Ny medisin kan gi ny hverdag for diabetespasienter
Er du lei sprøytestikk? Forskere har gjort lovende funn og den nye insulin-medisinen er klar til å testes på mennesker i 2025.
Diabetes
Diabetes er en gruppe sykdommer som skyldes at kroppen ikke produserer nok insulin eller at insulinet virker for dårlig.
Når kroppen ikke produserer insulin eller når insulinet ikke virker godt nok, fører det til at cellene ikke tar opp nok næring og man får høyt blodsukker.
Kilde: Store Norske Leksikon
Det fins omtrent 425 millioner mennesker i verden med diabetes. Omtrent 75 millioner av disse må daglig tilføre kroppen insulin. Nå kan de snart slippe unna insulinsprøyter og pumper. Forskere har nemlig funnet en ny måte å tilføre kroppen insulin på.
Insulinet kan spises ved å ta en kapsel eller enda bedre, en sjokoladebit.
Inni disse finner vi bittesmå sølvpartikler som insulinet er festet til. Partiklene er så små at man ikke kan se dem i et vanlig mikroskop en gang.
– Denne måten å gi insulin på er mer presis, fordi den leverer insulinet direkte til leveren hvor det tas i bruk. Mens når man tar insulin med sprøyte så blir det spredd til hele kroppen hvor det kan gi uønskede bivirkninger, forklarer professor Peter McCourt ved UiT Norges arktiske universitet.
Han er en av forskerne bak studien.
Sammen med forskere fra Australia har han vært med på å utvikle den nye insulin-metoden. Forskningen ble nylig publisert i Nature Nanotechnology
Leveres til leveren
Det var forskere ved Universitet i Sydney som i samarbeid med UiT fant ut for mange år siden at man kunne levere medisiner via slike sølvpartikler til leveren. Så har metoden blitt videreutviklet i Australia.
Insulin
Insulin er kroppens blodsukkersenkende hormon og dannes i betacellene i bukspyttkjertelen.
Insulin senker blodsukkeret ved å sette i gang en rekke prosesser som flytter glukose fra blodet og over i celler.
Kilde: Store Norske Leksikon
Mange medisiner kan tas via munnen, men til nå har man vært avhengig av å injisere insulin inn i kroppen med sprøyte.
McCourt forklarer at problemet med insulin er at det brytes ned i magen og dermed ikke kommer dit det skal i kroppen. Dette har vært en stor utfordring for å utvikle en diabetesmedisin som kan tas via munnen.
Men forskerne har nå løst denne utfordringen.
– Vi har funnet en måtte å pakke inn de små sølvpartiklene på slik at insulinet er beskyttet fra å bli brutt ned av magesyre og fordøyelsesenzymer hele veien gjennom fordøyelsessystemet, helt til det kommer til sin destinasjon, nemlig leveren, sier McCourt som selv er lever-biolog.
Innpakningen brytes ned i leveren av enzymer som bare er aktive når blodsukkeret er høyt, da frigis insulinet fra de bittesmå sølvpartiklene.
– Dette betyr at når blodsukkeret er høyt skjer det en rask frigjøring av insulin, og enda viktigere, når blodsukkeret er lavt, frigjøres ikke insulin, sier Nicholas J. Hunt ved Universitet i Sydney. Sammen med Victoria Cogger ved samme universitet leder han prosjektet.
Han forklarer at dette er en mer praktisk og pasientvennlig metode for å håndtere diabetes fordi den i stor grad reduserer risikoen for at en lavt blodsukker-hendelse oppstår, såkalt hypoglykemi eller føling. Dette er fordi insulinet frigjøres på en mer kontrollert måte, i motsetning til injeksjoner hvor all insulinet frigjøres med ett sprøytestikk.
Færre bivirkninger
Den nye metoden er veldig lik sånn som insulinet fungerer hos friske mennesker. Bukspyttkjertelen produserer insulin som sendes direkte til leveren der insulinet tas opp i levercellene, og fører til at nivået av blodsukker holdes stabilt. I denne nye metoden sørger sølvpartiklene for at insulinet sendes til leveren der levercellene spiser insulinet og regulerer blodsukkeret hos diabetespasientene.
– Når man injiserer insulin under huden via sprøyte så går mye av insulinet til musklene og til mageområdet, noe som kan føre til opphopning av fett. Det kan også føre til hypoglykemi, noe som potensielt kan være farlig for folk med diabetes.
Med den nye metoden vil det være færre slike bivirkninger.
I tillegg trenger du ikke å stikke deg selv med en sprøyte og du kan ta medisinen du trenger på en litt mer diskré måte. Insulinet trenger heller ikke å stå i kjøleskap.
Testet på bavianer
Insulin-partiklene har blitt testet ut på nematoder, en slags små mark, og på mus og rotter. Og sist, men ikke minst, har medisinen nå blitt testet på bavianer i den nasjonale baviankolonien ved Western Sydney Universitet i Australia.
– Vi putter sølvpartiklene med insulinet inn i sukkerfri sjokolade og gir det til bavianene. De liker det, sier McCourt.
Han forteller at 20 bavianer har vært med i denne studien. Når de fikk medisinen, så ble blodsukkeret lavere.
– Disse bavianene lever et godt liv med et stort uteområde og har et godt forhold til dyrepasserne. De får en premie for å ta blodprøve, så de bare stikker ut armen med en gang, forteller McCourt.
Han understreker at dyrevelferden er veldig viktig.
Bavianene var normale, friske bavianer, men sølvpartiklene med insulin har også blitt testet på mus og rotter som faktisk har diabetes. Musene og rottene fikk ikke unormalt lavt blodsukker, såkalt hypoglykemi. Vekten til musene økte heller ikke. Så også her fungerte den nye metoden på samme måte som om de hadde fått insulin via sprøyte.
Det som gjenstår nå, er å teste sølvpartiklene med insulin på mennesker.
Klar for bruk om 2-3 år
– Vi starter med forsøk på mennesker i 2025. Såkalte kliniske forsøk i flere faser. Forsøkene følger strenge kvalitetskrav og prosedyrer, og skal gjøres i samarbeid med leger for at de skal være trygge for testpersonene. Først må vi teste at metoden er trygg for friske personer, og så kan vi teste det på personer med diabetes, sier McCourt.
Medisinen skal først testes på 20-80 friske personer.
Men aller først må de få sølvpartiklene med insulin opp til legemiddel-standard. Det er viktig at det for eksempel er like mye insulin i hver kapsel, slik at man vet eksakt hvor mye man tar. Det er mange ledd med kvalitetskontroll før man skal begynne å teste medisiner på mennesker.
– Etter at friske personer har testet sølvpartiklene, så vet vi at det er trygt for mennesker å ta det. Men det er veldig sannsynlig at det er trygt for mennesker, ettersom det var trygt for bavianene, sier forskeren.
De har nemlig veldig like gener som mennesker.
– Deretter kan vi teste det på pasienter med diabetes.
Forskerne håper at den nye medisinen kan være klar for bruk for alle om 2-3 år.
-
Fiskeri- og havbruksvitenskap - bachelor
Varighet: 3 År -
Fiskeri- og havbruksvitenskap - master
Varighet: 2 År -
Akvamedisin - master
Varighet: 5 År -
Bioteknologi - bachelor
Varighet: 3 År -
Arkeologi - master
Varighet: 2 År -
Geosciences - master
Varighet: 2 År -
Biology - master
Varighet: 2 År -
Physics - master
Varighet: 2 År -
Mathematical Sciences - master
Varighet: 2 År -
Biomedicine - master
Varighet: 2 År -
Molecular Sciences - master
Varighet: 2 År -
Biologi - bachelor
Varighet: 3 År -
Medisin profesjonsstudium
Varighet: 6 År -
Informatikk, datamaskinsystemer - bachelor
Varighet: 3 År -
Informatikk, sivilingeniør - master
Varighet: 5 År -
Geologi - bachelor
Varighet: 3 År -
Biomedisin - bachelor
Varighet: 3 År -
Kjemi - bachelor
Varighet: 3 År -
Matematikk - årsstudium
Varighet: 1 År -
Ergoterapi - bachelor
Varighet: 3 År -
Fysioterapi - bachelor
Varighet: 3 År -
Radiografi - bachelor
Varighet: 3 År -
Farmasi - bachelor
Varighet: 3 År -
Farmasi - master
Varighet: 2 År -
Romfysikk, sivilingeniør - master
Varighet: 5 År -
Klima og miljøovervåkning, sivilingeniør - master
Varighet: 5 År -
Bærekraftig teknologi, ingeniør - bachelor
Varighet: 3 År -
Odontologi - master
Varighet: 5 År -
Anvendt fysikk og matematikk, sivilingeniør - master
Varighet: 5 År -
Praktisk-pedagogisk utdanning for trinn 8-13 - årsstudium (deltid)
Varighet: 2 År -
Internasjonal beredskap - bachelor (samlingsbasert)
Varighet: 3 År -
Ernæring - bachelor
Varighet: 3 År -
Marine Biotechnology - master
Varighet: 2 År -
Ph.d.-program i naturvitenskap
Varighet: 3 År -
PhD Programme in Natural Science
Varighet: 3 År -
PhD Programme in Science
Varighet: 3 År -
Lektor i realfag trinn 8-13 - master
Varighet: 5 År -
Kunstig intelligens, sivilingeniør - master
Varighet: 5 År -
Matematiske realfag - bachelor
Varighet: 3 År -
Nautikk - bachelor
Varighet: 3 År -
Medisin profesjonsstudium - forskerlinje
Varighet: 7 År -
Havteknologi, ingeniør - bachelor (ordinær, y-vei)
Varighet: 3 År -
Informatikk, datafag - bachelor
Varighet: 3 År -
Computer Science - master
Varighet: 2 År -
Fornybar energi, sivilingeniør - master
Varighet: 5 År -
Public Health - master
Varighet: 2 År -
Nordisk - årsstudium
Varighet: 1 År -
Bioingeniørfag - bachelor
Varighet: 3 År -
Likestilling og kjønn - årsstudium
Varighet: 1 År -
Psykologi - bachelor
Varighet: 3 År