– Landskapet er ulikt, men tilknytningen til naturen er lik

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen er over to år gammel, og kan ha innhold som er utdatert.

Urfolk har ofte en unik lokalkunnskap som har blitt tilegnet gjennom generasjoner, ved å tilbringe mye tid i de samme områdene år etter år. I Sápmi har reindriftssamer flyttet fra vinterbeite til sommerbeite gjennom generasjoner i hundrevis av år, og kjenner dermed disse områdene svært godt. De kan derfor være en ressurs når beslutninger om naturområder skal tas. Likevel er det ikke alltid man lytter til de med mest områdekunnskap.

– De som tar beslutninger sitter ofte bak en dataskjerm, og reiser ikke en gang ut for å se området de tar en beslutning om, sier Jade Kennedy fra Wollongong University.

Han tilhører Australias urfolk aboriginerne og er en av forskerne som er med i prosjektet Indigenous knowledge systems, planning end environmental decision making (INDKNOW) ved UiT, et samarbeidsprosjekt mellom forskere i Australia, Papua Ny-Guinea, Sverige og Norge om urfolkskunnskap og beslutningstaking.

– Fra et urfolksperspektiv, kan du aldri ta en beslutning uten å være til stede i landskapet du skal ta en beslutning om, sier Kennedy.

Aboriginerne mener nemlig at all kunnskap kommer fra naturen. Og de har en dyp filosofi om å ta vare på alt levende.

Nyttig kunnskapsdeling

– Konteksten er forskjellig, historien er forskjellig. Men vi drar likevel stor nytte av en slik kunnskapsdeling, sier Else Grete Broderstad, professor ved Senter for samiske studier ved UiT.

Hun leder prosjektet om urfolkskunnskap.

– Det er veldig interessant å lære om hvordan urfolkskunnskap bedre kan tas hensyn til av myndigheter på ulike nivå, sier hun.

Hun forklarer at de håper at prosjektet kan bidra til bedre synliggjøring og nyttiggjøring av urfolkskunnskap når man skal ta beslutninger som også angår urfolk.

– Jeg tror vi har mye å lære av hvordan de gjør det i Australia. I lovverk, regulering og institusjoner, sier Broderstad.

Lena Gross er postdoktor i det internasjonale urfolksprosjektet.

– Vi må forklare bakgrunnen til forskningen vår bedre når vi samarbeider internasjonalt. Da blir vi selv mere tydelig. For eksempel om velferdsstaten, hvordan det er i Norge, og hvordan det er for minoriteter her. Jeg forstår også mer om våre caser i Sápmi, når jeg må forklare til noen som kommer fra en helt annen kontekst, sier Gross.

forskere foran Ardna — Forskerne bak prosjektet INDKNOW: Lena Gross, Jade Kennedy, Jens Toft, Catherine Howlett og Else Grete Broderstad ved Árdna, det samiske kulturhuset på UiT. Foto: Oddleif Larsen

Besøker UiT for tiende gang

Catherine Howlett er en av professorene fra Australia som bidrar inn i prosjektet.

– Prosjektet vårt om inkludering av urfolkskunnskap i beslutningstaking, handler også om kunnskapsdeling.

Howlett besøker selv UiT for tiende gang, men denne gangen har hun med seg kollega Jade Kennedy.

– At Jade er med hit bidrar til at jeg ser den samiske kulturen gjennom Jade sine perspektiver.

Hun forklarer at hun som en forsker med ståsted i majoritetskulturen, aldri ville kunne framstille Australias urfolkskulturer på den måten Jade kan gjøre det.

– Besøket har vært en rik deling, med dype samtaler. Kultur og kunnskap har blitt delt. Jeg håper det blir sett på som en gave, sier Howlett.

JadeKennedy-CatherineHowlett (1).jpg — Catherine Howlett, professor ved Southern Cross University, Gnibi College of Indigenous Australian Peoples, besøker UiT for tiende gang. Denne gang sammen med kollega Jade Kennedy ved Wollongong University. Foto: Oddleif Larsen

Forbinder urfolk

Jade Kennedy sier at forholdet til naturen eller landet som han kaller det, er likt.

– Samene har i likhet med oss et sterkt forhold til historier som finnes i familier. Kulturen er knyttet til dette, og skaper en kulturell forståelse av hvem vi er.

Han forklarer at selv om historien og konteksten er forskjellig, så er det mange ting vi har tilfelles.

– Jeg ser også likheter i fremvisningen av kulturen. Samene viser sin kultur gjennom klær og farger, noe som forener dem som gruppe. Vi bruker også farger som en form for identitet, sier han.

Han forklarer at urfolk er forskjellige, men de kan ha mye felles i måten de viser kulturen sin på.

– Det har betydd mye å komme til Norge, og spesielt til Nord-Norge. Jeg er fra sørkysten av Australia, så det er virkelig på den andre siden av verden.

På det personlige plan har det hatt en dypere betydning.

– De kulturelle skjæringspunktene er forskjellige, men like. Landskapet er annerledes, men forholdet til landskapet kan være likt. Det forbinder oss som urfolk, sier Kennedy.

Historisk dom

Kennedy sier at det er viktig for urfolk å bruke sin stemme når det er nødvendig. Han viser til eksemplet han har lært om i Norge om reindriftsamer som kjemper mot vindmøller i tradisjonelle reindriftsområder.

Reineiere gikk til sak fordi de har blitt fratatt sentrale vinterbeiteområder.

Høyesterett besluttet at vindkraftutbyggingen på Storheia og Roan i Trøndelag var i strid med urfolks rettigheter. Det var en enstemmig beslutning. Avgjørende for vedtaket var hensynet til kulturvernet i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter. Høyesterett konkluderte med at «konsesjonsvedtaket strider mot reineiernes rettigheter etter konvensjonsbestemmelsen». Vindkraftutbyggingen ødela dermed samers muligheter for å ha reindrift i områdene.

Dette var en særdeles viktig og historisk dom for reindriften i Fosen, som har stått i dette i mange år. Broderstad forteller at et viktig tema i diskusjonen med de australske gjestene var det pågående menneskerettighetsbruddet i Fosen saken.

Bludd, Ellen Kathrine ellen.kathrine.bludd@uit.no Kommunikasjonsrådgiver

Publisert: 27.10.22 12:45 Oppdatert: 27.10.22 13:04

Samfunn og demokrati Urfolk