A. C., & Alves, A. (2022). Marine fungi: Opportunities and challenges. Encyclopedia, 2(1), 559-577.

Hill, N., Pachon, J., & Bacon, C. (1996). Acremonium coenophialum‐mediated short‐and long‐term drought acclimation in tall fescue. Crop Science, 36(3), 665-672.

Jenssen, M., Rainsford, P., Juskewitz, E., Andersen, J. H., Hansen, E. H., Isaksson, J., Rämä, T., & Hansen, K. Ø. (2021). Lulworthinone, a new dimeric naphthopyrone from a marine fungus in the family Lulworthiaceae with antibacterial activity against clinical methicillin-resistant Staphylococcus aureus isolates. Frontiers in Microbiology, 12, 730740.

Kohlmeyer, J., & Kohlmeyer, E. (1972). Is Ascophyllum nodosum lichenized?

Mishra, S., Swain, B. B., & Mohapatra, P. K. (2021). Fungal endosymbionts in algae: Ecology and application. DARSHAN PUBLISHERS TAMIL NADU, INDIA, 92.

Norderhaug, K. M., Skjermo, J., Kolstad, K., Broch, O. J., Ergon, Å., Handå, A., Horn, S. J., Lock, E.-J., & Øverland, M. (2020). Mot en ny havnæring for tare?: Muligheter og utfordringer for dyrking av alger i Norge. Fisken og Havet.

Rämä, T., Nordén, J., Davey, M. L., Mathiassen, G. H., Spatafora, J. W., & Kauserud, H. (2014). Fungi ahoy! Diversity on marine wooden substrata in the high North. Fungal Ecology, 8, 46-58.

Portrettbilde av Rämä, Teppo
Rämä, Teppo teppo.rama@uit.no Førsteamanuensis, Marbio
Publisert: 09.11.23 10:39 Oppdatert: 20.12.23 12:34
Innlegget er en del av UiT sitt Forskerhjørne, hvor forskere ved UiT formidler sin egen forskning.
Forskerhjørnet Arktis Hav Helse og velferd
Vi anbefaler