UiT skal delta på FNs klimatoppmøte

Sammen med et britisk og et amerikansk universitet skal UiT arrangere et pop-up universitet under det kommende klimatoppmøtet i Dubai. Målet er å tilby beslutningstakere, næringsliv og sivilsamfunn ny og relevant kunnskap om energiomstilling, hav og arktiske spørsmål.

Portrett
Jan-Gunnar Winther, prorektor forskning og utvikling Foto: Marius Fiskum
Portrettbilde av Rolland, Tomas
Rolland, Tomas tomas.rolland@uit.no Strategisk seniorrådgiver
Publisert: 17.11.23 09:50 Oppdatert: 17.11.23 11:08
Arktis Bærekraft Energi Hav Internasjonalt samarbeid Klima Om UiT

UiT har inngått et samarbeid med Michigan Technological University (MTU) i USA og University of Sussex (US) i Storbritannia. Begge disse universitetene jobber med EU-prosjekter tilknyttet Arktis, og målet er å jobbe aktivt for å spre relevant kunnskap på det kommende klimatoppmøtet (COP28) i Dubai, i De forente arabiske emirater.

– Sist UiT var tungt til stede var i Paris i 2015, hvor det store gjennombruddet skjedde for en ny avtale som har vært retningsgivende for internasjonal klimapolitikk. Nå har vi dårlig tid, de fleste land ligger bak skjema. Vi nærmer oss irreversible endringer i naturen, såkalte vippepunkter, og utviklingen i Arktis er dramatisk, sier Jan-Gunnar Winther, prorektor forskning og utvikling ved UiT Norges arktiske universitet.

Nettside

På nettsiden uit.no/cop28 finner du oversikt over program og deltakere.

Han peker på behovet for internasjonalt samarbeid.

– ­Ingen land kan løse dette alene. Utfordringene vi som verdenssamfunn står overfor er så krevende at vi må være gode på samarbeid, på alle nivåer, ikke minst på den globale arenaen, sier Winther.

Det er alltid knyttet stor spenning til forhandlingene. De årlige klimatoppmøtene er arenaen der det tas beslutninger som setter retningen for hva nasjonalstatene skal prioritere.

– Derfor prioriterer vi å være til stede, fordi vår kunnskap er relevant. Vi samarbeider med en rekke betydningsfulle aktører i Dubai, blant annet FN, Arktisk råd og Verdens økonomiske forum, sier Winther.

Viktig med deltakelse

Winther peker på at UiT hele tiden er til stede på en rekke internasjonale arenaer, og at deltakelsen på klimatoppmøtet er viktig. Akademias rolle med å bringe kunnskap til torgs (“science advice”) er svært viktig når klimapolitikk skal meisles ut.

– Med vår spisskompetanse innen blant annet energi, hav og Arktis er vi en svært ettertraktet bidragsyter i slike sammenhenger, sier Winther.

– ­Klimaendringene tiltar i styrke og kunnskapen om både konsekvenser, nødvendige tilpasninger og tiltakene som må til, ønsker vi å bidra med. Vi ønsker å gi råd til politikere om veien videre, sier Winther.

Gruppebilde
UiT deltar med flere unge forskere under det kommende klimatoppmøtet, blant annet (fra venstre) Larry Ibrahim Mohammed, stipendiat i komparative urfolksstudier ved Samfunnsvitenskapelig institutt, Nikolaos Gkikas, stipendiat ved Norsk senter for havrett og Claudia Cheng, stipendiat ved Institutt for samfunnsvitenskap. Foto: Berit Kristoffersen

Pop-up universitet

UiT har flere ganger tidligere deltatt med ulike forskere på klimatoppmøtene. Både med egne arrangementer og for å bidra i ulike paneler i samarbeid med andre universiteter og organisasjoner. Dette blir første gang UiT etablerer en egen paviljong.

Sammen skal de tre universitetene etablere paviljongen: «Just north and beyond: A pop up University».

– Delegater og observatører bruker mye av tiden på å delta i diskusjoner på faglige arrangementer og paneler. Der kan de lære om ulike konsekvenser og tiltak for å stoppe klimaendringene. Vi ønsker å være en kunnskapshub, der vi har vårt eget offisielle faglige program, samtidig som vi vil være et sted for faglig utveksling og tiltrekke oss alt fra beslutningstakere til studenter og forskere, sier Winther.

Ingen land kan løse dette alene.

Klimatoppmøtene tiltrekker seg et stort antall deltakere fra hele verden, og i løpet av to uker er målet å være med å spre kunnskap og legge til rette for samarbeid og debatt.

– UiT sin delegasjon til årets klimatoppmøte viser styrken og bredden vi har på energiomstilling, hav og Arktis. Vi holder for eksempel tematiske forelesninger, daglige paneldebatter, workshops og mini-kurs. Vi er også godt i gang med å invitere inn eksterne samarbeidspartnere for å bidra til programmet på paviljongen, sier Berit Kristoffersen.

Hun er førsteamanuensis ved Institutt for samfunnsvitenskap og er forsker ved det tverrfaglige Arctic Centre for Sustainable Energy (ARC) ved UiT.

– Det er få universiteter til stede på årets klimatoppmøte. Vi mener det er viktig å være representert, både for å bidra med fakta og kunnskap og for å være en arena for fri debatt, uten bindinger til industri eller andre interesser, sier

Energi, hav og Arktis

Det er mye som skal diskuteres på et slikt klimatoppmøte, og derfor er det delt inn i tematiske dager, frem mot sluttforhandlingene. Klimatoppmøtet går av stabelen 30. november og varer frem til 12. desember.

– Hvordan vi skal gå fra tradisjonelle fossilbasert energisystemer til et bærekraftig og fornybart energisystem er en utfordring som strekker seg fra det lokale til det globale. Programmet vårt reflekterer metoder, løsninger og erfaringer vi har fra våre tre universiteter, som kan bidra til å løse energiutfordringen på tvers av steder og nivåer, sier Kristoffersen.

Hun mener det er en lang vei å gå for å få folkelig aksept for de endringene som kreves og at det derfor er viktig at det jobbes med løsninger som kan stå seg over tid.  

– ­Hvordan samfunn og industri kan gjennomgå en rask og inkluderende omstilling finnes det ingen fasit på, men dette jobber vi målrettet med, og slik håper jeg at paviljongen under klimatoppmøtet kan være en liten plattform for kunnskapsbaserte løsninger for å nå målene i Paris-avtalen, sier Kristoffersen.

Rolland, Tomas tomas.rolland@uit.no Strategisk seniorrådgiver
Publisert: 17.11.23 09:50 Oppdatert: 17.11.23 11:08
Arktis Bærekraft Energi Hav Internasjonalt samarbeid Klima Om UiT
Vi anbefaler