Samisk film flommer ut i markedet

Aldri før har så mange samiske filmer blitt produsert. På årets internasjonale filmfestival i Tromsø (TIFF), ble hele ni nye film- og tv-prosjekter presentert for publikum, inkludert den kinoaktuelle filmen om Alta-saken, Ellos eatnu – La elva leve, regissert av Ole Giæver.

Veiviserne har gjort jobben

Ifølge medieforsker Stine Sand ved UiTs Institutt for reiseliv og nordlige studier, har samisk film noen veivisere som har stått på for samiske filmtalenter. Filmskaper Nils Gaup, mannen bak blant annet Veiviseren og Kautokeino-opprøret, har vært til inspirasjon for en ny generasjon samiske filmskapere.

– Et annet eksempel er Anne Lajla Utsi, direktør ved Internasjonalt samisk filminstitutt, ISFI. Hun har vært og er veldig viktig. Gjennom sitt arbeid i ISFI har hun arbeidet strategisk mot politisk nivå og sikret støtte og økte bevilgninger til produksjon av samisk film. Målrettet jobbing over flere år med dyktige fagfolk i spissen gir nå veldig synlige resultater, sier medieforskeren, som blant annet forsker på samisk film og tv-produksjon. Hun legger ikke skjul på at samiske filmer endelig får den oppmerksomheten de fortjener.

– Internasjonalt samisk filminstitutt har knyttet til seg viktige personligheter innen samisk film som regissørene Nils Gaup og Amanda Kernell, blant mange andre. Kernell hadde regien på den viktige filmen «Sameblod», den første samiske filmen med sørsamisk, kvinnelig regissør. Så har de nyere produksjonene som 7 Sámi stories (2015), et prosjekt i regi av ISFI som resulterte i syv kortfilmer laget av samiske filmskapere, også bidratt til dette, legger Sand til og slår fast at det er akkurat som om en propp har løsnet.

Hun mener man ser dette tydelig når de mange historiene som ikke tidligere har blitt fortalt etter hvert danner grunnlag for film og TV-serier.

Kvinne vinterjakke mørkt hår — VIKTIG: Det er en sterkt økende publikumsinteresse for samisk film, sier Sand. Foto: Tommy Skum Hansen/UiT

En samisk filmbølge

Samiske filmer som «Sameblod», «Ellos Eatnu – La elva leve» av Ola Giæver, «Unborn Biru» regissert av Inga Elin Marakatt som ble vist på Sundance-festivalen i USA og nå den aktuelle NRK-serien «Vi lover et helvete» som er regissert av Rebecca Wirkola Kjellmann, er alle deler av den samiske filmbølgen.

– Aller helst skal det være noe nytt og originalt, samtidig er det viktig å kjenne til det som skjer i samfunnet, der du skal lage film. Nå ser vi at de samiske filmskaperne når ut i verden og det har en klar sammenheng med et økt fokus på urfolk. Urfolks rettigheter etter internasjonale konvensjoner, deres stemmer og synlighet blir mer lagt merke til, sier professoren.

Hun holder nå på med et oversiktskapittel om samisk film og filmkultur, som skal bli en del av et større bokprosjekt om nordisk film, der filmforskere fra hele Europa bidrar.

Samisk film skal prioriteres

Det har skjedd mye innenfor samisk film de siste årene med hensyn til økonomisk støtte til filmproduksjon og med en langt sterkere politisk velvilje rundt tilskudd og styrking av institusjonene. Mye av dette er resultat av mange små drypp de siste årene, der talentutvikling og mer støtte til ISFI gjør det mulig å lage flere filmer som tar opp temaer fra samtiden og ting som skjer i egen kultur. Flere filmfestivaler har eget urfolksprogram, NRK Sápmi, NRK Drama og ISFI samarbeider blant annet om produksjonen av en ny samisk storsatsing innenfor tv-drama, og Sametinget er også på ballen med en redegjørelse om samisk film, forteller Sand.

Hun påpeker likevel at det er en utfordring at lovverk og støtteordninger ikke er koordinert mellom de forskjellige landene i Sápmi, og det er vanskelig å få en ordentlig oversikt over samisk film på tvers av landegrensene.

– Kulturministeren har tydelig signalisert at samisk film skal prioriteres. Vi ser nå en styrking av en rekke av de selskapene som produserer samisk film, produsenter og filmskapere, blant annet gjennom ISFI sitt samarbeid med Netflix og Disney. Lokalt er Dáiddadállu– kunstnerkollektivet i Kautokeino, hvor flere små filmselskap har tilhold sammen med forfattere, musikere og skuespillere, et eksempel på hvordan ulike kreative næringer drar nytte av hverandre og samarbeider på hverandres prosjekter. Talentutviklingen har gitt resultater i form av flere kompetente filmarbeidere.

Særlig har samiske kortfilmer gjort stor suksess – som eksempelvis «Koftepolitiet» som skal vises på NRK – og som nylig også fikk en pris i Kina. I tillegg har filmen fått hederlig omtale på festivaler i USA og Australia.

– Vi kan trygt slå fast at det er en sterkt økende publikumsinteresse for samisk film, sier Sand.

scene to personer filmprat — FILMSAMTALE: Her er Stine Sand i samtale med filmskaper Egil Pedersen etter visning av filmen Koftepolitiet i Alta i fjor. Foto: Magne Kveseth/UiT

Milepælene er det mange av, blant annet vil publikum snart få se den første samiske ungdomsspillefilmen, som skal spilles inn i Nesseby i Øst-Finnmark. Den har tittelen «Pappa er en dansk hulemann», og regissøren er Egil Pedersen, mannen bak kortfilmen «Koftepolitiet». Elle Sofe Sara, som tidligere har regissert flere kortfilmer, er nå i gang med sin første spillefilm, Arru, som vil bli den første samiske musikalen. Netflix har hyret artist og filmskaper Elle Márjá Eira til å lage film basert på boka Stjålet, av den samiske forfatteren Ann-Helén Laestadius. Dette er noen eksempler på hvordan flere samiske filmskapere nå tar steget fra kortfilm til spillefilm, forteller medieforskeren.

«Vi lover et helvete»

Når det gjelder den kinoaktuelle filmen om samisk oppvåkning knyttet til motstanden mot utbygging av Altaelva, «Ellos eatnu – La elva leve», mener medieforskeren at filmen er dagsaktuell fordi mye kan relateres til dagens konflikter rundt samiske rettigheter. Hun nevner blant annet motstand mot gruvedrift i Repparfjorden, og den såkalte Fosen-dommen, hvor Høyesterett enstemmig slo fast at staten har brutt folkeretten når de har gitt konsesjon til et vindkraftselskap i et område med reindrift. Konsesjonen ble kjent ugyldig fordi den krenker reindriftssamenes rett til kulturutøvelse.

– Filmen er sånn sett veldig aktuell, og selv om den viser en konflikt som skjedde for over 40 år siden, tror jeg publikum vil kunne relatere dette til det de leser og hører om i dag. Sånn sett har media og ikke minst film en viktig rolle, den lar oss leve oss inn i hvordan slike konflikter oppleves og hva det gjør med menneskene som står oppi dem.

Kampen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget kan ses i sammenheng med det reindriftssamene har kjempet for på Fosen-halvøya. Debatten om retten til land og vann pågår stadig og er fortsatt aktuell.

forelsket par film tv — KJÆRLIGHET OG KONFLIKT: Det er gjerne følelser som styrer de unge i deres hverdag - enten de kjører gravemaskin, studerer juss eller slakter rein. Foto: NRK

Når det gjelder den nye TV-serien «Vi lover et helvete», som nå vises på NRK, tror Sand at det er en serie som kommer til å slå an. Hun mener den treffer tidsånden og at den inneholder mange ingredienser som skal til: vanskelig kjærlighet på tvers av kulturell bakgrunn og en konflikt mellom industriutbygging og tradisjonell reindrift.

Stine Sand forteller at flere av de samiske filmene tar for seg kolonialisme og overgrep. I disse dager avslutter Sannhets- og forsoningskommisjonen sitt arbeid med å granske fornorskingspolitikken, dens konsekvenser og mulige forsoningstiltak.

– Når Sannhets- og forsoningskommisjonen til sommeren legger fram sin sluttrapport kan det tenkes at enda flere vinklinger dukker opp, sier hun.

Fakta: Stine Sand jobber som professor i medievitenskap ved UiT- Norges arktiske universitet, Institutt for reiseliv og nordlige studier. Hennes arbeider kan du lese her

Stines tips til samisk medieinnhold:

Film: Kinoaktuelle Ellos eatnu – La elva leve. Sapmifilm.com viser mange samiske filmer, anbefaler bla kortfilmene Koftepolitiet, Oh Maigon Girl, og Juoigangiehta. Veiviseren og Sameblod ligger også der.

Podcast: Tett på, Gozuid alde (podcast/tv på samisk med norske tekster, med Ella Marie Hætta Isaksen og Sajje Solbakk), Samenes historie (NRK)

TV: Vi lover et helvete, Agnete jienáda/Agnete bruker stemmen, Reinlykke (NRK).

Dokumentar: Historjá – Broderi fra Sápmi, RAHČAN - Ellas opprør, Familiebildet, Min mors hemmelighet.

Bøker: Herrene sendte oss hit av Elin Anna Labba, Stjålet av Ann-Helén Laestadius

Musikk: ISÁK, Niko Valkeapää, Emil Karlsen, Lávre, Duolva duottar, Marja Mortensson, Snoweye/Elle Márjá Eira

Publisert: 02.02.23 10:00 Oppdatert: 02.02.23 11:19

Arktis Historie Kunst og kultur Urfolk Alta