Blåskjellene inntar Svalbard: Et bevis på klimaendringer

For dekan og professor Jørgen Berge startet det hele i august 2004, da han sammen med sin kollega Geir Johnsen fra NTNU gjorde et oppsiktsvekkende funn under et dykk ved Sagaskjæret i Isfjorden. De to forskerne oppdaget da de første levende blåskjellene på Svalbard siden vikingtiden.

– Det var en utrolig opplevelse å finne levende blåskjell her oppe. Vi visste at de hadde levd her i tidligere varme perioder, men dette var første gang vi fant dem levende i moderne tid, forteller Berge.

Les også: 7000 år gamle blåskjell gir klimasvar

Blåskjell nært — Blåskjellene har de siste årene spredd seg over store områder på Svalbard. Foto: Jørgen Berge / UiT

Siden den gang har blåskjellene gradvis etablert seg i stadig større antall, og i år kunne forskerne for første gang plukke nok blåskjell til å lage en blåskjellsuppe ombord på forskningsskipet Helmer Hanssen.

– Det er ganske spesielt å tenke på at vi nå har servert verdens første blåskjellsuppe laget av blåskjell fra Svalbard, sier Berge med et smil.

Les også: Kommer langveisfra

Nye funn i Magdalenefjorden

Under årets formidlingstokt, arrangert av UiT, ble det gjort nye funn av blåskjell i Magdalenefjorden – lengre nord enn noen gang tidligere. Blåskjellene ble oppdaget delvis nedgravd og skjult under fjell, godt beskyttet mot vinterens is.

– Dette er de nordligste levende blåskjellene som noen gang er rapportert på Svalbard, sier Berge og mener det er et tydelig bevis på hvor raskt klimaet endrer seg her i nord.

En nøkkelart i endring

Blåskjell spiller en viktig rolle i kystøkosystemer, der de fungerer som en nøkkelart. På fastlandet gir de mat til sjøstjerner, fugler, krabber og fisk, samtidig som de skaper skjul for små krepsdyr og unge fisk. Selv om blåskjellene på Svalbard ennå ikke har denne rollen, mener forskerne at det bare er et tidsspørsmål før de kan få en lignende betydning.

– Det er både spennende og trist å observere denne utviklingen. På den ene siden er det fascinerende å se hvordan arter tilpasser seg et varmere klima. På den andre siden ser vi hvordan de fortrenger arter som er bedre tilpasset et kaldere, arktisk miljø, sier Berge.

Et varsel om fremtiden

Funnene av blåskjell på Svalbard er en påminnelse om de dramatiske endringene som skjer i Arktis. Når Polhavet i løpet av få tiår forventes å bli isfritt om sommeren, vil slike endringer bli stadig mer synlige.

– Blåskjellene er bare ett eksempel på hvordan klimaendringene påvirker økosystemene her i nord. Det gir oss et glimt av hva som kan komme i fremtiden, avslutter Berge.

Blåskjell i en gryte — Muligens verdens første blåskjellsuppe tilberedt av blåskjell plukket på Svalbard? Foto: Jørgen Berge / UiT

Aarskog, Karine Nigar karine.n.aarskog@uit.no Seniorrådgiver kommunikasjon

Publisert: 20.06.25 14:19 Oppdatert: 20.06.25 14:33

Arktis Hav Klima