Elektronikken på jorda blir slått ut av solstormer på sola

Klokka på mobilen vekker oss om morgenen. Vi slår på radioen og pusser tennene med den elektriske tannbørsten mens kaffetrakteren lager kaffe til oss. I dag tar vi elektrisiteten for gitt. At vi har både lys og varme er en selvfølge for de fleste av oss. At vi kan lage varm mat på komfyren, ringe våre venner, sjekke sosiale medier eller skeie ut med en flytur er også en del av livet.

– En kraftig eksplosjon på sola kan slå ut strømmen på store områder, sier forsker Magnar Gullikstad Johnsen.

Gullikstad Johnsen er forsker og observatorieleder ved Tromsø Geofysiske Observatorium, tidligere kjent som Nordlysobservatoriet.

Stor fare for solstormer fremover

Sola koker og bobler som en vulkan. Med ujevne mellomrom bryter eksplosjoner frem, det kalles solstorm. Det er disse solstormene som kan gjøre ugagn her på jorda.

– Når det kommer kraftige eksplosjoner, slynges det gass-skyer fra sola og ut i verdensrommet, såkalte korona masseutbrudd. Noen ganger treffer disse Jorda, sier Gullikstad Johnsen.

Eksplosjon på sola — Slik ser en solstorm ut Foto: NASA

Det kan påvirke satellitter, radio, TV, mobiler, GPS-systemer, flyplassradarer nødnettet, og strømmen kan bli borte.

Det er noen perioder som er verre enn andre.

– Sola har en 11-årssyklus der den veksler fra rolige til aktiv. Rundt den mest aktive perioden, solar maksimum, og årene etter får man mye aktivitet med mange solstormer, sier Gullikstad Johnsen.

Akkurat nå er vi på solar maximum, noe som betyr at det er større sjanse for oss å bli truffet av en solstorm.

Solstormer gir oss også nordlys. Og ekstra mye nordlys blir det nå mens vi er i solar maximum.

Forskere deler størrelsen på solstormene som treffer jorda i kategorier, og de kan til en viss grad forutse når neste kommer.

Når kommer neste solstorm?

– Vi har 30-årshendelser som treffer i gjennomsnitt hvert 30. år, sier Gullikstad Johnsen.

På samme måte har vi 100-årshendelser og 1000-årshendelser.

– En 30-årshendelse, vil blant annet kunne gi strømbrudd rundt byer eller i regioner, sier Gullikstad Johnsen.

Sist vi hadde en 30-årshendelse var i 2003, og den mørkla Malmø-området i Sverige.

Vi har enda ikke hatt en 100-årshendelse i nyere tid. En 100 års hendelse er mye mer kraftig enn en 30 års hendelse.

Magnar Gullikstad Johnsen på Arendalsuka — Magnar Gullikstad JohnsenFoto: Vanja Ulfses / UiT

– På en 100-årshendelse kan vi i verste fall få et strømbrudd som dekker større regioner, sier Gullikstad Johnsen.

Han understreker at det er svært vanskelig å forutsi hva konsekvensene av slike hendelser vil bli, siden den teknologiske utvilingen skjer så raskt og hendelsene opptrer såpass sjelden.

Sist en så store solstormer traff jorda var i 1859 og 1921.

– Samfunnet var svært teknologisk underutviklet den gang, sammenlignet med i dag. Så skadeomfanget etter disse hendelsene ble begrenset til telegrafnettene, sier Gullikstad Johnsen.

Telegrafstasjoner i hele verden ble rammet og flere begynte å brenne.

Den neste 100-årshendelsen kan komme når som helst, siden det skal være om lag 100 år mellom hver gang.

Det kan skje neste uke eller kanskje i neste solsyklus, det vet vi ikke. Det eneste vi vet med sikkerhet er at det kommer til å komme.

Med dagens teknologi vil vi bli hardere rammet enn de gjorde i 1859.

– Umiddelbart etter eksplosjonen vil man se effekten ved at mange radiokommunikasjonssystemer midlertidig slutter å virke, sier Gullikstad Johnsen.

Det vil si radiokommunikasjon, mobiler, GPS-systemer og flyplassradarer jammes av den kraftige strålingen fra eksplosjonen.

Noen timer etter blir jorda truffet av en protonskur. Jordas magnetfelt leder denne inn i polområdene og fører til en fullstendig blackout i radiosystemer.

– Strålingsdosene for astronauter i verdensrommet og folk som jobber ombord på fly i polare strøk vil øke kraftig, og elektronikk på satellitter vil skades, sier Gullikstad Johnsen.

Etter rundt to dager, vil den store gasskya som ble slynget ut fra sola, treffe jorda. Den kobler seg til jordas magnetfelt, og kraftig nordlys vil være synlig fra polområdene og langt sørover. Nordlyset er den synlige effekten av at svært store mengder energi tømmes inn i det nære verdensrommet og den øvre atmosfæren. Det er nå strømmen går.

I verste fall vil hele kontinenter mørklegges.

Likevel er Gullikstad Johnsen optimistisk for Norge sin del.

– Vi i Norge er ganske bra rustet for en slik hendelse. Våre transformatorer er laget sånn at de kobler seg ut før de tar skade, og da vil strømmen i verste fall være borte i bare 2 til 3 dager, sier Gullikstad Johansen.

Men ikke alle land er like godt forberedt for solstormer. Noen steder i USA har de regnet ut at strømmen vil være borte i 17 år, om en 100-årshendelse rammer.

En 1000 års hendelse er vanskelig å se for seg, selv for forskere.

– Rent hypotetisk, dette vil ha svært dramatiske konsekvenser for teknologien vi opererer i dag. Og vi ville kanskje ikke klare å oppfatte omfanget før den er over oss, sier Gullikstad Johnsen.

Romvær på dugnad

Sammen med sine kolleger følger Gullikstad Johnsen med på romværet fra Tromsø Geofysiske Observatorium. De analyserer data, og kan varsle spesielt interesserte når en solstorm er på vei mot jorda.

– Vi varsler både Forsvaret og Statnett når en solstorm er på vei mot jorda, sier Gullikstad Johnsen.

Den informasjonen er verdifull slik at de kan forberede seg på både forstyrrelser i kraftnettet, brudd i radiokommunikasjon og problemer med satellittsystemer.

I fjor var det to større hendelser, der den største slo ut en transformator i Midt-Norge.

Denne varslingen gjøres på frivillig basis fordi ingen andre gjør det.

I panelet på Arendalsuken deltok Odd Harald Hovland, stortingsrepresentant for AP. Han mener det er viktig at vi blir varslet om kraftig romvær er på vei mot jorda.

– Romværvarsling må bli satt i system. Kan vi få 10 timers varsel, så er det gull verd, sa Hovland.

Ordstyrer Nina Kristiansen fra forskning.no konfronterte Hovland med at romvær ikke var nevnt med et ord i totoalberedskapsmeldingen.

– Jeg tar til etteretning at det ikke er i meldingen, svarte Hovland.

Gullikstad Johnsen innrømmer at han er bekymret for situasjonen.

– Romvær er en del av det nasjonale risikobildet, men vi kan ikke holde på med dugnad i all evighet, sier Gullikstad Johnsen.

Hvis det blir sykdom på jobben, eller folk har ferie, blir ikke viktige instanser advart om en stor solstorm er på tur mot jorda.

– Vi har sendt et satsingsforslag til regjeringen der vi ønsker at regjeringen etablerer
romværvarsling med UiT, Statens Kartverk og Meteorologisk Institutt som leverandør, sier Gullikstad Johnsen.

Målet er å få romvær på statsbudsjettet i 2026.

– Vi kan ikke unngå solstormer, men vi kan forberede oss, og minimere skadene med romværvarsling, sier Gullikstad Johnsen.

Ulfsnes, Vanja Elisadatter vanja.e.ulfsnes@uit.no Senior kommunikasjonsrådgiver

Publisert: 12.08.25 19:30 Oppdatert: 03.12.25 11:36

Naturvitenskap Teknologi