Vil at jentene skal ta styringen
Nord-Norge trenger flere med realfag- og teknologikompetanse for å utvikle landsdelen, spesielt jenter. Derfor inviterte UiT 350 elever fra videregående skoler i Nord-Norge for å vise de unike mulighetene de kan få dersom de velger noe utradisjonelt.
UiT ønsker at flere jenter tar styringen over skip og fly, og flere jenter som velger utradisjonelle yrker. Onsdag 25. oktober fikk hele 350 videregående skoleelever delta på årets inspirasjonsdag, som har til hensikt å vise ungdom fra Nord-Norge de spennende karriereveiene som fins. Mens jentene fikk fordype seg i realfags- og teknologistudier, så fikk guttene høre mer om helsefag- og lærerutdanninger.
– Jenter er ofte redd for å gå inn i mannsdominerte yrker. Det er skummelt å være eneste jente.
– Jenter er ofte redd for å gå inn i mannsdominerte yrker. Det er skummelt å være eneste jente.Noen tenker kanskje at det har med hva man interesserer seg for å gjøre, men det har det ofte ikke, sier Tuva-Lise Dahl Markussen (16) fra Bardufoss videregående skole etter å ha besøkt UiT under inspirasjonsdagen.
Ønsker kjønnsbalanse
Inne på Skolelaboratoriet sitter Bettina Sørensen (16) og Ylva Dahl (16), begge elever ved Nordkjosbotn videregående skole, med oppskårne epler. De lager organiske batterier. Begge lar seg bli inspirert denne dagen.
– Det er veldig interessant å være med i dag. Det er jo spennende ting man kan gjøre innen realfag, selv om jeg ikke er så glad i matte, sier Betina Sørensen.
– Gutter velger nok oftere realfagene fordi de er mer praktiske. Jeg føler at jenter ikke er veldig praktiske. Men vi er nøye, kontrer Ylva Dahl.
Deres lærer på Nordkjosbotn videregående skole, Siri Arnesen, er glad de har tatt turen til UiT og Tromsø.
– Det er absolutt viktig med inspirasjon for elevene. For det er ikke slik at ungdom har kjennskap til alle yrkesmulighetene. Derfor er det så viktig at de får se og prøve ut forskjellige ting. Spesielt er det viktig at de lærer om utdanninger som gir muligheter for skikkelig lønn, slik at de kan forsørge seg selv og en familie. Elevene som er her i dag har valgt studiespesialiserende på videregående, og det må være en hensikt med å ta utdanning, sier hun og legger til:
– Dette er en mulighet for at man unngår at jentene velger tradisjonelt. Sammenlikner man lønna til en helsefagarbeider og en forsker, er det store lønnsforskjeller. Det bør være like mange jenter som har godt lønnede yrker som gutter. Dette er også relevant for lærere. Jeg ser det der jeg jobber. Det er stor forskjell på de som en bachelorgrad og de som har en mastergrad. På UiT tilbys det lektorutdanninger som gir en master. De med mastergrad har mye høyere lønn enn de med bachelorgrad. Jeg vil at jentene skal se at det faktisk er verdt noe å ta en master, sier Arnesen.
Vil ha flere kvinnelige piloter
Blant de som snakket med jentene på Inspirasjonsdagen var Alexandra Brandt, Specialized Operations Pilot på Andøya Space. Hun har nesten 26 tusen følgere på Instagram-kontoen sin «Flywithlexie». Hun bruker sosiale medier til å vise hvor fantastisk det er å være pilot. Under Inspirasjonsdagen fortalte hun at på de 400 flyvningene hun hadde gjort i fjor, var det kun 3 kvinnelige piloter.
– Jeg synes det virket spennende å fly. Jeg tror at grunnen til at så få jenter velger realfag og teknologi er at det er mer mannsdominert.
– Jeg synes det virket spennende å fly. Jeg tror at grunnen til at så få jenter velger realfag og teknologi er at det er mer mannsdominert. Tenker man på hvilke jobber som finnes, så er det flest menn i disse. Einstein var jo mann, sier Emily Konstanse Amundsen (16) fra Sjøvegan videregående skole om foredraget.
Linnea Kristensen (16) og Tuva-Lise Dahl Markussen (16) fra Bardufoss videregående likte godt inspirasjonsdagen. De var på kjemilaben for å ekstrahere fargestoffer fra grønnsaker.
– Det er veldig koselig å være på UiT i dag, og artig å kunne gjøre ting som man ikke gjøre på en vanlig skoledag, sier Linnea.
Og hvis jentene velger UiT og et utradisjonelt studievalg, blir det tatt godt imot. For UiT-studentene har selv startet JeNTe-fak, et studiemiljø for å inkludere og støtte kvinnelige og ikke-binære studenter ved UiT.
– JeNTe-fak vil styrke samholdet mellom jenter og ikke-binære. Dette er spesielt viktig når man kommer i en klasse med nesten bare gutter. Kanskje kan vi bidra til å gjøre studiehverdagen litt enklere når du som jente skal begynne på UiT, sier leder for JeNTe-fak, Sera Madeleine Elstad (22).
Rekruttere flere gutter til læreryrket
Det var 220 jenter og 130 gutter som deltok på Inspirasjonsdagen. Så selv om det var stort fokus på jentene, fikk også guttene et eget skreddersydd opplegg for å inspirere de til å velge utradisjonelt. Det trengs nemlig flere gutter inn i læreryrket og som helsearbeidere.
– UiT har to fakulteter som utdanner teknologer og realister, men bare 23 prosent av denne studentmassen er kvinner.
– UiT har to fakulteter som utdanner teknologer og realister, men bare 23 prosent av denne studentmassen er kvinner. Hvis vi skal øke mangfoldet blant ingeniører og naturvitere som skal lage løsninger for en mangfoldig befolkning, så er dager som Inspirasjonsdagen viktig for å vise mulighetene og minne ungdom på at de kan bli hva de vil, sier rekrutteringsansvarlig ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi, Tor Olav Berg.
Startet opp STEM arena
Inspirasjonsdagen er bare et av mange tiltak UiT har igangsatt for å rekruttere flere studenter. Dagen etter, torsdag 26. oktober, møttes skoler, næringsliv og studenter og ansatte på UiT for å finne ut hvordan man kan jobbe sammen for at flere skal velge realfag og teknologi. STEM arena på Nordnorsk Vitensenter var startskuddet for et bedre og mer systematisk samarbeid mellom alle som brenner for STEM-fagene (Science, Technology, Engineering og Mathematics), og som vil jobbe for å møte kompetansebehovet i Nord-Norge.
– 44 prosent av nordnorske bedrifter sier at de har behov for kompetanse innen ingeniør- og tekniske fag. Mangelen på folk og kompetanse er kritisk for konkurransekraften og for Nord-Norge sin evne til å omstille seg når det gjelder energi, klima, helse, kunstig intelligens og infrastruktur, for å nevne noe, sier Elin Glad, engasjert prosjektleder for STEM økosystem.
Parallelt med dette kompetansegapet, ser man en nedgang blant elevene sin motivasjon og interesse for realfagene, spesielt i overgangen fra barneskolen til ungdomsskolen. Og på videregående velger kun 17 % å gå videre med matte. 1 % velger fysikk. STEM arena er en møteplass der man kan finne samarbeidspunkter og bygge et nettverk som bidrar til å rekruttere flere til realfag og teknologi.
– Vi vet hva som virker for å motivere og trigge realfagsinteresse hos barn og unge: å møte rollemodeller, løse praktiske oppgaver, bryne seg på virkelighetsnære problemstillinger, se realfagene i kontekst, og få bedre kunnskap om mulighetene som finnes. Vi vet at vi må komme inn og møte de unge tidligere, og vi vet at dette arbeidet må ha et langsiktig perspektiv. Skal vi få et større mangfold innen realfag og teknologi, må vi også kvitte oss med stereotypiske holdninger knyttet til studie- og yrkesvalg, sier Elin Gla.
Få ungdom til å bli i Nord-Norge
Elin Glad fremhever at det finnes massevis av studier, jobber og muligheter i nord.
– Vi er et flott breddeuniversitet her, som har 13 studiesteder over hele Nord-Norge. UiT sine studier innen realfag og teknologi utdanner mennesker med den kunnskapen og de verktøyene de trenger for å være med på utviklinga som skjer i nord. Nordnorsk ungdom er stolte av landsdelens historie, natur og kultur, og mener at Nord-Norge er et godt sted å bo. Men likevel vurderer én av tre av de mellom 18 og 29 å flytte sørover de neste fem årene. Mange er, paradoksalt nok, usikre på utdannings- og karrieremulighetene i nord. Hva kan jeg studere? Hva kan jeg jobbe med? Her har vi en stor jobb å gjøre. Skal vi lykkes, må skoler og andre læringsarenaer, høyere utdanning, næringsliv, foreldre og myndigheter gjøre den sammen, avslutter hun.
Se flere bilder fra Inspirasjonsdagen nedenfor. Bruk pilene for å bla:
-
Fiskeri- og havbruksvitenskap - bachelor
Varighet: 3 År -
Fiskeri- og havbruksvitenskap - master
Varighet: 2 År -
Akvamedisin - master
Varighet: 5 År -
Bioteknologi - bachelor
Varighet: 3 År -
Master of Philosophy in Visual and Multimodal Anthropology
Varighet: 2 År -
Sosialantropologi - master
Varighet: 2 År -
Arkeologi - master
Varighet: 2 År -
Hørelæredidaktikk - master
Varighet: 2 År -
Praktisk-pedagogisk utdanning i musikk - årsstudium
Varighet: 1 År -
Peace and Conflict Transformation - master
Varighet: 2 År -
Indigenous Studies - master
Varighet: 2 År -
Computer Science - master
Varighet: 2 År -
Human Rights Policy and Practice - master
Varighet: 2 År -
Geosciences - master
Varighet: 2 År -
Biology - master
Varighet: 2 År -
Technology and Safety in the High North - master
Varighet: 2 År -
Physics - master
Varighet: 2 År -
Mathematical Sciences - master
Varighet: 2 År -
Biomedicine - master
Varighet: 2 År -
Public Health - master
Varighet: 2 År -
Molecular Sciences - master
Varighet: 2 År -
Law of the Sea - master
Varighet: 3 Semestre -
Biologi - bachelor
Varighet: 3 År -
Medisin profesjonsstudium
Varighet: 6 År -
Sosiologi - master
Varighet: 2 År -
Nordisk - årsstudium
Varighet: 1 År -
Strategisk ledelse og økonomi - erfaringsbasert master
Varighet: 5 Semestre -
Historie - årsstudium
Varighet: 1 År -
Engelsk - årsstudium
Varighet: 1 År -
Samfunnsplanlegging og kulturforståelse - bachelor
Varighet: 3 År -
Pedagogikk - bachelor
Varighet: 3 År -
Sosiologi - bachelor
Varighet: 3 År -
Arkeologi - bachelor
Varighet: 3 År -
Bioingeniørfag - bachelor
Varighet: 3 År -
Spansk - årsstudium
Varighet: 1 År -
Statsvitenskap - bachelor
Varighet: 3 År -
Spesialpedagogikk - master
Varighet: 2 År -
Pedagogikk - master
Varighet: 2 År -
Informatikk, datamaskinsystemer - bachelor
Varighet: 3 År -
Informatikk, sivilingeniør - master
Varighet: 5 År -
Allmenn litteraturvitenskap - årsstudium
Varighet: 1 År -
Likestilling og kjønn - årsstudium
Varighet: 1 År -
Geologi - bachelor
Varighet: 3 År -
Biomedisin - bachelor
Varighet: 3 År -
Samfunnsplanlegging og kulturforståelse - master
Varighet: 2 År -
Kjemi - bachelor
Varighet: 3 År -
Økonomi og administrasjon - bachelor
Varighet: 3 År -
Psykologi - bachelor
Varighet: 3 År -
Logopedi - master
Varighet: 4 År -
Samfunnssikkerhet og miljø - bachelor
Varighet: 3 År