– Arktis krever skreddersydde løsninger

Havrettsforskere fra UiT Norges arktiske universitet og National University of Singapore tok opp utfordringer og muligheter i Arktis under FNs havkonferanse i Nice.

To kvinner står ved siden av hverandre om bord på et skip
Maria Madalena das Neves (t.v.) og Eva van der Marel under havtoppmøtet i Nice i forrige uke. Foto: Karine Nigar Aarskog / UiT
Portrettbilde av Aarskog, Karine Nigar
Aarskog, Karine Nigar karine.n.aarskog@uit.no Seniorrådgiver kommunikasjon
Publisert: 20.06.25 09:06 Oppdatert: 20.06.25 09:34
Arktis Framtidas stifinnere i Arktis Hav

– Arktis er en region som krever skreddersydde løsninger. Vi må finne en balanse mellom globale og lokale tilnærminger for å sikre en bærekraftig fremtid, sier førsteamanuensis Maria Madalena das Neves fra Norsk senter for havrett (NCLOS) ved UiT.

Sammen med sin kollega Eva van der Marel, også førsteamanuensis ved NCLOS, og seniorforsker Youna Lyons fra National University of Singapore, holdt das Neves i forrige uke foredrag om havrett under FNs havkonferanse i Nice. De tre juristene delte sine perspektiver på hvordan lovgivning, spesielt havretten, kan forme fremtiden for Arktis. De understreket også viktigheten av samarbeid mellom forskere, beslutningstakere og urfolk for å møte kommende utfordringer. 

En person står og snakker foran et publikum.
Maria Madalena das Neves holdt foredrag om bord på Statsraad Lehmkuhl. Foto: Else Welde / UiT

– Globale utfordringer som klimaendringer, ressursikkerhet og marin forurensning krever innovative løsninger. Samtidig må juridiske tilnærminger tilpasses regionale og nasjonale behov, spesielt i sårbare områder som Arktis, sier das Neves.

Havbunnsgruvedrift og urfolksrettigheter

De tre forskerne presenterte sine foredrag som en del av UiT Norges arktiske universitets sidearrangement, Arctic Future Pathfinders, med fokus på utfordringer og muligheter i det marine Arktis.

Les også: Kronprins Haakon i Nice: – Takk for engasjementet!

Das Neves startet med å diskutere utfordringene knyttet til havbunnsgruvedrift i Arktis. Hun mener at denne typen aktivitet kan true både det sårbare miljøet og rettighetene til urfolk i regionen.

– Havbunnsgruvedrift reiser komplekse spørsmål om hvordan vi balanserer økonomisk utvikling med miljøvern og respekt for urfolks rettigheter, sier das Neves.

Hun understreker også viktigheten av å anerkjenne forskjeller i politikk og lovgivning mellom arktiske stater som Norge, Grønland og USA.

Plastforurensning og juridiske løsninger

Eva van der Marel tok opp problemet med plastforurensning i Arktis, med særlig fokus på fiskeredskaper – som er en stor kilde til marin plastforurensning i regionen – og utfordringene knyttet til avfallshåndtering.

En person står foran et publikum.
Eva van der Marel under foredraget om bord på Statsraad Lehmkuhl. Foto: Else Welde / UiT

– Plastforurensning er ikke bare en miljøutfordring, men også en juridisk utfordring. Internasjonal lovgivning forplikter allerede stater til å forhindre, redusere og kontrollere plastforurensning av det marine miljøet, og vi ser økende globale og regionale initiativer for å håndtere spesifikke aspekter ved dette problemet. En fremtidig plastavtale vil imidlertid kunne bidra til å operasjonalisere disse forpliktelsene ytterligere og skifte fokus mot produksjon og forbruk, sier van der Marel.

Hun legger til at begrenset infrastruktur i Arktis gjør avfallshåndtering spesielt utfordrende, noe som øker behovet for en ansvarlig utvikling av skipsfart og reiseliv i regionen.

Geoengineering i Arktis

Youna Lyons diskuterte utsiktene for marine geoengineering-teknikker i Arktis i sin presentasjon, samt den samfunnsmessige kontroversen disse teknikkene vekker, slik det reflekteres i mediedekningen. Hun påpekte hull i forskningen knyttet til urfolk, styring og etikk sammenlignet med naturvitenskap.

Som svar på den ofte gjentatte påstanden om at det ikke finnes noe reguleringsregime for disse aktivitetene, ga hun en introduksjon til det juridiske og institusjonelle styringsrammeverket. Hun fremhevet den forsiktighetsbaserte og vitenskapsbaserte tilnærmingen under London-konvensjonen og dens protokoll, samt generelt Havrettskonvensjonen, som gir de sentrale forpliktelsene for stater med hensyn til forskning og gjennomføring av alle aktiviteter som relaterer seg til det marine miljøet.

Hun fremhevet også spenningene mellom hav- og klimaregioner og sentrale spørsmål som er under debatt.

Tre personer ved roret til seilskuta Statsraad Lehmkuhl
De to UiT-forskerne sammen med Youna Lyons (t.v.) ved roret til Statsraad Lehmkuhl. Foto: Catarina Santos / ACOPS
Aarskog, Karine Nigar karine.n.aarskog@uit.no Seniorrådgiver kommunikasjon
Publisert: 20.06.25 09:06 Oppdatert: 20.06.25 09:34
Arktis Framtidas stifinnere i Arktis Hav
Vi anbefaler